De fremmede treslagene, sitkagran Picea sitchensis og lutzgran Picea × lutzii, er brukt i skogplanting langs kysten nord til Troms. Omkring 500 000 dekar er tilplantet med sitkagran, mens lutzgran dekker cirka 50 000 dekar. Bildet er fra Meløy kommune. (Foto: Lisbeth Gederaas / Artsdatabanken, CC BY 4.0)

Disse fremmede treslagene kan invadere og påvirke norsk natur

Alpegullregn, vestamerikansk hemlokk, vrifuru og balsampoppel. Merk deg disse nye trærne, for om noen år kan de bli en del av naturopplevelsen din når du går tur i skogen.

De fleste fremmede treslag er importert til bruk i skogbruket, som sitkagran og lutzgran, eller som prydvekster i hager og parker, som platanlønn, gullregn eller vestamerikansk hemlokk.

Noen få er også importert til andre formål, som grønnor til bruk i restaurering og jordstabilisering.

Men hvilken rolle spiller de nyintroduserte treslagene for norsk natur?

27 trær med høy risiko

Nylig la Artsdatabanken frem Fremmedartslista 2018, en oppdatert oversikt over hvilken økologisk risiko fremmede arter representere for det norske naturmangfoldet. Lista inneholder risikovurderinger av 1532 arter.

Deriblant har de vurdert 125 ulike fremmede trær for hvordan de kan påvirke naturen vår. Flertallet av de vurderte artene viste seg å utgjøre lav risiko, men dog en risiko, mens 27 fremmede treslag ble vurdert til de alvorlige kategoriene svært høy risiko, høy risiko og potensielt høy risiko.

– Å vurdere økologisk risiko innebærer å vurdere hvilken evne de ulike artene har til å spre og etablere seg, samt hvilken negativ økologisk effekt de har på hjemlige arter og naturtyper, sier Olga Hilmo.

Hun er en av dem som har jobbet med å få på plass den nye Fremmedartslista til Artsdatabanken.

Merk deg disse navnene

I kategorien svært høy risiko finner vi seks løvtrær og seks bartrær, som alle skårer høyt på spredningsevne og økologisk effekt og som derfor utgjør den største risikoen. Dette er:

  • Platanlønn
  • Alpegullregn
  • Gullregn
  • Balsampoppel
  • Kurvpil
  • Alpeasal
  • Lutzgran/sitkagran
  • Vrifuru
  • Bergfuru
  • Vestamerikansk hemlokk
  • Hybridbarlind
Alpegullregn Laburnum alpinum er et 5-8 meter høyt tre som er vurdert til svært høy økologisk risiko grunnet en kombinasjon av stort invasjonspotensial og middels store økologiske effekter. (Foto: Eli Fremstad / NTNU Vitenskapsmuseet, CC BY 4.0)

– Merk deg disse navnene, for det er stor sjanse for at de i løpet av noe år blir mye mer vanlig enn de er i dag, og mange steder kan de erstatte artene og endre naturtypene vi er vant til å se når vi ferdes ute i naturen, sier Hilmo, og fortsetter:

– Noen av trærne i kategorien svært høy risiko er allerede vel etablert i naturen, som platanlønn som er en art innført fra Sør- og Mellom-Europa. I dag okkuperer dette treet betydelige arealer og stedvis danner platanlønn tette skoger, særlig i lavlandet.

– Andre trær vurdert til denne kategorien, som vrifuru eller alpegullregn, er ikke like utbredt i per i dag, men de forventes å spre seg og påvirke naturmangfoldet negativt i årene som kommer, sier Hilmo.

Hvordan kan artene påvirke naturmangfoldet?

Fremmede treslag truer det norske naturmangfoldet på ulike måter. Noen ganger består risikoen i at arten kan fortrenge, eller på andre måter virke negativt på arter som er rødlistet, i dag eller i et 50-års tidsperspektiv.

Hilmo trekker fram grønnor som et eksempel. Den hardføre og konkurransesterke arten er vurdert til kategorien høy risiko.

– Den er spesialist på bratte, ustabile åssider, snørasrenner og skredmark og kan dermed vokse på steder der få hjemlige norske trær kan vokse. I slike habitat kan grønnor etablere seg og danne tette kratt og dermed bli en trussel mot rødlistete karplanter, lav- og mosearter, insekter og andre invertebrater. I et lengre perspektiv er grønnor derfor en art som utgjør høy risiko for naturmangfoldet, sier Hilmo.

Vrifuru Pinus contorta er vurdert til å utgjøre svært høy risiko SE i norsk natur. (Foto: Eli Fremstad / NTNU Vitenskapsmuseet, CC BY 4.0)

Fremmede treslag kan også invadere og kolonisere naturtyper som er rødlistet, som kystlynghei, åpen grunnlendt kalkmark og sanddynemark.

– En art som vrifuru vurderes å ha stor negativ økologisk effekt fordi den utkonkurrer lyskrevende og sårbare planter i åpne områder som kystlynghei, boreal hei og sanddyner. Det er forventet at vrifuru kommer til å spre seg ytterligere i disse naturtypene de neste tiårene, sier Hilmo.

Krysser seg med norske arter

Noen få fremmede treslag er en risiko fordi de kan krysse seg med nært beslektede norske arter.

Dette er gjerne hybridarter der den ene av foreldreartene finnes naturlig i Norge. Dersom hybriden krysser seg med den norske foreldrearten, såkalt tilbakekrysning, vil dette føre til genetisk forurensning av den norske arten.

– Tilbakekrysning skjer trolig mellom hybridbarlind og vår hjemlige norske barlind. En slik genetisk forurensning av barlind er veldig uheldig, for dette er en art som i Rødlista for arter 2015 ble vurdert til å være truet.

Noen arter har forsvunnet ut av risiko-lista

Sammenholdt med resultatene fra risikovurderingen i 2012 er det store endringer i hvordan fremmede treslag vurderes i 2018. Mange trær har skiftet risikokategori, noen til en mer alvorlig kategori, men enda flere til en mindre alvorlig kategori.

Noen arter fra 2012 har også forsvunnet ut av lista.

– Årsaken til at arter har skiftet kategori ligger gjerne i at vi har fått mer og bedre kunnskap om de aktuelle artene i årene som har gått siden 2012, sier Olga Hilmo.

– To eksempler er edelgran og europalerk, som i år ikke står på Fremmedartslista. Vi fant bevis i gamle dokumenter på at artene fantes forvillet i Norge allerede før år 1800. Fremmede arter som har etablert seg i landet før 1800 skal per definisjon ikke risikovurderes - så dermed var det ut med edelgran og europalerk.

Vestamerikansk hemlokk Tsuga heterophylla er et storvokst bartre utbredt langs Stillehavskysten mellom California og Alaska, og østover til Montana og Alberta. Arten ble innført til Norge rundt 1890 og har spredte forekomster langs kysten nord til Lofoten og østover til Oslofjorden. (Foto:Eli Fremstad / NTNU Vitenskapsmuseet, CC BY 4.0)

Enkelte arter vurderes sammen

Et annet fenomen er at noen trær som ble vurdert hver for seg i 2012, nå er vurdert sammen.

Dette gjelder eksempelvis sembrafuru, som har blitt vurdert sammen med sibirfuru, sitkagran som er vurdert med lutzgran og også japanlerk som er vurdert sammen med hybridlerk.

– Felles vurdering av noen av treslagene er også et resultat av at vi har fått mer kunnskap. Et godt eksempel er fellesvurderingen av sitkagran og lutzgran, der vi gjennom innspill fra skognæringa, privatpersoner og andre fikk oppdatert kunnskapen. Mye av det vi tidligere trodde var sitkagran har vist seg å være lutzgran, som er en hybrid mellom sitkagran og hvitgran.

– Dette kan skyldes at noen av frøene fra sitkagran samlet i Nord Amerika egentlig er lutzgranfrø. På grunn av denne nye kunnskapen fant Artsdatabanken det mest formålstjenlig å gjøre en felles risikovurdering av disse to treslagene, avslutter Olga Hilmo.

Powered by Labrador CMS