Selskaper med store dominerende eiere unngår helst å bli børsnotert. Selskaper med mange eiere eller institusjonelle eiere er mest tilbøyelige til å gå på børs.
Børsnotering gjør det lettere å skaffe tilgang til friske penger. (Foto: Nina Strand)
I næringslivet er det vanlig å organisere bedrifter som aksjeselskaper. Bare i Norge finnes det mer enn 100 000 aksjeselskaper.
Noen av disse selskapene velger å la seg notere på en børs for at det skal bli enklere å kjøpe og selge aksjene (eierandelene) i selskapet.
Ved utgangen av 2009 var det 208 aksjeselskaper notert ved Oslo Børs.
Morten Josefsen har i sitt doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI blant annet vært opptatt av å finne frem til kjennetegn ved selskapene som velger å la seg notere ved Oslo Børs.
Valgets kvaler
Selskaper som noterer aksjene sine på børsen, bidrar til å gjøre det enklere å kjøpe og selge aksjer i selskapet.
– En børsnotering kan gjøre det lettere for selskapet å skaffe penger til å finansiere nye prosjekter, fremholder Josefsen.
– I tillegg vil det være enklere å bruke selskapets egne aksjer som betaling for å kjøpe seg inn i andre selskaper.
Men, en børsnotering har også en kostnadsside. Selskapet må engasjere høyt gasjerte rådgivere (meglerhus, forretningsadvokater og lignende) for å bistå med børsintroduksjonen.
En børsnotering innebærer også at selskapet må overholde strengere krav fra myndigheter og fra børsen til for eksempel regnskapsrapportering.
Når et selskap børsnoteres, medfører det ofte at selskapet får inn flere eiere. De gamle eierne må dele kontrollen over selskapet med de nye eierne.
– Selskapet vil da avveie fordelene med en børsnotering opp mot de kostnader som dette medfører, sier Josefsen.
Attraktivt laboratorium
Morten G. Josefsen har gjennomført doktorgradsstudie i finans ved BI. (Foto: Audun Farbrot)
For finansforskere er Norge et svært attraktivt laboratorium. Her er det mulig å få tak i detaljert informasjon om alle landets aksjeselskaper.
Josefsen har innhentet informasjon om eierskap i alle nye selskaper som ble notert på Oslo Børs fra år 2000 til 2008 (børsintroduksjoner). Han har valgt å utelate selskaper skilt ut fra eksisterende selskaper (spin-offs) og datterselskaper av utenlandske aksjeselskaper.
Josefsens studie omfatter til sammen 120 uavhengige selskaper som ble notert på Oslo Børs i den undersøkte tidsperioden.
Han har sammenlignet disse selskapene med data om eierskap for alle de rundt 100 000 selskapene som ikke har gått på børs.
Annonse
Hvem går på børs?
Josefsen finner i sin studie at det er to hovedtyper av selskaper som velger å la seg børsnotere.
Selskaper med mange eiere.
Selskaper som domineres av institusjonelle eiere.
– Det kan virke som om institusjonelle eiere bidrar til å fremskynde børsnotering. Også selskaper med mange eiere ser ut til å se fordelene ved en børsnotering, fremholder Josefsen.
Selskaper som har store dominerende eiere, er minst tilbøyelige til å søke seg til børsen.
– Det kan tyde på at de ikke ønsker å gi slipp på den kontrollen de har over selskapet, sier han.
Referanse:
Morten Josefsen disputerte 15.august 2011 for doktorgraden ved Handelshøyskolen BI med avhandlingen : Three essays on corporate control.
