Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer
Hvis du drar til Kreta kan du gjennoppleve den antikke havnebyen Phalasarna sin storhetstid ved hjelp av en app utviklet av forskere ved Universitet i Oslo.

Slik kan du reise tilbake i tid med mobilen

Ved hjelp av mobilapper utviklet ved Universitetet i Oslo kan du utforske keisertidens Roma eller oppleve D-dagen på Omaha Beach.

14.11 2017 05:00

– Historiefortelling og formidling er sentralt for humanister. Derfor er det også viktig å utforske hvordan ny teknologi kan fremme formidling og skape nye fortellerformer, sier professor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo (UiO), Gunnar Liestøl.

I flere år har Liestøl ledet forskningsprosjektet «Situerte simuleringer» – også kalt «SitsimLab». Forskerne har utviklet en teknologi som gjør det mulig med stedbunden simulering.

Det innebærer at du kan laste ned en app som er laget for et bestemt sted. Og mens du er der, kan du se hvordan det så ut i fortiden.

Oppleve D-dagen


Gunnar Liestøl (Foto: Privat)

Ved hjelp av teknologi, kan altså historikere, arkeologer, litteraturvitere og andre humanister nå frem til folk med kunnskapen sin.

– Den digitale teknologien har for lengst vokst ut av hendene til informatikerne, og inn på humanioras kjerneområder. Da må vi være der og gripe mulighetene på en konstruktiv måte, sier Liestøl.

Og det er nettopp det Liestøl og kollegene hans har gjort.

Gjennom appene de har laget kan mobiltelefonen fortelle en historie med utgangspunkt i det stedet brukeren befinner seg. Med avansert tredimensjonal grafikk og simulert fjernstyrt kameraføring i alle retninger kan brukerne gjenskape flere forskjellige historiske steder. Blant annet kan du utforske Forum Romanum i Roma eller Parthenon i Athen.

I sommer lanserte Liestøl også en ny app som skildrer D-dagen på Omaha Beach:

Lastet ned flere titusen ganger

Appene har slått an og har blitt lastet ned flere titusen ganger. Men egentlig er appene bare bieffekter av forskningsprosjektet.

For det er det er selve formidlingen forskeren egentlig er interessert i.

Liestøl er nemlig medieviter med bakgrunn i litteratur. Og det er litteraturvitenskapen som har ført ham inn i denne digitale verdenen. En verden selv hans nærmeste kolleger kan synes virker lite humanistisk.

Men forskeren var tidlig ute med å ta digitale medier inn i forskningen sin. Allerede i 1990, året før World Wide Web ble lansert, brukte han teknologi til å utforske hva som er god fortellerteknikk.


Studenter ved UiO utviklet og testet en simulering av den såkalte Panathenaia-prosesjonen på Akropolis i Athen. (Foto: Gunnar Liestøl)

Det egentlige prosjektet

– De ulike appene er i virkeligheten laget for å prøve ut ulike formidlingsmodeller og fortellerteknikker, inspirert av og utformet med utgangspunkt i humanistiske formidlingstradisjoner. Jeg selger dem ikke, og de er ikke sluttprodukter av min forskning. Jeg forsker tvert imot på dem, sier Liestøl.

Han mener at det er viktig at de som virkelig kan faget sitt, ikke blir stående på sidelinjen i den teknologiske utviklingen.

– Vi må bli premissleverandører, ikke bare kritiske betraktere.

– Jeg har også en ambisjon om å utvikle teori og nye begreper for dette feltet, slik at det som jeg og min forskergruppe oppdager og utforsker etter hvert kan beskrives og forstås bedre, både av meg og av andre.

Vitne til ødeleggelsene

– Så prosjektet mitt er egentlig noe helt annet enn disse appene. Men det er jo hyggelig når biprodukter av humanistisk forskning kan få betydning for mange mennesker, sier han.

Den antikke havnebyen Phalasarna ligger på vestkysten av Kreta. Med en av appene fra UiO kan du gjenoppleve byen i sin storhetstid i det tredje og fjerde århundre. Da var havnivået 6,5 meter høyere enn i dag. Du kan også bli vitne til ødeleggelsene byen ble utsatt for av romerne i år 69 før vår tid:

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.