- I gamle dager brukte man fiskeavfall som gjødsel, og det er her vi fikk ideen vår fra, forteller Halgeir Jakobsen, potetprodusent, styremedlem i Ottar og daglig leder i Tromspotet.

Ottar er organisasjonen for nord-norske potetdyrkere. Organisasjonen samarbeider med Stella Polaris, som produserer pillede reker, og store mengder avfall i form av rekeskall.

Kitin i rekeskallet

Det har vist seg at rekeskall inneholder næringsstoffer i store konsentrasjoner - og i en sammensetning som er svært gunstig som gjødsel.

I tillegg har stoffet kitin, som finnes i rekenes skall, en dokumentert virkning på plantehelse. Stoffet kan hemme soppvekst og aktivere naturlige forsvarsmekanismer i planter.

På forskningssiden i prosjektet deltar Fiskeriforskning i Bergen, som skal utvikle en teknikk for produksjon av granulater (pellets) av rekeavfall og prosessvann.

Granulatene skal kunne anvendes i utstyr som er i vanlig bruk i dagens landbruk. I tillegg deltar Bioforsk Nord, som forsker på rekeskallets påvirkning på potetens vekst og sykdom.

Miljøgevinster

- Rekeskall som økologisk gjødsel vil kunne gi miljømessige gevinster og økt verdiskaping av det som tidligere har vært avfall fra produksjonen av pillede reker, sier Jaran Rauø fra Stella Polaris.

Regjeringen har som mål at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket i Norge skal være økologisk innen 2015. Men tilgangen på husdyrgjødsel er ikke tilstrekkelig, og man er derfor avhengig av andre alternativer.

- Vi har en stor fordel i Nord-Norge når det gjelder økologisk landbruk. Det kalde klimaet gir nemlig dårlige vekstvilkår for en del skadegjørere, noe som ellers i landet krever intensiv sprøyting med kjemiske midler, forteller Jakobsen.

Økologisk satsning

Tromspotet har en visjon om at de nordnorske potene om ikke så altfor lenge skal være økologiske.

- Vi vil bygge opp et miljø for økologisk produksjon av poteter og grønnsaker. Denne satsningen er helt avhengig av tilgang på økologisk gjødsel. Samtidig er avfall fra rekeindustrien i dag et problem. Dette prosjektet vil skape en vinn-vinn-situasjon for landbruket i hele landsdelen, sier Jakobsen.

Prosjektet finansieres for øvrig av Norges forskningsråd/ Matprogrammet Troms Fylkeskommune og Lenvik, Bardu og Berg kommune. Sparebanken Nord-Norge har også gitt penger til prosjektet. I tillegg har bedriftene selv bidratt.