For noen uker siden begynte det å komme foruroligende nyheter fra Australia. Korallrev-forskere slo alarm om den verste korallblekingen ved Great Barrier Reef som noen gang har blitt observert.

Great Barrier Reef er det største korallrevet i verden, og strekker seg over 2300 kilometer langs Australias nordøst-kyst.

I slutten av mars viste det seg at rundt 1000 kilometer av den nordlige delen av revet har blitt kritthvit. Dette kalles korallbleking, og er en fryktet trussel mot korallenes eksistens.

– Rundt 95 prosent av det nordlige revet har blitt bleket, og nå er korallene som har blitt rammet i fare for å dø, sier Trond Amundsen til forskning.no. Han er professor ved institutt for biologi ved NTNU.

Amundsen forsker blant annet på småfisk som lever på korallrev, og han har besøkt Great Barrier Reef flere ganger. Sist gang var i 2015, men revet har endret seg drastisk siden den gang.

– Det er veldig trist å høre om blekingen når du har sett hvordan revet egentlig skal se ut.

Her kan du se hele Great Barrier Reef:

Amundsen har vært i kontakt med australske forskere som jobber med å kartlegge omfanget av blekingen. De maler et dystert bilde av det som har skjedd den siste tiden.

Amundsen understreker at han ikke forsker direkte på korallrev, men han jobber med fisk som holder til på revet. Amundsen kjenner miljøene som leder forskningen i Australia og han har fått oppdateringer fra dem de siste ukene.

• Les også: Enorme mengder koraller kan dø av varme

Farger blir til benhvitt

Men hva er egentlig korallbleking?

Korallrev er kjent som et fargeprakende miljø hvor tusenvis av fisk, krepsedyr, anemoner og koraller lever om hverandre i en smeltedigel av liv.  

Korallene er bittesmå dyr som lever i kolonier, og de danner kalsiumskjelett. I løpet av flere tusen år lever nye generasjoner med koraller oppå døde korallskjeletter, og etter hvert danner dette et korallrev.

Men korallene lever i fellesskap med bittesmå alger som gir dem næring – de lever i et symbiotisk forhold. Algene gir også korallene farge.

– Algene gir korallene rundt 90 prosent av all næringen de trenger, sier Amundsen.

Når korallene mister fargen sin, betyr det også at de har mistet algene. Korallene dør ikke med en gang, selv om det kan se sånn ut, men de mister sin viktigste næringskilde.

Varmt vann

Problemet er at havvannet er for varmt. Korallvariantene som lever på Great Barrier Reef tåler ikke at temperaturen kryper så mange grader over 30, nettopp på grunn av alge-korall-forholdet.

Algen er egentlig som en hvilken som helst annen plante, og omdanner solenergi til næring med fotosyntese. Dette produserer også oksygen.

Hvis det blir varmt i vannet og algene får mye sol, går fotosyntesen i høygir og de produserer masse oksygen. Dette er ikke sunt for korallene.

Korallene kaster ut algene, selv om de er kritiske for deres egen overlevelse.  

– Forskerne er enda ikke sikre på hvorfor de gjør det. Algene og korallene er ikke tilpasset den høye havtemperaturen som har kommet den siste tiden, så de har kanskje ikke utviklet et godt forsvar.

Korallbleking er et ganske nytt fenomen, og første gangen det skjedde på en verdensomspennende skala var i 1998.

– Forskerne har ikke klart å finne spor etter korallbleking i rester av koraller som strekker seg 400 år bakover i tid, sier Amundsen.

Men det har skjedd flere ganger i løpet av de siste 20 årene. Det skjedde igjen i 2002 og det skjer nå.

• Les også: Korallenes klimakamp

Dør ikke med en gang

Korallene dør ikke umiddelbart av blekingen, men de klarer seg ikke lenge.

– Algene kan komme tilbake hvis havtemperaturen faller relativt fort.

– Men vi vet ikke hvordan korallrevet kommer til å utvikle seg når blekingen er så massiv som det vi ser nå.

Selv om koraller skulle begynne å dø i store mengder, vil de komme tilbake til området så lenge havtemperaturen holder seg stabilt under 30 grader. Men dette tar minst ti år, og forholdene er ikke spesielt bra for koraller i Australia om dagen, forklarer Amundsen.

Full krise

Men korallblekingen som har skjedd de siste månedene har sjokkert noen av de mest erfarne forskerne i verden, forteller Amundsen til forskning.no.

– Dette har vært den tristeste forskningsturen jeg har gjort i hele mitt liv, sier Terry Hughes i en pressemelding etter å ha fløyet over den nordlige delen av revet. Han er korallforsker, og leder et korall-forskningssenter i Australia.

– Hughes vet hva han snakker om, og når han roper varsko, bør vi lytte, sier Amundsen.

Grunnen til at blekingen har blitt så ille i år er at temperaturen har vært mer enn 30 grader i lang tid. Her kan du se en animasjon som viser hvordan havtemperaturen har utviklet seg i Great Barrier Reef-området siden januar. Temperaturen i den nordlige delen har vært høyere enn vanlig helt siden januar.

– Temperaturen har vært høy ganske lenge. Årsaken til det varme vannet er en kombinasjon av klimaendringene og værfenomenet El niño, som er spesielt kraftig i år.

• Les også: Varsler om ekstremt kraftig El niño

Havstrømmer frakter det varme vannet vestover mot Australia, og temperaturene dras opp.

Det sørlige revet

Men hva med resten av korallrevet?

– Det virker som om det sørlige revet har klart seg ganske bra, sier Amundsen.

Det er bleking der også, men ikke i nærheten av det som har skjedd med den nordlige delen av revet.  

– Vi er ikke sikre på hvorfor sør-revet har klart seg bedre. Ifølge en teori som forskerne jobber med, kan det skyldes at det var mer skyer her da vannet på det varmeste.

Da får algene mindre sollys. Dermed blir ikke oksygenproduksjonen like stor som det kanskje var i nord. Overflatevannet ble også nedkjølt av syklonen Winston som herjet Fiji i februar. Dette kan ha bidratt til å gjøre forholdene bedre for den sørlige delen, ifølge The Conversation.

– Dette er foreløpig bare teorier. Vi står midt i denne situasjonen nå, og dette har aldri skjedd før. Det er nytt for forskerne at så mange koraller er bleket, og de vet ikke hva som skjer med revet når så store områder blir påvirket.

Men Amundsen og kollegaene hans er sikre på at dette vil ha store konsekvenser for revet.

– De australske ekspertene tror at kanskje halvparten av korallene dør, men vi vet ikke enda. Det kan bli verre, men det kan også bli mindre alvorlig.

Havet i området har blitt litt kaldere den siste tiden, men varmeperioden varte veldig lenge.

Forskerne mangler oversikt

– Det er håp om at korallene som ikke allerede har dødd kan klare seg, men ingen har oversikt over hvor mange som er døde eller svekket.

– Kaldt vann hjelper, men mye av skaden har allerede skjedd, mener Amundsen.

Han er spesielt opptatt av fisken som lever på revene, siden det er hans eget forskningsområde.

– Korallene er selve livsgrunnlaget i området, så det vil få store konsekvenser for dyrelivet hvis mange av dem dør.

I Norge lever det totalt rundt 350 fiskearter. Amundsen har jobbet på Lizard Island, som er en øy på rundt ti kvadratkilometer i den nordlige enden av Great barrier reef.

– Rundt denne lille øya finner vi rundt 1500 forskjellige fiskearter, så korallene støtter opp et enormt økosystem.

Lizard Island ligger i området som nå er bleket.