En forsker studerer døde koraller i den nordlige delen av Great Barrier Reef, Australia. (Foto: Andreas Diezel)
En forsker studerer døde koraller i den nordlige delen av Great Barrier Reef, Australia. (Foto: Andreas Diezel)

Er det mulig å redde verdens korallrev?

For første gang har forskere målt omfanget av korallbleking. Resultatene er nedslående. Hvis temperaturen i havet fortsetter å stige vil de ikke få tilbake sine vakre farger. 

Published

Korallrev er vakre å se på. Men de er også viktige. I revene lever det tusenvis av fisk, krepsdyr og anemoner om hverandre. Korallrevenes fisk er mat og inntektsgrunnlag for svært mange mennesker i verden.

Forskere har lenge advart om at mange korallrev i verden går tapt.

Når temperaturen i havet stiger blir de stående igjen kritthvite på havbunnen.

Ifølge en ny studie i siste utgave av i det vitenskapelige tidsskriftet Science er korallblekingen i tropiske områder nå mer alvorlig enn forskere tidligere har trodd.

Forskere ved ARC Centre of Excellence for Coral Reef Studies observerer døde koraller ved Cygnet Bay i Australia. (Credit: Chris Cornwal)
Forskere ved ARC Centre of Excellence for Coral Reef Studies observerer døde koraller ved Cygnet Bay i Australia. (Credit: Chris Cornwal)

Det har vært uttrykt et håp om at korallene fikk tilbake liv og farger etter en tid.

Nå har et internasjonalt forskerteam kartlagt periodene med bleking nærmere. De finner at intervallene mellom hver periode med korallbleking nå så korte at det er fare for at korallene aldri klarer å komme seg igjen.

Lever i symbiose med alger

Problemet i tropiske områdene er at vannet i havet har blitt for varmt.

Gjennomsnittstemperaturen på jorden var den varmeste i 2015 og 2016 siden målingene startet på begynnelsen av 1900-tallet. Mer ekstremvær utgjør også en trussel for de sårbare korallene.

Korallene i revene lever i en symbiose med alger som gir dem næring og farger. Algene tåler ikke høye temperaturer over lang tid.

Skjer nå hvert sjette år

Korallbleking har skjedd flere ganger. Den første gangen fenomenet ble observert var på 1980-tallet.

Korallbleking skjedde tidligere lokalt med mange års mellomrom, mener forskerne. I perioder med værfenomenet El Niño har havet blitt varmere.

Etter 2010 har derimot disse hendelsene inntruffet langt oftere. Nå skjer det i gjennomsnitt hvert sjette år, forteller Terry Hughes i en pressemelding

Han er hovedforfatter av studien og professor ved Centre of Excellence for Coral Reef Studies i Australia.

De mest erfarne forskerne er sjokkert

Great Barrier Reef, som er det største korallrevet i verden, ligger utenfor Australia. Dette har blitt bleket hele fire ganger siden 1998.

I 2016 slo forskerne alarm og meldte om den største korallblekingen noensinne. I slutten av mars dette året var 1000 kilometer av revet helt kritthvitt.

Den norske biologen Trond Amundsen forsker på fisk som holder til på revet. Han fortalte til forskning.no i 2016 at korallblekningen som har skjedd, har sjokkert noen av de mest erfarne forskerne i verden.

Terry Hughes, som nå er førsteforfatter på studien som nå presenteres i Science, sa etter å ha fløyet over den nordlige delen av revet i fjor at det var den tristeste forskningsturen han noen gang hadde vært med på. 

Klarer de å ta seg inn igjen?

Om havtemperaturen synker kan algene komme tilbake og gi korallene næring og farger igjen. Dette har forskerne lenge håpet ville skje.

Når havtemperaturen nå ser ut til å fortsette å stige, og høye temperaturer blir normalen, vil det sannsynligvis ikke skje, mener de australske forskerne. Det tar mellom 10 og 15 år før den raskest voksende arten alger kan komme tilbake igjen.

Det er heller sannsynlig at flere korallrev går tapt, mener de.

Referanse:

Terry P. Hughes m. fl: Spatial and temporal patterns of mass bleaching of corals in the Anthropocene, Science 2018