Det har vært en nedgang i foreldrevold mot barn de siste årene. Det viser fersk forskning fra Voldsprogrammet ved NOVA på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Men nedgangen gjelder bare den milde volden, som for eksempel dytting, lugging og slag med flat hånd.

Forklaringen kan være at foreldres holdninger til vold har endret seg over tid, men at dette bare har hatt en effekt på den milde volden.

– Vi tror vi kan nå en del foreldre med holdningskampanjer og lovgivning, men forskningen viser at disse virkemidlene har liten effekt på den grove volden, sier leder av Voldsprogrammet Svein Mossige ved NOVA på Høgskolen i Oslo og Akershus.

Den grove volden holder seg nemlig stabil på rundt fire prosent, ifølge undersøkelsen UngVold, som ble gjennomført blant 18- og 19-åringer i både 2007 og 2015.

Så hva må til for å forebygge foreldrevold? Og hvilke tiltak kan redusere den volden som har størst konsekvenser for barn og unge?

1. Snakke om og spørre om vold

Nye nasjonale retningslinjer anbefaler å snakke med foreldre om vold så tidlig som mulig – både på hjemmebesøk og på helsestasjonen. Førstelektor og helsesøster Nina Misvær ved Høgskolen i Oslo og Akershus tror måten foreldre blir møtt på er avgjørende.

– For å forebygge og oppdage vold må vi tørre å spørre om det og vi må vise at vi tåler svaret, sier hun.

Misvær er opptatt av at de som møter foreldrene, må snakke om temaet på en god måte.

– Vi må spørre slik at foreldrene er villige til å ta imot hjelp. Det vil si å stille åpne spørsmål – og slik starte en konstruktiv dialog med foreldrene. Helsesøstre, barnehagelærere og lærere bør få enda bedre kompetanse om hvordan man spør om vold, sier hun.

Å snakke om vold med foreldre en annen kulturbakgrunn er også viktig, ifølge NOVA-forsker Anja Bredal ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun forsker på æreskultur og sosial kontroll i miljøer med innvandrerbakgrunn.

– Når det gjelder mild vold bør vi kanskje ikke gjøre det så dramatisk og dømmende, men si at «Vi vet at det er ganske vanlig å bruke vold i oppdragelsen i mange land, og at hvis det hender at dere gjør det, vil vi gjerne hjelpe dere med alternative måter å sette grenser på», sier hun.

• Les også: Voksenprat er viktigst for ungdom som sliter

2. Følge opp ekstra utsatte barn

Barn og unge som lever i vanskelige familieforhold blir oftere utsatt for grov vold enn jevnaldrende, viser UngVold-undersøkelsen. Det gjelder blant annet i familier der foreldrene enten ruser seg, har dårlig økonomi eller selv er utsatt for partnervold.

– Vi har dermed noen målgrupper å konsentrere oss om. Forebygging av barnemishandling krever at vi utvider perspektivet og legger større vekt på familiefungering og familiestress, sier Mossige.

Det er også flere barn og unge med bakgrunn fra ikke-vestlige land som opplever vold fra foreldre, ifølge undersøkelsen.

• Les også: Hvorfor blir ingen dømt for kjønnslemlestelse i Norge?

Minoritetsfamilier kan ha sammensatte problemer som krever ekstra mye av hjelpeapparatet, forteller Bredal.

– Familiekonflikter kan henge sammen med utlendingsrettslige og sosioøkonomiske problemer. Dette er krevende saker, og det er avgjørende at hjelpeapparatet ikke stykker opp problemene og sender dem videre i systemet på egen hånd.

3. Jobbe med familier over tid

– Hvis vi skal gjøre noe med den grove volden, trenger vi mer omfattende tiltak enn holdningskampanjer, sier Mossige.

Han påpeker at hjelpeapparatet bør jobbe mer konkret med hvordan foreldre forholder seg til egne barn.

– Heller enn å forebygge vold direkte, bør man oppmuntre til gode relasjoner, forbedre foreldres måter å håndtere situasjoner på og dermed redusere barnets problemer, sier Mossige.

Ett eksempel på et program som prøver å oppnå dette, er Nurse-Family Partnership (NFP). I dette programmet går hjelpeapparatet inn allerede når sårbare kvinner er gravide og følger dem helt til barna er to år. Kvinnene har for eksempel selv hatt en vanskelig oppvekst, er veldig unge, har psykiske utfordringer eller sliter med rus.

Til nå har slike programmer heller vært unntaket, enn regelen, i Norge mener Mossige.

• Les også: Derfor sliter innvandrerkvinner med å få fast jobb

4. Løfte nabolag med dårlige levekår

Å bedre lokalmiljøer som fungerer dårlig, kan også hindre vold mot barn og unge. Ifølge Mossige, kan dårlig integrering føre til mistillit mellom de som bor der. I slike miljøer kan det oppstå en maktesløshet som gjør at beboerne ikke melder fra om vold.

Han understreker at det fort kan bli en ond sirkel i et slikt miljø.

– Omsorgssvikt og barnemishandling kan forsterkes av manglende sosial kontroll og bidra til et miljø preget av hemmeligholdelse og aksept av omsorgssvikt og vold, sier han.

Derfor er tiltak for å styrke lokalmiljøene viktige. Ingar Brattbakk ved AFI på Høgskolen i Oslo og Akershus har forsket på hva som kan løfte et nabolag.

– Det er blant annet viktig å styrke og samle de offentlige tjenestene, slik at de ser mer helhetlig på problemene.

Han trekker også frem at barn og unge må ha trygge og gode steder å være.

– Skal man løfte et nabolag, bør man mobilisere de som bor der, sivilsamfunnet og private aktører for å lage samlingsplasser, styrke fritidstilbudet og forbedre uterommet.

• Les også: Barn av innvandrere velger samme nabolag som foreldrene

5. Mer forskning på hva som virker

Forskerne etterlyser mer kunnskap om hva som faktisk virker i forebygging av vold mot barn og unge.

– Noe av svakheten ved hele forebyggingsfeltet er at det lite undersøkt hva slags effekt de ulike tiltakene har. Jeg etterlyser mer systematisk forskning på effekt og gjennomføring av forebyggingsprogrammer, sier Mossige.

29. november arrangerer Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) konferansen «Hva gjør vi med volden?». Der presenteres fersk forskning om vold i nære relasjoner og måten det håndteres på av det offentlige.

Referanser

S. Mossige og K. Stefansen: Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007–2015. NOVA Rapport 5/16. Sammendrag.

J.V. Dullum og E. Bakketeig: Bruk av legalstrategi mot vold i nære relasjoner. Tidsskrift for strafferett. Vol. 17. doi: 10.18261/issn.0809-9537-2017-02-02. Sammendrag.

A. Bredal og C. Vislie: Familierettede tjenester i et flerkulturelt samfunn, NOVA Rapport 5/17. Sammendrag.

• Les også: Folk unngår å varsle på grunn av taushetsplikten