Hensikten med elektrisk utstyr kan være å holde dyret innenfor et område, som med elektriske gjerder, hindre atferd eller lære dyret en bestemt atferd.

For å oppnå ønsket effekt, må dyret forbinde ubehaget fra strømstøtet med sin egen atferd og forstå hvordan det må endre atferd for å unngå nye støt.

Men hvordan påvirkes dyr av slikt utstyr?

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har oppsummert vitenskapelig kunnskap om hvordan dyrevelferd påvirkes ved bruk av ulik type utstyr som strømgjerder og elektriske halsbånd.

Regulert eller forbudt

I Norge har dyrevelferdsloven ingen generelle bestemmelser om bruk av strøm på dyr. Det er lovlig å bruke strømgjerder utendørs, men en del annet utstyr som utsetter dyr for strømstøt, er enten regulert i forskrift eller forbudt.

Det gjelder for eksempel strømførende halsbånd for å lære hunder til ikke å jage husdyr, virtuelle gjerder, ulike elektriske halsbånd, elektriske drivstaver for å få dyret til å forflytte seg i slakterier, og elektrisk kutrener i båsfjøs, det vil si en strømførende stang som monteres på tvers over ryggen til kua og gir støt ved berøring. Hensikten med det siste er å dressere dyret til å gå bakover når det gjør fra seg.

• Les også: Aldri helt trygt å importere hund fra utlandet

Lite ubehag fra strømgjerder

Strømstøt er generelt sett ubehagelig eller smertefullt for dyr. Forutsigbarhet og kontrollerbarhet er viktige faktorer for hvor godt dyr takler situasjoner der de kan utsettes for støt.

Ifølge oppsummeringen gir vanlige strømgjerder få ulemper og lite ubehag, ut over det første støtet. Grunnen er at gjerdet er synlig, og dyrene lærer raskt å holde avstand til det. Dyret har kontroll over situasjonen.

Det gjelder delvis også for såkalte virtuelle gjerder:

– Virtuelle gjerder er usynlige strømgjerder, som brukes sammen med halsbånd på dyrene. Når dyret nærmer seg det usynlige gjerdet, sender halsbåndet ut en lyd som varsler om at dyret vil få støt hvis det fortsetter å bevege seg i samme retning. Forutsetningen for at virtuelle gjerder fungerer etter hensikten, er at dyret forstår hva lydsignalet varsler om og hva det må gjøre for å unngå å få støt, sier Cecilie Mejdell, faglig ansvarlig for arbeidsgruppen som har utarbeidet oppsummeringen.

– Noen arter og individer har lettere for å lære hva som skal til for å unngå støt. Studier har vist at storfe og geiter kan lære seg dette systemet, legger hun til.

Likevel påpeker forskerne i rapporten at slike halsbånd kan gi irritasjoner og gnagsår dersom de sitter for stramt eller er for tunge. 

• Les også: Ikke flinkere bisk med strøm-halsbånd

Kan bli redde og aggressive av strømhalsbånd

Forskerne har også undersøkt hvordan dyr blir påvirket av strømførende halsbånd. I likhet med halsbåndene som følger med virtuelle gjerder, kan de gi skader dersom de er for stramme eller for tunge. 

Et annet problem er at det kan oppstå funksjonsfeil på utstyr som er festet på dyret over en lengre periode. I verste fall kan slike feil føre til gjentatte støt. 

I tillegg er det fare for at støtene ikke gir den effekten dyreeier ønsker: 

– Siden et elektrisk støt er ubehagelig, vil dyret assosiere støtet med hva det var opptatt av akkurat da det fikk støt. Det kan av og til resultere i at dyret lærer noe annet enn det som var hensikten. Feillæring kan være vanskelig å avlære senere. Hunder som er lydighetstrent med elektrisk halsbånd, kan for eksempel bli passive og viser oftere tegn på engstelse eller aggresjon. Slike halsbånd er ikke tillatt i Norge.

– Det kan også være at dyret må være forsiktig for å unngå støt. Kyr som står på båsen med en elektrisk kutrener over ryggen, bruker lengre tid på å legge seg og reise seg, enn kyr som ikke har kutrener, sier Mejdell.

Det finnes atferdsregulerende utstyr som gir annen type straff enn strømstøt, for eksempel bjeffehalsbånd som sender ut en sprut med sitronlukt når hunden bjeffer. Undersøkelser viser at slikt utstyr kan være like effektivt uten å være like ubehagelig som strømhalsbånd.

• Les også: Er det greit å behandle dyr slik vi gjør i landbruket?

Lite forskning på strømutstyr

Forskerne forteller at det er knapt med vitenskapelig kunnskap om hvordan strømførende utstyr påvirker dyrevelferd, særlig på lengre sikt.

– Forskningen har lagt mer vekt på hvor effektivt utstyret er enn hvordan dyras velferd påvirkes. Det er blant annet stor mangel på informasjon om hvor mange støt som trengs før dyr har lært hvordan det skal unngå fremtidige støt, sier Mejdell.

Referanse:

Mejdell, C.M., Basic, D. og Bøe, K.E.: A review on the use of electric devices to modify animal behaviour and the impact on animal welfare Opinion of the Panel on Animal health and welfare of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM-rapport. (2017) [pdf.]