I framtiden kan kanskje roboter gjennomføre ulike undersøkelser som helsepersonell gjør manuelt i dag. Denne roboten kan ta vevsprøver av kreftsvulster. (Foto: Kim Mathiassen)
Robot kan se hjertet ditt via ultralyd
Legen kan fjernstyre roboten og sette diagnosen via videokonferanse.
Roboten som setter inn nåler, ble utviklet gjennom EU-prosjektet I-SUR (Intelligent Surgical Robotics).
Prosjektet som handler om å automatisere diagnostisering og kirurgisk behandling ved hjelp av robotikk.
Prosjektet ble hovedsakelig utført ved Intervensjonssenteret og med UiO som partner.
I dag brukes ultralyd mye av helsepersonell for å sette diagnose på ulike sykdommer. Med denne teknologien kan legen se på for eksempel hjertet ditt eller organene dine.
Undersøkelsen utføres av helsepersonell som fører den såkalte proben, altså avleseren, over huden din.
Nå utvikler forskere ved Universitetet i Oslo (UiO) roboter som kan gjøre akkurat denne jobben. Det kan spare helsevesenet for store summer.
Og kanskje kan robotene på lengre sikt gjøre jobben bedre enn mennesker.
Fjernstyres av legen
Kim Mathiassen har utviklet et robotsystem som sørger for at en ultralydprobe automatisk kan holde et optimalt trykk mot huden under undersøkelsen.
– Målet er at den robotiserte proben skal kunne fjernstyres av legen. Den baserer seg på en kraftsensor som får roboten til å holde det samme trykket på pasienten som legen bestemmer, forklarer han.
Utviklingen av roboten var en del av Mathiassens doktorgradsarbeid ved UiO.
Det handler om to parallelle systemer. Den medisinske spesialisten assisterer styringen et stykke unna ultralydproben. Mens roboten følger instruksjonene til minste detalj.
Kim Mathiassen underviser i dag i robotikk. Her en av robotene som blir brukt i undervisningen. (Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO)
På den måten kan roboten ta ultralydbildene på en lokal helsestasjon, mens styringen av den og diagnosen kan utføres av en spesialist via videokonferanse.
Dette kan spare helsepersonell for tid og ikke minst være en fordel for helsepersonell som plages med skulderproblemer.
– Her kan flere ultralydundersøkelser utføres hos primærhelsetjenesten på legesentre. Samtidig kan de koples opp mot spesialister i ultralyddiagnostikk innen spesialisthelsetjenesten når det er behov for støtte i spesielt vanskelige tilfeller, sier Ole Jakob Elle, som har vært Mathiassens hovedveileder.
Han har hovedstilling på Intervensjonssenteret ved Oslo universitetssykehus (OUS) og er førsteamanuensis ved UiO.
Mathiassen har også utviklet et system som overvåker at en nål stikkes inn i huden, for eksempel når en kreftsvulst skal undersøkes.
Robotsystemet sørger for nøyaktig posisjonering og retningsbestemmelse av nåla – slik at den treffer målet, det vil si kreftsvulsten.
– Dette gjør at robotene kan utføre selve inngrepet, for eksempel får tatt de nødvendige vevsprøvene av svulsten. På lengre sikt håper vi denne teknologien skal føre til bedre behandling, sier Mathiassen.
Mathiassens veileder, Ole Jakob Elle ser utviklings- og kommersialiseringsmuligheter. OUS arbeider med bruk av roboter i ulike medisinske sammenhenger.
– Hvordan jobber dere videre med prosjektene til Mathiassen?
– Intervensjonssenteret vil videreføre prosjektet til Kim. Programvaren til ultralydroboten hans er allerede utlisensiert fra UiO/OUS til Mektron AS for mulig kommersialisering, sier Elle.
