Vår forståelse har lenge vært at kristendommen i Norge frigjorde vikingtidens slaver. 

Men slavene var her lenge etter at landet begynte å bli kristent, som forskning.no har omtalt tidligere. 

Det er mye som tyder på at de også bygget kirkene våre.

I middelalderen ble det trolig bygget et sted mellom 1.000 og 3.000 kirker i Norge. Lønnet arbeid kan ikke ha vært nok for å få til det. Det sier kunsthistoriker og siviløkonom Morten Stige til forskning.no. 

Glemt i historien

– Alt tyder på at den første fasen av kirkebyggingen i Norge ikke er bare pliktarbeid – det er også trellearbeid, sier Stige. 

I dag jobber han for Fabrica Kulturminnetjenester. 

Han mener bruken av treller, altså slaver, er svært underkommunisert.

Det kan se ut til at slavene til dels er blitt glemt i historien om den norske vikingtiden og middelalderen.

Krevde dugnadsarbeid

1100-tallet var det store århundret for kirkebygging i Norge, sier Stige. Han har selv forsket på blant annet kostnadene av å bygge kirker både i stein og tre. 

Svært mange kirker ble bygget gjennom dette århundret. Det gjelder mange av middelalderkirkene som fortsatt står.

Både skriftlige kilder og Stiges utregninger tyder på at den storstilte byggingen krevde dugnadsarbeid.

De første århundrene i norsk kirkehistorie var byggherren gjerne en stormann eller kongen selv. Etter hvert ble ansvaret fordelt på folk i hvert sogn.

Lovene på denne tiden påla bøndene å bidra til kirkebyggingen.

Tror treller hadde stor betydning

– I kirkebyggerperioden på 1100- og 1200-tallet er det sannsynlig at vi har et vesentlig element av mer eller mindre tvungent pliktarbeid, sier Stige.

Men hvem utførte arbeidet i praksis? Dette skriver Stige om i et kapittel i boken Værnes kirke – en kulturskatt i stein og tre. 

«På gårdene var det på 1100-tallet både treller og arbeidsfolk. Mye av det tunge bygningsarbeidet har sikkert blitt utført av treller», skriver Stige.

– Trellene må ha hatt stor betydning på 1100-tallet. Alt tyder på at dette var en tid da man fortsatt brukte treller – selv om vi var godt kristnet, utdyper Stige.

Både grove og finere oppgaver

Han får støtte fra professor Jon Vidar Sigurdsson ved Kulturhistorisk museum i Oslo. 

– Slaver ble brukt i produksjon på gården, men at de også deltok i større byggeprosjekter syns jeg er helt opplagt, sier Sigurdsson til forskning.no.

I hele vikingtiden, og ut på første halvdel av 1100-tallet, utførte slavene også oppgaver som å bygge gårder, vinne ut jern og lage ullprodukter, forteller han.

Sigurdsson tror slavene har bidratt med mange slags oppgaver i byggeprosessen, selv om det ikke er så kjent.

– De kunne gjøre alt som har med konstruksjon å gjøre, hugge tømmer og bringe dette til kirken. Med klare instrukser kunne de ha bygget hele kirken.

Kirkene måtte ha mange tømmerstokker med bestemte dimensjoner. Slavene kunne sendes ut i skogen for å finne dem og hugge dem.

Slavene gjorde det beste ut av situasjonen

Slavene kunne trolig også ha finere oppgaver, ikke bare grovarbeid.

– De kunne uten tvil være håndverkere, sier Sigurdsson.

De fleste av slavene ble trolig fanget eller kjøpt i utlandet og importert, sier han. Mange av dem var nok håndverkere i hjemlandet; og det kunne tross alt være en fordel for slavene.

Slavene var klar over at mulighetene var få på det nye stedet, der folk snakket et språk de ikke forstod.

De må også ha vært smertelig klar over at flukt var umulig, mener Sigurdsson.

– De måtte gjøre det beste ut av situasjonen og vise hva de var gode til.

Trellene kunne også ha muligheter for å bli frigitt. Det finnes skriftlige kilder på at dette var en viktig del av å motivere dem i arbeidet, forteller Sigurdsson. Med intens jobbing i noen år, kunne de kanskje få muligheten til å bli frie mennesker og starte opp sin egen lille gård.

– Litt som å eie Tesla i dag

Hvor vanlig var det egentlig med slavedrift i Norge på denne tiden?

– Det ser ut til at mange vanlige bønder hadde slaver. Det var allemannseie; litt som å eie en Tesla i dag, spøker Sigurdsson.

Han tror at om lag en fjerdedel av befolkningen i Norge på 1000-tallet, kan ha vært slaver.

I tillegg til å være viktig arbeidskraft, var trellene en viktig del av husholdningen. De passet for eksempel barna til de største bøndene.

– Det er noe man ikke skal undervurdere betydningen av, sier Sigurdsson.

Hvorfor snakkes det ikke mer om?

Stavkirkene er blant Norges aller viktigste turistattraksjoner, men at de i stor grad var bygget av slaver, blir i liten grad formidlet.

Fortellingen om vikingtiden og tidlig middelalder som ble skapt på 1800-tallet kan ha litt av skylda for det.

– Det norske selvbildet og den selvstendige norske bonden ble fremhevet på 1800-tallet, sier Sigurdsson.

Det mest riktige på denne tiden var å skape et bilde av den norske bonden som en som klarte alt selv.

– Det passer ikke godt inn i nasjonens selvbilde at slavenes betydning fremheves.

Referanse: 

Stige, Morten og Petterson, Kjell Erik. (Red). (2016). Værnes kirke - en kulturskatt i stein og tre. Stjørdal historielag.

LES OGSÅ:

Hvor gammel er norrøn mytologi?

Mystiske runer på vikingskatt fra Skottland er nå tydet

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev