Voksne mennesker sover mye – helst sju-åtte timer i døgnet – men det er ingenting mot rovdyr og dovendyr. (Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Derfor er noen dyr syvsovere
Mens en sjiraff klarer seg med to–tre timers søvn i døgnet, kan et dovendyr henge sovende etter klørne i 20 timer. Hvorfor er det så stor forskjell på søvnbehovet?
Alle dyr trenger søvn, men det er veldig store forskjeller i hvor mye søvn de ulike artene egentlig trenger.
– Til og med manetene, som er blant de enkleste dyrene som finnes, har en inaktiv periode som vi kan kalle søvn, forteller universitetslektor Petter Bøckman.
– Maneter tilbringer jo mesteparten av tiden med å svømme oppover og nedover i vannmassene, men de har også perioder hvor de bare ligger stille og vifter litt med «blondekantene». Hvis du forstyrrer maneter i denne hvileperioden, slik at de må svømme hele tiden, blir de etter hvert nokså trege og går ned i vekt.
Dermed har Bøckman satt fingeren på et viktig poeng: Alle skapninger som har en slags hjerne, og et slags nervesystem, må sove. Forskere ved University of Chicago utførte i 1989 et berømt eksperiment med rotter som fikk elektriske støt eller ble forstyrret på andre måter, hver gang de lukket øynene. Rottene ble voldsomt stresset, gikk ned i vekt til tross for at de spiste mer, fikk høyere kroppstemperatur og døde i løpet av to til tre uker.
Slik er det også hos mennesker: Det går svært dårlig med dem som ikke får sove. Søvnløshet truer både den fysiske og den psykiske helsen, og søvndeprivasjon er en velkjent torturmetode som fortsatt praktiseres i deler av verden.
Hjernevask mens du sover
– Det finnes ennå ikke noen uttømmende forklaring på hvorfor dyr må sove. Men en god teori tar utgangspunkt i at hjernen og nervesystemet består av et enormt nettverk av nervetråder. Det går elektriske signaler gjennom disse nervetrådene når de er aktive, men mellom nervetrådene overføres signalene på en fysisk måte med kjemiske signalstoffer som acetylkolin. Disse signalstoffene hoper seg opp når du har brukt hjernen mye og må brytes ned og fraktes vekk, forteller Bøckman.
Denne «vaskingen» av hjernen kan ikke foregå mens hjernen er aktiv, for da dannes det jo mer acetylkolin hele tiden. Men når hjernen sover, kan acetylkolin og andre signalstoffer brytes ned og vaskes ut fra de hjerneområdene som er mest aktive i våken tilstand.
Det finnes også en annen grunn til at vi må sove: Søvn er nødvendig for å samle og styrke minner i langtidshukommelsen. Denne effekten er best dokumentert hos mennesker, men mye tyder på at også mange dyr trenger søvn av denne årsaken.
Bøckman tilføyer at det finnes en tredje årsak: Mange dyr har behov for å spare energi. Men hvor lenge de ulike artene sover for å spare energi, kan variere veldig mye. De fleste rovdyr sover gladelig ti timer i døgnet. Rovdyr som har magen full av mat, kan gjerne sove enda mer, forteller Bøckman – og det vet alle som har hatt en katt i kosten.
Men de firbeinte planteeterne, som ku, hjort, antilope, sjiraff og sau, kan ikke koste på seg slik luksus som å sove lenge. Sjiraffen er blant verdens mest kortsovede dyrearter og klarer seg med to til tre timer i døgnet. De andre plantespiserne ligger ikke langt etter: Hest, esel, sau, ku og geit klarer seg med mellom tre og fem timer i døgnet.
Spis eller bli spist
– Det er antakelig to grunner til at planteeterne sover forholdsvis lite. For det første må de bruke mye tid på å spise, fordi maten deres er næringsfattig. For det andre: Mange av dem lever i en konstant risiko for å bli spist og da er det selvsagt farlig å oppholde seg lenge i drømmeland, forteller Bøckman.
Petter Bøckman. (Foto: UiO)
Den manglende søvnen kan være en av årsakene til at planteetere har nokså små hjerner i forhold til størrelsen. Det tar ikke så lang tid å rense små hjerner for avfallsstoffer, men til gjengjeld mister planteeterne muligheten til å bli veldig smarte. Men sebraer og hester og flere andre planteetere er i alle fall smarte nok til at de kan sove stående, for da blir de litt mindre utsatt for angrep.
– Det er et nokså tydelig søvn-hierarki i dyreriket. Kjøtteterne har store hjerner og er mye lurere enn planteeterne, fordi de har bedre mat og kan sove lenge. Dessuten må kjøtteterne være lure fordi maten deres kan løpe sin vei. Ulven er smartere enn sauen, som er smartere enn gress, tilføyer han.
Det finnes også mange skapninger som sover på en merkelig måte: De sover med den ene hjernehalvdelen av gangen. Dette gjelder blant annet trekkfugler, albatrosser som lever på vingene over åpent hav i måneder av gangen og mange sjøpattedyr.
– Du har sikkert merket at den delen av hjernen som styrer kroppens bevegelser, blir koblet ut når du sover – ellers ville du sparket av deg dyna ganske ofte. Men en delfin kan jo ikke sove på den måten, for det ville føre til en rask drukningsdød. En trekkfugl som må være på vingene tre uker i strekk, har et liknende problem: Den kan ikke være våken hele tiden, for da blir den syk og dør av søvnmangel. Den kan heller ikke sovne dypt sånn som mennesker, for da faller den ned, sier Bøckman.
