Vi tenker gjerne på stavkirkene som urnorske. 

Men går vi noen århundrer tilbake, var vi ikke alene om dem.

Ikke hadde vi de største heller.  Trolig har ingen stavkirke på norsk jord vært større enn domkirkene i Island.

– Nei, det tror jeg ikke, for de islandske var så enorme, sier Linn Borgen. 

Hun er kunsthistoriker og stavkirkeforsker i Fortidsminneforeningen.

Men vi har jo fortsatt noen imponerende stavkirker her til lands. Den som har størst volum er Heddal stavkirke.

Den ville nok ha sett liten ut ved siden av noen av de islandske domkirkene.

Største trebygning i Norden i sin tid

– Tidlig i middelalderen var det trekirker i de norske byene også. Dem var det nok god størrelse på. Men katedralen i Skálholt sies å ha vært den største trebygningen i Norden i sin tid.

Mens Heddal stavkirke i dag får æren av å være størst blant stavkirkene som har overlevd, med et spir som rager 29 meter i været og en lengde på 25 meter, er det ikke nærheten av den enorme stavkirke-katedralen på Sør-Island. Den skal ha vært 60 meter lang. Den ble trolig oppført rundt år 1155. 

Domkirken på Hólar nord i Island var noe mindre, men likevel om lag 50 meter lang, eller dobbelt så lang som Heddal stavkirke.

Men inspirasjonen fikk de sannsynligvis fra våre trakter.

«Det kan regnes som sikkert at de islandske domkirkene langt på vei var bygd med de andre vestnordiske domkirker som forbilde».

Dette skriver den islandske arkitekten Hjörleifur Stefánsson i en bok om kirker og kirkekunst, utgitt i 1997.

En viktig ting skilte likevel de islandske domkirkene fra de kjente norske domkirkene i denne perioden: Mens de norske var bygget i stein, bygget islendingene domkirkene sine i tre. 

Og det fører til flere spørsmål. For hvor fikk de trærne fra? 

Flere generasjoner med domkirker

Ikke hadde islendingene trær å bygge av selv. Og det trengte de. 

– Det var hundrevis av små stavkirker rundt om i Island, forteller Øystein Ekroll. Han er arkeolog og førsteamanuensis ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider – Nasjonalt kompetansesenter for verneverdige bygninger i stein (NKS).

I dag er det ingen islandske stavkirker igjen. Det er kun arkeologiske funn som har ført til oppdagelsene rundt de enorme trekatedralene. En arkeologisk utgravning på Skálholt på 1950-tallet avslørte sporene av den gedigne 60 meter lange stavkirken.

På dette gamle bispesetet ble det også funnet rester etter flere generasjoner domkirker som var bygget på samme plass. 

Til alt hell hadde ikke området blitt bebygget etter at bispesetet her ble lagt ned rundt år 1800. Dermed var det fortsatt klare spor etter de gamle domkirkene.

Brukte norsk tømmer til de islandske kirkene

Men hvordan kan det ha seg at de ikke bygget kirkene i stein?

– Det kan virke overraskende at de bygget i tre, sier Ekroll.

Islendingene hadde en del bjørk, men ingen rettstammet furu, som er byggematerialet i stavkirkene.

Delvis har islendingene brukt rekved, altså tømmer som har kommet havveien. Resten har de hentet i Norge – omtrent 1.000 kilometer over havet.

Det skulle mye tømmer til, konstaterer Ekroll.

– Det var en enorm eksport av tømmer fra Norge til Island – i et omfang vi aldri kan forestille oss, sier Jon Vidar Sigurdsson. Han er professor i historie og islandsk litteratur ved Kulturhistorisk museum.

Hvorfor brukte ikke islendingene stein?

Men det finnes en forklaring på hvorfor de gjorde det slik.

– Det er veldig dårlig med byggestein i Island. De har ikke kalk heller, forklarer Ekroll.

Kalk ble brukt som bindemiddel i mørtel.

– Da måtte man i så fall ha importert all kalken til mørtelen fra Norge i tillegg. Logistikken her tilsier helt klart at treverk var det greieste, sier Ekroll.

