Når det er snakk om korallrev, er det ofte dyre- og plantelivet det handler om. Nesten hvert fjerde dyr i havet lever på korallrev.
Men korallrev har også en beskyttende effekt på øyer og kystområder som ligger bak revene.
Korallrevene er digre konstruksjoner som fungerer som bølgebrytere. Bølger fra havet bryter over de grunne revene, og bølgene som treffer land ville vært mye større hvis revene ikke var der.
På grunn av revenes struktur, er de blant de mest effektive bølgebryterne som finnes i naturen, ifølge en ny studie i tidsskriftet Science Advances.
Forskerne har undersøkt hvordan revene vil kunne beskytte øyer i framtiden, etter hvert som det kanskje både blir mindre rev og høyere vannstand.
Forskerne har brukt målinger og data fra blant annet revene utenfor Tahiti for å gjøre disse undersøkelsene. De har laget datamodeller som tar høyde for hvor mye havnivået kan komme til å stige gjennom de neste tiårene, og hvordan korallrevenes helse vil utvikle seg i løpet av den samme tiden.
Deretter kan datamodellene kjøre simuleringer av bølger som treffer revene under mange forskjellige omstendigheter.
Hvis korallrevene vokser i takt med havstigningen, vil ikke dette være noe problem.
Men forskerne mener det ser litt mørkere ut. Mange korallrev har fått dårligere helse rundt omkring på jorden, blant annet på grunn av overfiske og forurensning.
Det store barriererevet utenfor Australia har vært mye omtalt de siste årene på grunn av utstrakt korallbleking. Dette henger også sammen med økende havtemperaturer, som du kan lese mer om i denne forskning.no-saken.
Og forskerne bak den nye artikkelen mener at det mest beskjedne framtidsscenariet vil gi over dobbelt så høye bølger inn mot Tahiti og andre øyer i Fransk Polynesia fram mot 2100.