I tredje klasse på videregående har 38 prosent av guttene og 23 prosent av jentene prøvd cannabis. Samme tall for 2015 var 30 og 20 prosent.  (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)
I tredje klasse på videregående har 38 prosent av guttene og 23 prosent av jentene prøvd cannabis. Samme tall for 2015 var 30 og 20 prosent. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)

Sterk økning i hasjbruk blant Oslo-ungdom

Hasjbruken blant osloungdom har økt markant siden 2015. Bruken er størst på vestkanten, ifølge ny rapport.

Published

25 000 ungdommer i Oslo har svart på Ungdata-undersøkelsen Ung i Oslo 2018. Nå foreligger resultatene, og forskerne finner flere bekymringsfulle utviklingstrekk.

– Det er i hasjbruken vi finner den største endringen, forteller NOVA-forsker Anders Bakken som er leder for Ungdata på OsloMet – storbyuniversitetet.

Bare siden 2015 har andelen tenåringsgutter i Oslo som har prøvd cannabisprodukter som hasj og marihuana, økt fra 10 til 17 prosent. I tredje klasse på videregående har 38 prosent av guttene og 23 prosent av jentene prøvd cannabis. Samme tall for 2015 var 30 og 20 prosent.

Det er også stadig flere ungdommer som blir tilbudt hasj, og flere enn før opplever at det å røyke hasj bidrar til å øke statusen i vennegjengen.

Størst økning i Oslo Vest

Hasjbruken øker over hele Oslo, og økningen er sterkest på vestkanten. På Frogner og Ullern er det dobbelt så mange ungdommer som har brukt hasj som på Stovner og Alna.

Økningen har vært større blant unge med norskfødte foreldre enn blant dem med innvandrerforeldre, og den er sterkest blant ungdom fra høyere sosiale lag.

Kommer i kontakt med kriminelle

Anders Bakken er NOVA-forsker og leder for Ungdata på OsloMet. (Foto: NOVA)
Anders Bakken er NOVA-forsker og leder for Ungdata på OsloMet. (Foto: NOVA)

– Økt bruk innebærer at den illegale økonomien rundt hasj i Oslos ungdomsmiljøer blir større, og at stadig flere ungdommer kommer i kontakt med kriminelle miljøer og bidrar til en svart økonomi, understreker Bakken.

De fleste kjøper hasj av vanlige ungdommer – klassekamerater, venner, naboer, en de treffer på fest, men i bakgrunnen er det profesjonelle kriminelle aktører.

En grunn til at ungdomsmiljøene hardner til, kan ligge i utvidelsen av systemet for salg og distribusjon. For noen ungdommer blir det også en vei inn i kriminalitet.

De fleste ungdommene trives

Fortsatt har det store flertallet ungdom i Oslo det bra. Oslo er et godt og trygt sted å vokse opp for de aller fleste. Majoriteten har det bra med seg selv, med foreldrene sine, på skolen og på fritiden. Samtidig er det noen utviklingstrekk som bekymrer forskerne.

På flere områder enn før er det en større minoritet som strever. Det har blitt mer atferdsproblemer, flere blir utsatt for vold, trusler og mobbing, flere opplever ensomhet, og flere sliter med ulike helseplager. På flere områder er endringene tydeligere for gutter enn for jenter.

– Det siste tiåret har vi vært mest bekymret for jentene; nå øker problemene mest blant guttene, forteller Bakken.

Farvel til «generasjon lydig»?

Ung i Oslo 2018 er den femte Ung i Oslo-undersøkelsen som er gjennomført siden 1996, og mange av spørsmålene er de samme. Forskerne kan derfor si noe om utviklingen over tid.

Nå ser de flere tegn som går i retning av et brudd i den skikkelighetstrenden som har preget norske ungdommer de siste 10–15 årene. Dette er en tendens som også er tydelig mange andre steder i landet, ikke bare i Oslo. Ungdata-forskerne ser en økning i problematferd og cannabisbruk, og at ungdommene bruker mindre tid på lekser.

Flere er utsatt for vold

Vold er et område der trenden har snudd. Fra årtusenskiftet og fram til 2015 gikk omfanget av voldslovbrudd ned blant ungdom og unge voksne. Nå viser politiets tall for lovbrudd blant barn og unge i Oslo en betydelig økning i 2016 og 2017, og resultatene fra Ung i Oslo bygger opp under dette.

Undersøkelsen viser at det siden 2015 har vært en markant økning i andelen som forteller at de har blitt utsatt for trusler og skader på grunn av vold. Økningen er tydeligst blant gutter.

Voldsproblematikken er dermed ikke et tema som bare angår Oslo øst.

– Det er små forskjeller mellom bydelene når det gjelder hvor mange som rapporterer at de har blitt skadet på grunn av vold, eller blitt utsatt for trusler om vold, sier Bakken.

Men det er vanligere blant ungdom i øst enn i vest å ha vært i slåsskamp, og det er også flere i øst som er redd for å bli utsatt for vold der de bor.

Ungdom fra lavere sosiale lag er langt mer involvert i vold enn ungdom fra høyere sosiale lag. Ungdom med innvandrerbakgrunn er oftere i slåsskamp, mer redd for vold, og oftere utsatt for vold i familien.

Store sosiale forskjeller

Ung i Oslo 2018 bekrefter at Oslo er en by med tydelige sosiale forskjeller.

Ungdommenes sosioøkonomiske bakgrunn har betydning for de aller fleste områder som Ung i Oslo tar for seg. Kort oppsummert viser undersøkelsen at ungdom som vokser opp i familier med høy sosioøkonomisk status, har det bedre med seg selv, de er mer fornøyd med foreldrene sine, med skolen de går på og med lokalmiljøet de bor i, og de har i større grad venner og føler seg mindre ensomme enn ungdom fra lavere sosiale lag.

De er også i høyere grad med i organiserte fritidsaktiviteter, de trener mer og er mer aktive i idrettslagene. De er også oftere hjemme hos hverandre.

Unge med lav sosioøkonomisk status bruker derimot mer tid på skjermaktiviteter, og de er oftere i fritidsklubben enn unge fra høyere sosiale lag. De har også flere helseplager, både fysiske og psykiske og er mer utsatt for mobbing.

Referanse:

Bakken, A.: Ung i Oslo 2018. NOVA Rapport 6/18.

Om undersøkelsen

Ung i Oslo 2018 er en spørreundersøkelse gjennomført blant elever på 84 Oslo-skoler.

Totalt deltok 25 348 elever fra 8. trinn i ungdomsskolen til Vg3 på videregående.

To av tre av byens tenåringer deltok i undersøkelsen. Svarprosenten på skolene som deltok er 74 prosent.

Rapporten oppsummerer ungdommenes svar. Siktemålet er å gi et bredt og oppdatert bilde av hvordan ungdom har det og hva de driver med på fritiden.

Resultatene fra undersøkelsen sammenliknes med Ung i Oslo-undersøkelsene fra 1996, 2006, 2012 og 2015 og med nasjonale resultater fra Ungdata (ungdata.no).

Studien er gjennomført på oppdrag fra Oslo kommune i samarbeid med Kompetansesenter for rus Oslo, Byrådsavdelingen for eldre, helse og arbeid og Utdanningsetaten.