– Kunne de brukt stein ville de gjort det, understreker Sigurdsson.

Han tror ikke det finnes annet enn rent praktiske årsaker til bruken av tre.

Kirken krevde altere av stein

– Det ble sikkert undersøkt. Alle de store domkirkene ellers i Europa ble bygget av stein.

Mangelen på egnet stein bevises i altertavlene. Kirkens lover sa at alle altertavler skulle være bygget i stein, sier han.

– Men det finnes knapt noen altere av stein i islandske kirker. 

I stedet kunne man legge altersteiner på altrene av tre, og så fikk det duge. 

Ble kirkene til som byggesett i Norge?

Transporten av kirke-tømmeret er svært lite omtalt i de skriftlige kildene som finnes, forteller Sigurdsson.

Et stort spørsmål er om hele tømmerstokker ble eksportert, eller om de ble hogget til i Norge først, og så satt sammen i Island.

Trolig var det siste ofte tilfelle, sier Ekroll.

– Ved å hogge materialene ferdig på forhånd i Norge, sparte man enormt med vekt og volum, sier Ekroll.

Om kirkene var prefabrikert i Norge, kan det virke rart at de skiller seg såpass mye fra de fleste av de kjente norske stavkirkene konstruksjonsmessig. 

Stavkirkene som er mest kjent i dag har hevet midtrom, med stolper midt i kirkerommet som bidrar til å stive av bygningen. Slik var det ikke i domkirkene i Island. De hadde de avstivende stolpene som del av veggkonstruksjonen.

To tradisjoner innen stavkirke-konstruksjoner

Samtidig er det også forskjeller på de norske stavkirkene. På Mørekysten fins det tre stavkirker igjen, og disse er annerledes enn de «klassiske» norske stavkirkene med hevet midtrom.

Faktisk har de en del til felles med de to domkirkene i Island, ifølge forsker Kjartan Hauglid ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). 

Hauglid har skrevet et kapittel i boken om Rødven stavkirke på Mørekysten.

Den såkalte Møretypen har vært en vanlig stavkirketype både langs Norges kyst men også i Island, mener Hauglid. 

– Hvis vi sammenligner med stavkirkene med hevet midtrom tenker jeg at det er to helt ulike tradisjoner, sier Hauglid.

Forsøkte å spare plass?

– Denne konstruksjonstypen finner du også i naust og i jernalderens langhus. Disse har sjelden indre avstivning, men de hadde utvendige skorder, eller skråstøtter, sier Hauglid.

Også Øystein Ekroll tror islendingene forsøkte å spare plass i katedralene sine. 

– Jeg pleier å tenke på det som trearkitekturens Nidarosdom. Du har utvendige støttepillarer som tar trykket fra taket og får frigjort det indre rommet, sier Ekroll.

Han tror også at vær og vind har bidratt til valget av konstruksjon.

– Disse stavkirkene er lavere enn dem med forhøyet midtrom. Der får vinden mye bedre tak. Jeg tror stavkirkene langs kysten og i Island var lavere på grunn av klima og vær, sier Ekroll. 

At norske hender var involvert i byggingen av kirken i Skálholt er i hvert fall ganske sikkert. Biskopssagaen Hungrvaka forteller at kirken hadde en byggeansvarlig fra Norge. To håndverkere var også med, forteller Borgen.  

Referanser: 

Lilja Arnadottir og Ketil Kiran (red.). Kirkja og kirkjuskruð: kirker og kirkekunst på Island og i Norge i middelalderen. Norsk Institutt for kulturminneforskning og Islands Nasjonalmuseum. 

Borgen, Linn Willetts., Dahle, Kristoffer og Langnes, Mads. (Red). (2024). Rødven stavkirke. Romsdalsmuseet, Fortidsminneforeningen og Instituttet for sammenlignende kulturforskning.

LES OGSÅ:

Våre viktigste nasjonalskatter kan være bygget av slaver

Hvorfor ble noen kirker bygget i stein og andre i tre?

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev