Saken er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - Les mer
Eldre kvinne på velferdsenter får omsorg fra en av de ansatte. Hvis sykepleiere ikke tar seg tid til å gi god pleie til enkeltpasienter, kan vi miste denne verdien, argumenterer forsker.

– Sykepleiere bør heller prioritere god pleie til én enn litt til alle

Sykepleiere bør heller prioritere enkelte pasienter når de har dårlig tid, argumenterer forsker. – Selv om det kan gå på bekostning av andre.

27.3 2018 05:00

I en hektisk hverdag må sykepleiere ofte ta valget: Skal de gi god pleie til én pasient – eller litt pleie til flere?

– Det er godt dokumentert i forskning at sykepleiere står i krysspress mellom å ivareta flere pasienter. De har ikke nok tid til å ivareta den enkelte. Problemet oppstår blant annet på grunn av tidspress, sier førsteamanuensis Marita Nordhaug ved Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid ved OsloMet.

Hun har nylig gitt ut en bok om de etiske dilemmaene sykepleiere opplever i yrket sitt. Ikke de store som handler om liv og død, men om de hverdagslige små prioriteringene knyttet til pleie og omsorg.

Boka består av Nordhaugs doktoravhandling ved Senter for profesjonsstudier, OsloMet, med et nyskrevet kapittel.

Forskeren er opptatt av at sykepleierne hele tiden står i en konflikt: For skal de yte litt til alle eller god sykepleie til én?

– Prioriteringene er ikke alltid så uttalte, men sykepleiere må gjøre valg, prioritere, rushe videre, få unna. Og det er vanskelig å stå i. Både for sykepleier, pasienten og pårørende, sier hun.

Får bleie selv om de ikke trenger det

Et konkret eksempel er at sykepleiere på både sykehjem og i hjemmesykepleie forteller at de ikke sjelden lar pasienter få bleie på seg selv om de i utgangspunktet ikke har behov for dette.

– De får det «for sikkerhets skyld» fordi det er tidsbesparende. Det tar kortere tid å skifte en bleie enn å følge en pasient til toalettet. På denne måten kan flere få hjelp. Det er kanskje god nytteetikk. Men det er ikke faglig godt. Og det er heller ikke etisk godt. Det krenker, forteller Nordhaug.

Hun er opptatt av at noen ganger tar det mer tid å gjøre en god jobb enn sykepleierne har til rådighet.

– Men den tiden mener jeg vi sykepleiere skal ta. Vel å merke under bestemte kriterier. I boka har jeg diskutert to kriterier. En absolutt skranke er dersom dette gjør at en annen pasient sitt liv settes på spill. Eller at en annen pasient blir mer skadelidende enn pasienten du prioriterer ville ha blitt, dersom du ikke hadde prioritert ham.

Denne vurderingen er konklusjonen Nordhaug landet på etter å ha testet ut ulike etiske argumenter i boken sin. Hun mener altså at det etisk riktige for sykepleiere ofte vil være å prioritere den enkelte pasienten.

– Sykepleiere bør ta den tiden, bruke den tiden, prioritere, også selv om det kan gå på bekostning av andre, sier Nordhaug.

Er bekymret for at pleien forsvinner

Til daglig underviser og veileder Nordhaug sykepleierstudenter. Hun er bekymret for at det kan bli vanskelig å få økt grunnbemanning på sykehjem.

– Jeg har begynt å undre meg. Hvorfor vil ikke nyutdannede sykepleiere jobbe på et sykehjem, men ved et sykehus? Hva handler det om? Jeg tror nemlig arbeidspresset er like stort på sykehuset.

Nordhaug spør seg om yrkesgruppen hun selv er en del av gir opp faget sitt fordi de ikke har tid til det. I så fall er hun bekymret for at det som skiller sykepleie fra andre helsefag, som medisin, psykologi og farmakologien, går tapt på veien.

– Sykepleieprofesjonen forvalter et gode som alle har en lik rett til. Lik rett ut fra behovsvurderinger. Dette godet kan vi kalle sykepleie. Hvor gammel du er, hva du stemte ved Stortingsvalget, hva du mener om ulv, om du røyker, om du hopper i fallskjerm eller trives best i sofaen, er irrelevant. Har du behov for sykepleie, så skal du få det, forteller Nordhaug.

Hun påpeker at dette godet er en verdi som må beskyttes. Det internasjonale sykepleierforbundet definerer sykepleie, kort fortalt, som helsefremming, forebygging og omsorg.

Nordhaug argumenterer for at den eneste måten å gi god sykepleie på er å ha nærhet til pasienten. Og det kan fort ta mer tid enn sykepleierne har til rådighet.

Skal ikke være partiske

Men å prioritere én pasient foran andre kan være en vanskelig vurdering når en sykepleier i utgangspunktet ikke skal være partisk. Likevel mener Nordhaug at når sykepleierne blir utsatt for tidspress, blir de grunnleggende verdiene i sykepleiefaget satt til side for å hjelpe flest mulig.

– Samtidig ser sykepleiere nærmest ut til å resignere ved å si at vi ikke kan eller har tid til å følge pliktene til forsvarlig og omsorgsfull pleie og omsorg for den enkelte. Enda dette er lovfestet og en del av sykepleiemandatet.

Ser egen forskning med nytt blikk

Når doktorgradsavhandlingen skulle gis ut som bok har Nordhaug fått muligheten til å se den med nye øyne.

– Å møte studentene er noe jeg lærer utrolig mye av. Gjennom alle studentene jeg veileder i praksis, har jeg fått et nytt perspektiv på sykepleiernes hverdag. Det har fått meg til å se avhandlingen min i et litt annet perspektiv.

Hun mener nemlig fagidentiteten sykepleiere har i bunn er en nøkkel for å ta riktige etiske valg i hverdagen.

– Denne identiteten handler i stor grad om faglig autonomi, har jeg tenkt. Det å bestemme over egne handlinger. Men ikke bare å bestemme over hva du gjør – men over begrunnelsene for det du gjør.

Fagidentiteten må styrkes

Nordhaug mener derfor det er viktig å styrke fagidentiteten blant sykepleiere.

– Hvorvidt jeg følger en pasient på toalettet eller setter en bleie på vedkommende, er en beslutning som skal begrunnes sykepleiefaglig og etisk. Ikke ut fra effektivitetshensyn.

Nordhaug sier ikke, og det er viktig for henne å understreke, at ikke sykepleiere bryr seg.

– Jeg sier ikke at ingen kjemper for sykepleieidentiteten eller autonomien. Og jeg sier ikke at dette er enkelt. Men jeg er bekymret.

– Det er mange faglige og etisk engasjerte sykepleiere og sykepleierstudenter der ute. Så det er jo ikke en kritikk til dem jeg kommer med. Det er mer en bekymring for om vi resignerer litt når tidspresset og kravene ovenfra blir store, understreker Nordhaug.

Hun er redd sykepleie i dagens samfunn blir sett på som noe selvsagt.

– Det må ikke bli en sovepute at vi aldri har mer tid. For da blir det fort sånn, da blir det fort en sannhet, avslutter Marita Nordhaug.

Referanse:

Maria Nordhaug (2017): Partiality and Justice in Nursing Care. Routledge.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse