For at planter skal vokse og trives, er de helt avhengige av fosfor – en livsviktig og begrenset ressurs. Plantene får dette næringsstoffet blant annet gjennom mineralgjødsel, husdyrgjødsel og avløpsslam som spres på jordet.

Fosforet i mineralgjødsel kommer fra fosfatstein utvunnet fra gruver. Det er problematisk fordi fosfatstein er en ikke-fornybar ressurs og gruvereservene den utvinnes fra vil minke i størrelse over tid.

I tillegg hender det også at vi bruker mer fosfor enn nødvendig. Plantene greier ikke å ta opp alt, og fosforet hoper seg opp i jorda og kan etter hvert renne ut i nærliggende vann. Det kan blant annet føre til uønsket algevekst, som igjen gir mindre oksygen i vannet og dårlige leveforhold for livet der.

En løsning på disse problemene er å resirkulere og bruke det fosforet som allerede er i omløp, bedre. For eksempel ved å utvikle nye gjødselprodukter basert på husdyrgjødsel i stedet for mineralgjødsel.

– Fosfor i husdyrgjødsel er omtrent like lett tilgjengelig for plantene å dra nytte av som fosforet i mineralgjødsel. Husdyrgjødsel inneholder dessuten andre viktige næringsstoffer også, forteller Ola Stedje Hanserud som er forsker og stipendiat ved NIBIO og NTNU.

Sammen med kolleger har han funnet ut at mengden fosfor som finnes i husdyrgjødselen her til lands faktisk har potensial til å dekke hele det nasjonale fosforbehovet, sett at det resirkuleres og tas i bruk der det er behov.

Skjevfordeling av fosfor i Norge

Hanserud har blant annet kartlagt fosforbeholdningene som finnes i Norge på fylkesnivå og undersøkt hvor stort fosforbehovet faktisk er med tanke på hvor mye som finnes i jorden fra før. 

Forskeren så at det jevnt over er adskillig mer fosfor som går inn i jorden enn det plantene faktisk trenger og har mulighet til å nyttiggjøre seg av. Dette er særlig tilfellet på Vestlandet der det er mye husdyrhold.

– Selv uten tilførselen av mineralgjødsel er det et stort fosforoverskudd i jorden i enkelte vestlandsfylker, og det basert på spredning av husdyrgjødsel alene, forteller han.

Dette er i motsetning til fylkene i Sørøst-Norge som er dominert av kornproduksjon og som dermed har et fosforunderskudd dersom de ikke får fosforholdig gjødsel fra annet hold. Hanserud slår derfor fast at husdyrgjødselens fulle potensial for å erstatte mineralgjødsel bare kan realiseres dersom fosforet fra husdyrgjødselen blir redistribuert til områder der det trengs.

Det vil si at gjødselen i store trekk fraktes fra Vestlandet til Østlandet, men at den også omfordeles bedre innad i fylkene.

• Les også: Samarbeid mellom sopp og planter kan løse fosforkrisa

Må være tilgjengelig for planten

Fosforoverskudd i jord er uheldig av to årsaker. For det første er det sløsing av en begrenset ressurs. For det andre kan en opphopning av fosfor utgjøre en fare for miljøet.

– Plantene klarer kun å nyttiggjøre seg av fosfor som innehar visse kvaliteter, så overskuddet hoper seg gjerne opp i jorden. Dette utgjør en miljørisiko ved at næringsstoffet fort kan havne på avveie og blant annet føre til algeoppblomstring i nærliggende vann, sier Hanserud.

– Når du har høyt fosfornivå fra før, bør du også gjødsle med mindre, legger han til.

Videre forteller han at det er viktig å ta hensyn til om fosforet som eksisterer i jorden er i en form som gjør den tilgjengelig for plantene eller ikke. Da kan vi unngå unødvendig opphopning av fosfor i jorden, og Hanserud påpeker at fosforen i husdyrgjødsel er tilgjengelig for plantene.

• Les også: Mer utslipp fra jordbruk i Oslofjorden

Bruk det der det trengs

Per i dag blir det altså spredd husdyrgjødsel i stort monn på vestlandske jorder, mens det går mer i gjødsling med mineralgjødsel og noe slam på Østlandet. Hanserud etterlyser en bedre forvaltning slik at fosforet som allerede er i omløp gjennom husdyrgjødsel, heller blir brukt der den trengs.

Han mener forskningen hans kan vise hvor vi må sette inn tiltak og gjøre noe med fosfor-overskuddet. Hanserud legger til at der hans studier er gjort på fylkesnivå, er det ingenting i veien for å gjøre tilsvarende på kommunenivå, kanskje til og med gårdsnivå.

– Ved å zoome inn på kommunenivå kan det kanskje vise seg at det er noen få kommuner som utgjør hele fosforoverskuddet for fylket, sier han.

– Det er i så fall noe som kan være greit å være oppmerksom på før man setter i gang med å påvirke at gjødselen beveger seg andre steder i landet, legger han til.

• Les også: Regn skyller bort viktige næringsstoffer fra jordbruket

Avfall må anses som en ressurs

Det er imidlertid ikke bare en bedre forståelse av fosforforvaltning som må til. Markedsdynamikk er til slutt avgjørende, noe Hanserud og kolleger nå er i gang med å undersøke nærmere.

– Vi er nødt til å få en bedre forståelse av hvordan resirkulerte produkter kan erstatte primære produkter, som for eksempel mineralgjødsel. Det krever at vi setter oss inn i hva det er som gjør at bonden velger ett produkt over et annet, sier han

Pris er én ting, men det er også andre faktorer som kan spille inn på dette.

– For eksempel at bonden får litt ekstra organisk materiale ved å velge resirkulert gjødsel over mineralgjødsel, sier han.

Hanserud påpeker at myndighetene selvsagt også har mye å si for markedsdynamikken omkring dette, ved at det for eksempel innføres avgifter eller endringer på regelverk.

– Én mulig overgangsordning for en bedre forvaltning av fosfor kan for eksempel være at politikerne innfører et krav om innblanding av resirkulerte næringsstoffer i mineralgjødsel, litt på samme måte som er tilfellet med biodrivstoff, sier han.

– Skal vi ha en sirkulær økonomi, må avfall sees på og behandles som en ressurs. Dette innbefatter resirkulering av fosfor og at det tas i bruk der det er behov. Altså ikke der jorden allerede er mettet, sier han til slutt.

• Les også: Vestlandsk kumøkk kan gjøre nytte i øst

Referanse:

Ola Stedje Hanserud: Phosphorus Management in an Environmental Systems Perspective. The role of secondary phosphorus recycling in the case of Norway. Doktoravhandling ved NTNU. (2018) (sammendrag)