Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

De som har dårligere kosthold, røyker eller er fysisk inaktive, er generelt mest imot at myndighetene driver med forebyggende helsearbeid. (Illustrasjon: Ollyy / Shutterstock / NTB scanpix)

De som trenger helsetiltak mest, liker dem minst

Folk flest synes det er fint at myndighetene driver med helsefremmende tiltak. Mest motstand er det blant dem som trenger tiltakene mest, nemlig folk med usunt kosthold, de som røyker og ikke trener.

Livsstilssykdommer rammer mange av oss. Fedmeepidemien, tobakk, alkohol og en inaktiv livsstil gir store belastninger på helsevesenet i store deler av verden. Blant annet derfor har myndighetene i flere land valgt å drive med forebyggende helsearbeid.

Men hva synes folk i Norge om at myndighetene driver med forebyggende tiltak som skal ta vare ulike sider ved helsa vår? Det har vi ikke visst så mye om.

Målene mest negative

– De som har dårligere kosthold, røyker eller er fysisk inaktive er generelt mest imot at myndighetene driver med slikt arbeid, sier stipendiat Gloria Traina ved Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo (UiO).

Altså er det folk som myndighetene retter tiltakene mot som er mest negativt innstilt til dem.

Et forskerteam fra UiO og NTNU analyserte data fra en undersøkelse som Landsforeningen for hjerte- og lungesyke gjennomførte i 2015. Her ble 2689 mennesker blant annet spurt om sin egen helse og livsstil, holdninger til ansvar for egen helse og myndighetenes ansvar for helsefremmende tiltak.

Utvalget av de spurte representerer et tilnærmet tverrsnitt av den voksne norske befolkningen.

Betyr ikke noe for egenandelen

Foreløpig har ikke ditt valg av livsstil noe å si for om helsevesenet i Norge tar vare på deg om du blir syk. Men i flere land er det kommet forslag om at livsstilen din også kan bety noe for hvor mye du selv må betale for å få behandling.

Tanken om at vi alle har et ansvar for egen helse får jevnt over støtte som et slags ideal. Men bare en tredel av de spurte ville at folk som valgte en usunn livsstil skulle betale en høyere egenandel for behandling.

Kvinner støtter i noen grad mer opp om at myndighetene driver med forebyggende helseopplysning enn menn gjør. Folk over 60 er i snitt mest negative til dette arbeidet.

Både samfunnets og individets ansvar

Eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug fikk i vår kritikk for å si at folk skal få lov til å «røyke, drikke og spise så mye rødt kjøtt de bare vil. Myndighetene kan gjerne informere, men folk vet stort sett hva som er sunt og hva som ikke er sunt, tror jeg».

– Nå kan det se ut som om velgere flest likevel ønsker at myndighetene skal fortsette med slikt arbeid. Det gjelder på tvers av politiske holdninger ellers, sier professor Pål Erling Martinussen ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.

Sammen med stipendiat Gloria Traina og førsteamanuensis Eli Feiring ved Institutt for helse og samfunn ved UiO har han publisert en artikkel fra undersøkelsen i tidsskriftet Public Health Ethics.

Studien viser støtte for at samfunnet har et ansvar for befolkningens helse.

– Men dette utelukker ikke en sterk støtte for at også individet har et ansvar for helsa si, sier professor Martinussen.

Referanse:

Gloria Traina, Pål E Martinussen og Eli Feiring: Being Healthy, Being Sick, Being Responsible: Attitudes towards Responsibility for Health in a Public Healthcare System. Public Health Ethics, 2019. doi.org/10.1093/phe/phz009

Powered by Labrador CMS