I dag dumpes ryggraden og hodene til hvitfisk som sløyes ombord i fiskebåtene. Disse beina inneholder viktig næring som kan brukes som gjødsel. Forskere jobber nå for å finne ut hvordan beina kan gjøres om til økologisk gjødsel. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)
I dag dumpes ryggraden og hodene til hvitfisk som sløyes ombord i fiskebåtene. Disse beina inneholder viktig næring som kan brukes som gjødsel. Forskere jobber nå for å finne ut hvordan beina kan gjøres om til økologisk gjødsel. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)

Alger og fiskebein kan brukes som økologisk gjødsel

Rester fra vill fisk og tang og tare kan være godt egnet i økologisk dyrking, mener forsker bak nytt prosjekt.

Published

I dag er flere økologiske gårder avhengig av gjødsel fra gårder som ikke driver økologisk.

– Dette er ikke noen holdbar situasjon, mener seniorforsker Anne-Kristin Løes ved Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK).

For at økologisk landbruk skal stå mer på egne bein, trengs det et alternativ.

Løes jobber nå med et nytt forskningsprosjekt hvor det er algerester og fiskebein som skal gi plantevekst. Det kan bli et godt alternativ til kyllinggjødselen som økobønder bruker i dag.

Taregjødsling er en gammel tradisjon

Norge har en lang kystlinje, og i havet finnes det flere lovende kandidater til økologisk gjødsel. Før i tiden ble tang og tare flittig brukt både som fôr og gjødsel. Fisk og andre organismer inneholder også mye næring. Elver frakter næringsstoff og organisk materiale ut i havet.

Utslipp fra kloakk og havbruk bidrar til for høy næringskonsentrasjon i flere fjorder og havområder. Men det som er forurensning i havet, kan brukes som næring til planter på land.

Å høste fra havet for å gjødsle landjorda, i tillegg til alt vi høster av havet for å spise, kan være en god måte å sirkulere næringsstoffene på, mener Løes.

– Vi skal finne metoder slik at strømmen av næringsstoff ut i havet bøyes av og blir et kretsløp, sier hun.

Tang og fiskebein kan brukes

Tangekstrakt kan brukes til gjødsel, og tørket tang brukes til å lage alginat, som er et viktig industriprodukt med mange bruksområder.

Som et eksempel viser Løes til at tidligere norske forsøk med rester etter framstilling av alginat ga en betydelig økning i potetavlingene.  

I dag dumper fiskerinæringa ryggrad og hoder fra hvitfisk ut i havet. Island har innført et påbud om at alt materiale fra fisk som fanges skal bringes i land. Hvis Norge gjør det samme, vil det bli stor tilgang på fiskebein.

Beina inneholder mye fosfor, nitrogen og kalsium, viktige næringsstoff for jordbruksvekster som det kan være for lite av i tangrester. Restene etter filetering kan kvernes opp, tilsettes vann og enzymer og varmes opp. Slik får vi ut verdifulle proteiner, men det vil fortsatt være mye beinrester igjen med stort innhold av verdifulle mineraler.

Gjødsel må være håndterlig

Løes er opptatt av den tekniske siden av gjødsla. Selv om næringsinnholdet kan være bra, kan man ikke bare blande fiskehoder og tangrester i en sekk og selge det.

Gjødsel som skal selges må kunne stå på et lager uten å gå i oppløsning eller lukte vondt, og den må være lett å spre.

Hvor finmalt bør fiskebeina være for at plantene skal få tak i næringen? Hvordan lukter et slikt produkt etter lagring i sommertemperaturer og kan det bli problemer med støv når bonden skal spre?

Slike spørsmål forsøker Løes sammen med norske og svenske kolleger nå å svare på.

Advarer mot arsen og mikroplast

Mulighetene er mange, men seniorforskeren er også opptatt av risikofaktorer som vi må være oppmerksomme på. Arsen er et tungmetall som marine organismer inneholder mye av. Arsen kan være svært giftig, og vi vet lite om hvordan arsen fra havet vil oppføre seg hvis vi tilsetter det til dyrka jord.

Løes ønsker også å undersøke innholdet av andre tungmetaller og miljøgifter. For eksempel må vi unngå å tilføre jorda mikroplast med gjødsel fra havet.

Referanse:

Riley, H. 2002. Effects of algal fibre and perlite on physical properties of various soils and on potato nutrition and quality on a gravelly loam soil in Sourthern Norway. Acta Agricultura Scandinavica B, soil and plant science vol. 52, pp. 86-95.

Om prosjektet

Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) på Tingvoll på Nordmøre gjennomfører prosjektet «Restråstoffer fra havet som gjødsel til økologisk landbruk» (RESTOR) i perioden 2017-2020.

Møre og Romsdal fylkeskommune finansierer arbeidet med å utvikle en økologisk gjødsel fra havet.

Her kan du lese mer om prosjektet.