Flere og flere blir opptatt av dyrevelferd, forrige uke var Peter SInger i Oslo for å holde forelesning om dyreetikk som en del av undervisningen i exphil. [Foto: Ewais / Shutterstock / NTB scanpix]

Er det greit å behandle dyr slik vi gjør i landbruket?

Den verdenskjente moralfilosofen Peter Singer mener mennesket bedriver artssjåvinisme.

3.11 2017 05:00

Den australske filosofen Peter Singer har blitt mye kritisert for å foreslå aktiv dødshjelp for sterkt funksjonshemmede nyfødte, og for sin tolkning av hva som er en person. Singer mener nemlig at en person er et selvbevisst vesen i stand til å ønske sin fortsatte eksistens. En slik kontroversiell tolkning inkluderer nemlig en hel del dyr og utelukker noen mennesker.

Singer sto nylig på scenen på Chateau Neuf i Oslo for å holde en forelesning. En fullsatt sal bestående av studenter og andre kom for å høre den kanskje mest betydningsfulle, nålevende filosofen i verden. Med boka Animal Liberation eller Dyrenes frigjøring fra 1975, dannet han grunnlaget for det som er blitt den moderne dyrevernsbevegelsen.

Temaet for forelesningen denne gangen var hvor vi står i dag, 42 år etter boka kom ut.

Diskriminerer på bakgrunn av art

– Så, har vi kommet dit enda? Spør Peter Singer, og ser utover den fulle salen.

Han sikter til en verden der dyr er «frigjort».

– Jeg tror vi kan være enige i at det svaret er nei, sier han. Men legger til at det har skjedd noen framskritt.

Et av Peter Singers hovedpoenger er at mennesker utøver «spesisme» eller artssjåvinisme. Han sier at den type gruppetenkningen vi har ovenfor dyr er den samme måten å tenke på som legitimerte slaveriet. Vil vi i fremtiden se tilbake på diskriminering av dyr med skam?

Holdninger til dyr i endring

I mange hundre år har mange ment at mennesket ikke hadde noen moralske forpliktelser ovenfor dyr. I den grad folk mente dyremishandling skulle unngås, var det for ikke å skade en annens eiendom, eller fordi vold mot dyr kunne føre til vold mot mennesker.

Men Darwins evolusjonsteori fikk mange til å sette spørsmålstegn ved forestillingen om at mennesket er det mest sentrale og viktigste i universet. Synet ble videre utfordret av geologer som fant ut at jordens historie går millioner av år tilbake i tid.

Vitenskapen har gitt både støtte og motstand til tanken om at dyr bør tas hensyn til: Motstand med sin kjølige distanse, og støtte ved at flere og flere studier peker på at dyr er mer komplekse og likere mennesker enn forskerne trodde.

Men vi må stadig stryke ting fra listen over hva som skiller mennesker fra dyr: Ravner kan planlegge, hester leser menneskers ansiktsuttrykk, elefanter sørger, delfiner doper seg for gøy, blekkspruter liker å leke og gorillaer kan lære å kommunisere med oss med tegnspråk.

Singer mener at det ikke finnes en egenskap mennesket kan påberope seg som inkluderer alle folk, også spedbarn og gamle, som samtidig utelukker alle dyr. Han mener at alle vesener som er selvbevisste eller kan føle smerte, fortjener at sine interesser blir tatt hensyn til.

Lykke og pine i hver sin vektskål

På Chateau Neuf viser Singer fram en oversikt som viser hvor mange dyr mennesker tar livet av i året. 100 millioner forsøksdyr. 60 milliarder gårdsdyr. Han sier raskt at han vil rette fokuset mot det største tallet, gårdsdyrene. 

– Det er lettere å snakke om kjøttindustrien, sier han.

– Om vi minsker kjøttforbruket får vi en vinn- vinn situasjon: Dyrene vil lide mindre og det er bra for helsa å spise mindre kjøtt og bedre for klimaet.

Singer er opptatt av tallene fordi han bygger sin filosofi på utilitarisme. Det går ut på at man vurderer om noe er rett eller galt ved å veie hvor mye lykke eller lidelse en praksis fører til. Og Singer sier at dyr absolutt skal regnes med i denne vurderingen. Når han veier lykke kontra lidelse i kjøttindustrien, finner han at de påkjenningene dyr må igjennom ikke på noen måte veier opp for den gleden mennesker får ut av det.

Mer ambivalent er han til spørsmålet om forsøksdyr.

– Det er vanskeligere, derfor liker jeg ikke å snakke så mye om det.

Har dyr fått det bedre?