Løsningen er at seler, hvaler, delfiner og albatrosser er i stand til å skru av den ene hjernehalvdelen mens den andre halvdelen «passer butikken».
– Og så bytter de halvdel etter kanskje et par timer. Det er jo egentlig ikke så mye du skal gjøre når du flyr eller svømmer. Det holder å flakse med vingene hvis du er fugl høyt oppe i lufta, eller slå et slag med halen av og til hvis du lever i havet. Havpattedyrene må også opp til overflaten av og til, for å puste. Dette er ikke mer krevende enn at det holder med en halv hjerne, forteller Bøckman.
Mennesker i halvsøvne
Bøckman tilføyer at vi mennesker kanskje har en snev av evnen til å sove med halve hjernen av gangen.
– Du kjenner sikkert uttrykket «Å sove med ett øye» eller «å gå rundt i halvsøvne». Vi kan få til en sånn halvsoving i kortere perioder i ekstreme situasjoner, som for eksempel hvis du er en soldat i en skyttergrav som blir angrepet. Det blir ikke noen god søvn på den måten, men du berger deg hvis alternativet er å dø av søvnmangel.
Noen havpattedyr har for øvrig også lært seg å sove med hele hjernen i kortere tidsrom. En fotograf fra tidsskriftet National Geographic klarte tidligere i år å fotografere en gruppe sovende spermhvaler som sto rett opp og ned i vannet like under overflaten (se videoen under). Spermhvalene kunne sove i opptil 12–15 minutter på denne måten, men så måtte de vekke den ene hjernehalvdelen når de skulle opp for å puste.
– Men hvorfor står mange fugler på ett ben når de sover?
– Dette er noe fuglene gjør når de sover med halvparten av hjernen. Svaner og andre fugler som holder til i kaldt vann, eller til og med hviler på isen, løfter ett bein av gangen for å unngå for sterk nedkjøling, svarer Bøckman.
Det hører med til historien at mange små pattedyr – som ekorn, hamstere og spissmus – kan sove ganske mye selv om de står på rovdyrenes meny. Den tradisjonen har sine røtter helt tilbake til dinosaurenes tid, da de første pattedyrene var nokså små og puslete. Løsningen ble å grave et hull de kunne gjemme seg i om dagen, og så snek de seg ut om natten for å spise.
– Hvis det ble arrangert et VM i soving for pattedyr, hvem ville du utropt som favoritt?
– Jeg vil utrope dovendyret til verdensmester i soving, selv om det visstnok finnes flaggermusarter som sover enda mer. Dovendyrene sover 15–20 timer i døgnet mens de henger etter klørne fra greiner. De spiser mest giftige blader, knopper og unge skudd fra trær i den tropiske slekten Cecropia, som er i slekt med vår egen brennesle. De overlever denne giftige dietten fordi er i stand til å isolere nervesystemet fra resten av kroppen mens de sover og detoksifiserer maten. Det er en imponerende prestasjon! mener Bøckman.
I sitt lune hi
Bøckman tilføyer at søvn og dvale er to forskjellige ting som ikke bør forveksles. Hos dyr som går i dvale, synker kroppstemperaturen samtidig med at også stoffskiftet og andre kroppsfunksjoner skrus ned til et minimum. Det er stort sett små dyr som går i dvale, fordi de ikke klarer å finne nok mat om vinteren til å opprettholde kroppstemperaturen.
– Hos flaggermusa kan kroppstemperaturen synke helt ned til fire grader, men dette er en kostbar løsning. Det er nemlig en forferdelig belastning på systemet å skulle skru ned kroppstemperaturen, blant annet fordi dyrene da trenger et dobbelt sett med enzymer for å opprettholde de grunnleggende livsfunksjonene. De enzymene som fungerer ved 37 varmegrader fungerer ikke ved fire grader, forteller Bøckman.
Derfor går ikke bjørnen i dvale: Den nøyer seg med å sove, med omtrent normal kroppstemperatur, gjennom hele vinteren.
– Med andre ord: Den velkjente barnesangen om at «Bjørnen sover, bjørnen sover, i sitt lune hi» er god biologi! Bjørnen kan til og med våkne av og til og ta seg en tur ut om vinteren, men hvis du finner spor etter bjørn i snøen, er det helst bjørnefar som har vært på ferde. Bjørnemor er jo travelt opptatt med å føde unger som skal ha melk mens hun ligger i hiet, og den jobben krever så mye tid og energi at hun helst holder seg i ro.
Bøckman tilføyer at fortsettelsen av bjørnesangen – «den er ikke farlig, bare du trår varlig» – også er god biologi. Du bør for øvrig trå særdeles varlig særlig om våren, like etter at bamsemor eller bamsefar har forlatt hiet. Da er bjørnen nemlig svært gretten.
– Det dårlige humøret henger sammen med at tykktarmens funksjon hos alle pattedyr er å trekke vann ut av avføringen, og den prosessen foregår også mens vi sover. Da sier det seg selv at den avføringen som har ligget i bjørnens tykktarm i flere måneder mens den sov, er blitt veldig hard og tørr. Det gjør visst veldig vondt å få den ut, og da kan bjørnen gå der og bure grettent i flere timer, kanskje i flere dager, mens den skubber seg mot bjørkelegger og slikt. Bjørnen har bokstavelig talt «a pain in the ass»!
– Men så kommer «bjønnproppen» eller «bjønntappen» endelig ut, som en champagnekork, og da blir bjørnen fort blid igjen, beroliger Bøckman.
