Når eldre snakker om at familien skal ut og reise eller at de «bare sitter her som en fin dame», kan det ligge større bekymringer bak.

– Vi ser at bekymringene, de negative følelsene, kommer som hint hos eldre pasienter som benytter seg av hjemmesykepleie. De eldre forteller bare indirekte hvordan de har det, forteller professor Hilde Eide ved Høgskolen i Sørøst-Norge – HSN.

Hun har ledet et stort forskningsprosjekt om hvordan hjemmesykepleiere kommuniserer med eldre.

Der kom det fram at 90 prosent av alle bekymringene de eldre ytret, ble uttrykket som hint.

– Hintene kan handle om viktige forhold knyttet til den eldres helse og livssituasjon, forteller Eide.

Når maten smaker fysj

For å studere disse samtalene utstyrte forskerne sykepleiere og helsefagarbeidere med lydopptaker når de skulle på hjemmebesøk.

I den norske studien samlet forskerne inn 196 lydopptak av samtaler mellom helsepersonell og eldre. I samtalene registrerte forskerne 638 bekymringer. Hele 90 prosent av disse bekymringene ble altså uttrykt som hint.

– Det at de eldre sjelden uttrykker tydelig hvordan de føler seg, krever at helsepersonell i hjemmesykepleien må være flinke til å lytte så de fanger opp hintene som kommer innimellom de rutinemessige oppgavene, sier stipendiat Linda Hafskjold som har forsket på dette i sin doktorgrad.

Hintene kan for eksempel være eldre som engster seg for at familien er i Syden og skal fly hjem i dårlig vær, eller at maten smaker «bare fysj».

• Les også: Etterlyser mer sosial omsorg for eldre

Uttrykte seg ofte i bilder

Mange av hintene var metaforer eller bilder som beskrev en tilstand eller en situasjon de eldre befant seg i. En av de eldre kvinnene uttrykte for eksempel «Det er så jeg bare blir sittende her som en fin dame».

Noen av de eldre var mer direkte i talen og sa det som det var: «Nei, nå er det ikke bra» eller «de er så ømme de leggane altså at jeg, ja, er redd for å ta på meg selv til og med».

Blant de eldre pasientene var det flest kvinner og alderen strakk seg fra 65 til 94 år. Blant personalet var det flest kvinner, men også menn.

Helsepersonell må fange opp hintene

I studien har forskerne særlig sett på hvordan helsepersonell reagerer på disse hjertesukkene fra eldre pasienter. De fant at personalet oftere gikk inn i bekymringene hvis de ble uttrykt direkte.

– Dersom den eldre er mer direkte når den uttrykker en bekymring, gjør det at helsepersonell i større grad åpner opp for å snakke mer om følelser, sier Hafskjold.

Likevel kommer det frem at de fleste sykepleiere og helsefagarbeidere inviterte til å snakke om de fleste temaer. Hafskjold mener også at samtaler om negative følelser kan være vanskelige å håndtere for helsepersonalet.

– Ofte kan temaer som opplevelsen av å tape mot sykdom, redsel for døden eller håpløshet komme veldig overraskende på. Som sykepleier og helsefagarbeider er det viktig å reflektere over hvordan man svarer når man ikke har et svar.

• Les også: Dropper å snakke med eldre om den siste tiden

Kan hjelpe å snu samtalen

Noen ganger kan det være viktig å snu samtalen for å skape et positivt møte, mener Hafskjold.

– En pasient kan si at det er like greit å dø, og da er det viktig at man har et svar som kan hjelpe til å gi håp eller trøst.

Hun og forskerkollegaene kan hente ut dette eksempelet fra hvordan helsepersonell kan snu en samtale:

Sykepleier: Er det noe du bekymrer deg for?
Den eldre: Nei, det er jo ingenting jeg bekymrer meg for direkte. Det er livet – det er ikke noe liv å leve, når du bare er avhengig av andre hele tiden. Det er bedrøvelig. Men hva gjør man, man er tvungen.
Sykepleier: Men kjenner du deg trygg?
Den eldre: Ja, det har jeg gjort da jeg kom hit. Jeg har bare snakket bra om dette stedet helt siden jeg kom hit. Jeg kjente første gang at jeg kommer til å trives.

I noen tilfeller trengs det kanskje en annen type hjelp enn det en sykepleier kan gi dem i det vanlige hjemmebesøket.

• Les også: Mål- og resultatstyring i sjukepleia går på omsorga laus

Resultatene brukes i utdanningen

Den norske studien er en del av forskningsprosjektet COMHOME som handler om hvordan hjemmesykepleiere i Norge, Sverige og Nederland kommuniserer med eldre pasienter.

Eide, som leder dette prosjektet, håper at forskningen deres blir brukt inn i fremtidig undervisning.

– Ved Høgskolen i Sørøst-Norge har vi tatt i bruk den nye kunnskapen ved noen av våre sykepleierutdanninger. Studentene øver nå på kommunikasjon i noen av de situasjonene som ble identifisert i hjemmesykepleien – før de skal ut i praksis, sier Eide.

• Les også: Eldre har det best i Norge

Referanser:

L. Hafskjold, med flere: The use of supportive communication when responding to older people’s emotional distress in home care – An observational study, BMC Nursing mai 2017.

H. Eide og T. Eide: Kommunikasjon i relasjoner, Lærebok Gyldendal 2017, Kapittel 12, ISBN/EAN: 9788205500563