– Besetningene i kjøttindustrien blir større og større og dyrene i produksjonen lever korte liv i en drift som stadig effektiviseres, sier Kaja Ringnes Efskind fra Dyrevernalliansen. [Foto: Ihne Pedersen]

Singer snakker videre om positive endringer i dyrevelferden siden 70-tallet. En type praksis for å avle opp kalver til slakting ble forbudt i EU i 2007. Den metoden gikk ut på at nyfødte kalver måtte stå i båser som var så trange at de ikke fikk beveget seg, for at kjøttet skulle bli «hvitt».

Han nevner noen flere praksiser som er blitt forbudt eller som utfases, men det er lettere å bli sittende igjen med en følelse av avsky for at slik behandling i det hele tatt har vært tillat, enn med en oppløftene følelse av at dyrevelferden har blitt bedre.

Kaja Ringnes Efskind, kommunikasjonsarbeider i Dyrevernsalliansen, mener at dyrevelferden langt ifra er god nok i dag, og kommer med flere eksempler.

– Mye av norsk storfe står fortsatt på bås og i trange binger 8-9 måneder i året. Kalvene blir tatt fra mora rett etter fødselen og okser som skal slaktes står inne hele livet.

For kyllingene nevner hun problemer som hurtig vekst, trøbbel med kroppen og lite aktivitet.

– Den kunstige tilværelsen fører til at kyllingen ligger mesteparten av tiden. Avføring fra tusenvis av kyllinger gir sviskader på både brystet og føttene. Fire uker gamle sendes de til slakteren.

Loven om dyrevelferd slår fast at «dyr skal beskyttes mot fare for unødvendige belastninger og påkjenninger». Formuleringen åpner for ulike tolkninger av hva man kan tillate. Når er det nødvendig å belaste dyret? Når blir lidelse nødvendig? Slike spørsmål ligger i kjernen av Peter Singers dyreetikk.

Efskind sier at det også har skjedd flere positive endringer de siste årene.

– Dyrevern blir, i motsetning til for bare 15 år siden, tatt på alvor av politiske partier, politiet og næringslivet. Samtidig har tilgangen på kjøttfri mat økt i takt med bevisstheten rundt dyrevelferd. Stadig flere forbrukere blir opptatt av hvor maten vi spiser kommer fra.

– Føler moralske forpliktelser

Agnes Bolsø er professor ved NTNU ved institutt for tverrfaglige kulturstudier, og har bakgrunn som forsker innenfor landbruks- og bygdetematikk, og innenfor kjønnsforskning. Hun er uenig med Singer på en del punkter.

– Singer tar feil i at menneskene ikke føler moralske forpliktelser overfor dyr. Spør norske småbønder, spør norske jegere – de fleste føler seg moralsk forpliktet til å unngå at dyrene lider, og dette av hensyn til dyrene selv og til egen selvfølelse.

– Brutal industriell kjøttproduksjon kan vi selvsagt ikke holde oss med, men vi kan spise kjøtt av dyr vi har behandlet respektfullt, og vi kan bruke de andre delene av dyret og være takknemlig for det også.

Hun sier at Singer har rett i at vi er artssjåvinister, men er ikke enig i Singers tanker rundt dette begrepet.

– Det er de som ligner oss menneskene mest som for Singer er de verdige: de selvbevisste, de som vet at de ønsker fortsatt eksistens. Dette er bare en ny omdreining på artssjåvinismen.

Hun stiller spørsmål om hvem som skal bestemme om et vesen er selvbevisst eller ikke.

– Han mener kanskje at han selv og moralfilosofene er i stand til å avgjøre det. Det burde ta fra enhver nattesøvnen.

Kuas fremtid

Tilbake i forelesningssalen er Singer i ferd med å avslutte sitt foredrag. Den slanke skikkelsen som er blitt kalt verdens farligste, virker lite truende der han står. Han later til å ha en åpen holdning og svarer på flere av sine egne spørsmål med «jeg vet ikke». Han resonnerer rundt om det er galt å drepe et dyr dersom de har hatt et godt liv ved å henvise til en annen filosof, Roger Scruton:

– Han sa at vi ikke kan tenke på et dyrs død som en tragedie på samme måte som når et menneske dør. Et menneskes liv er en historie som utfoldes. Kuer tenker ikke på samme måte.

Han forteller en liten historie om en kus planer for fremtiden, til humring i salen. Videre understreker han igjen at det vi må fokusere på, er å hindre at dyr lider mens de lever.

To studenter som fikk med seg foredraget var Alan Ek og Mona Merrachi. Begge synes det var interessant å høre på og avviser at temaet opplevdes som provoserende.

– Man begynner jo å tenke mer over dette med å spise kjøtt. Han klarer å vekke samvittigheten, sier Alan.

Mona tror det er vanskelig å si om kjøttindustrien vil forandre seg i framtiden, men hun tror at gode kjøtterstatningsprodukter kan utfordre bransjen.

– Vi lever i en tid hvor folk er nysgjerrige og lett kan finne fram til ny informasjon. Over tid kan det endre folks holdninger.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse