Mange kvinner jobber nå deltid. Kvinner med norsk bakgrunn har ofte stabile deltidsjobber med relativt gode arbeidsvilkår. Innvandrerkvinner som jobber deltid har oftere en mer ustabil tilknytning til arbeidslivet. (Illustrasjonsfoto: Jacob Lund / Shutterstock / NTB scanpix)
Derfor sliter innvandrerkvinner med å få fast jobb
– Økte krav om å mestre skriftlig norsk stikker kjepper i hjulene for mange, forteller forsker bak ny studie.
Prosjektet «Part-time careers in Norway - the end of normalisation? Womens working time adaption in a longitudinal perspective » ved Fafo er blitt finansiert gjennom VAM-programmet i Norges forskningsråd.
Hensikten med prosjektet har vært å øke kunnskapen om hva som kjennetegner kvinners arbeidstidsvalg i ulike livsfaser og på tvers av ulike bransjer og landbakgrunner.
Fakta om kvinner og deltidsarbeid
I 2016 jobbet 37 prosent av yrkesaktive kvinner i Norge deltid. Det var en nedgang fra 44 prosent i 2006.
Ser vi bort fra studenter, elever og andre som har en deltidsstilling ved siden av andre aktiviteter, så var det 29 prosent av alle yrkesaktive kvinner som jobbet deltid i 2016.
Andelen småbarnsmødre som jobber heltid har økt jevnt fra midten av 1990-tallet og framover. En mulig forklaring er barnehageløftet.
I 2013 jobbet 54 prosent av kvinner med ikke-vestlig bakgrunn heltid, sammenlignet med 62 prosent blant kvinner uten innvandringsbakgrunn.
Et interessant fenomen er at det i dag nesten ikke er forskjeller i heltidstandel mellom kvinner med yngre barn og kvinner med barn i tenårene. Også forskjellen mellom kvinner med yngre barn og kvinner uten barn er sterkt redusert. Det er med andre ord ikke omsorg for barn som kan forklare kvinners deltidsarbeid i dag.
I mange land fremstår deltidsarbeid som en løsning på utfordringer knyttet til kjønnslikestilling. I Norge framstilles deltidsarbeid i økende grad som et problem.
(Kilde: Fafo)
Nærmere 80 prosent av deltidsarbeidende kvinner i Norge har jobber som er det forskerne kaller «frivillig deltid». Her er arbeidsvilkårene ofte like gode som for heltidsansatte og stillingsprosentene relativt store. Tilknytningen til arbeidslivet er også stabil.
Men for innvandrede kvinner fra land utenfor Vesten, viser en ny studie at mange av dem som har kommet seg inn i norsk arbeidsliv, sliter med å bli værende der.
Fafo-forskerne Heidi Nicolaisen, Hanne Cecilie Kavli og Sissel Trygstad har både brukt registerdata og gjennomført kvalitative intervjuer med kvinner fra blant annet Iran, Irak, Pakistan, Somalia og Vietnam. De har også snakket med arbeidsgiverne deres og de har sett nærmere på statistikk og på internasjonal forskning.
Sammensatt forklaring
Fafo-forskerne Hanne Cecilie Kavli og Heidi Nicolaisen er to av flere forskere som har sett på situasjonen til ikke-vestlige innvandrerkvinner som jobber deltid. (Foto: Ingrid S. Torp / Kilden kjønnsforskning.no)
Kavli trekker fram at dette prosjektet endelig har gitt forskerne en mulighet til å se grundig på ikke-vestlige kvinner som enten deltar eller har deltatt i norsk arbeidsliv. Det er gjort en god del forskning på innvandrerkvinner i Norge, men det meste av den har handlet om temaer knyttet til kultur, religion og utenforskap.
– Vi har i stedet sett grundig på innvandrede kvinner som er eller har vært i jobb. Det har gitt oss mulighet til å belyse hvorfor så mange jobber deltid og hvorfor de oftere enn andre kvinner faller ut av arbeidslivet igjen, sier Kavli.
Særlig blant kvinner med kort botid i Norge ser forskerne at veldig mange faller ut av arbeidslivet etter relativt kort tid.
– Selv når vi tar hensyn til slikt som utdanning, alder, ekteskap, barn og hva slags jobber de har, så ser vi at det er vesentlig flere kvinner fra visse land som forsvinner ut av arbeidsmarkedet.
– Etter å ha intervjuet flere av disse kvinnene ser vi at forklaringen er sammensatt.
For å komme videre i integreringsarbeidet, oppfordrer Fafo-forskerne til å skille mellom tiltak som sluser folk inn i korte, midlertidige stillinger og tiltak som gir mer langvarige og stabile tilknytninger til norsk arbeidsliv.
Samtidig understreker forskerne at det ikke finnes enkle løsninger.
En viktig faktor forskerne likevel vil trekke fram er de økte formalkravene til norsk språkkompetanse som stadig flere arbeidsgivere nå stiller.
– Økte krav om å mestre skriftlig norsk stikker kjepper i hjulene for mange, konstaterer Kavli.
– Oslo kommune er eksempel på en arbeidsgiver med mange flerkulturelle arbeidsplasser. Det er åpenbart viktig at man på arbeidsplasser som dette har et felles språk og kan kommunisere godt og effektivt sammen. Men vi ser altså at når arbeidsgivere øker formalkravene for eksempel ved ansettelse på sykehjem, så påvirker det muligheten mange innvandrerkvinner har for å få fast jobb.
Fafo-forskerne oppfordrer til å finne gode mellomløsninger.
Annonse
– Vi bør verken begrave oss i formalkravene på den ene siden eller påstandene om diskriminering av innvandrere på den andre siden.
– I stedet må vi finne løsninger der vi balanserer kravene til innvandrere med de behovene arbeidsplassene har.
– I noen typer jobber er det viktig å kunne mye norsk, i andre kan kravene trolig lempes på. Det finnes gode eksempler på at arbeidsgivere tar tak i dette og blant annet legger til rette for norskundervisning i arbeidstiden, sier Kavli.
Om du befinner deg i en arbeidssituasjon der du hele tiden må jakte på ekstravakter, så blir du sliten av det over tid.
Mange slike jobber er på arbeidsplasser med døgndrift, som i helsevesenet. Som deltidsansatt med lav utdanning er det ofte du som må ta kvelds- og nattarbeidet.
– Har du barn og kanskje ikke så mye støtte fra familien, blir det vanskelig å kombinere dette med slikt arbeid, sier Kavli.
– I tillegg er lønna ofte så lav at du ikke sitter igjen med all verden mer i forhold til om du i stedet mottar støtte fra Nav. Hvis du har en presset og usikker arbeidssituasjon over lengre tid, gjør dette antakelig noe med motivasjonen for å bli værende i arbeidslivet.
Fafo-forskeren er samtidig opptatt av å få fram kompleksiteten.
– Selv om en del innvandrede kvinner forsvinner ut av arbeidslivet, er det også mange eksempler på kvinner som bruker deltid som et springbrett til en heltidsstilling. Vi glemmer gjerne at den store kategorien «innvandrede kvinner» rommer hele spekteret av kvinner og at de finnes i alle deler av norsk arbeidsliv.
– De som likevel står utenfor, eller befinner seg i randsonene av arbeidsmarkedet, gjør det av ulike grunner. Det kan handle om manglende eller feil type kompetanse, om manglende motivasjon eller om diskriminering og forskjellsbehandling.
Annonse
Disse faktorene fletter seg inn i hverandre, påpeker forskerne.
Skal man løse integreringsutfordringene og bygge ned barrierer i norsk arbeidsliv, må man forsøke å ha et blikk på alle disse utfordringene samtidig.
Dette forskningsprosjektet på kvinner og deltidsarbeid samarbeider med forskere på samme tema i andre land.
Forskerne ved Fafo er nå i ferd med å lage en bok der ledende forskere på feltet fra Europa, USA og Asia bidrar. I boka er teorien om dualisering av arbeidslivet sentral.
Fafo-forskerne kan før boka er kommet ut, avsløre at bidragene viser hvordan arbeidsmarkedet i stadig flere land blir todelt.
Det blir delt mellom de som har gode og de som har dårligere betingelser.
Deltid spiller en viktig rolle i slike prosesser. Ved siden av midlertidige ansettelser, er kort og ufrivillig deltid gjerne et tegn på en marginal tilknytning til arbeidslivet.
På den andre siden ser forskere i flere land at ansatte også får jobbe «god deltid».
I mange land ses deltid faktisk som en løsning på sentrale samfunnsutfordringer, fordi dette får kvinner ut i arbeidslivet.
Dersom deltiden er frivillig og koblet til like gode arbeidsvilkår som de heltidsarbeidere har, er ikke nødvendigvis deltiden uttrykk for marginalisering, understreker forskerne.
Referanser:
Kavli, Hanne C. og Heidi Nicolaisen: «Integrert eller marginalisert? Innvandrede kvinner i norsk arbeidsliv», Tidsskrift for samfunnsforskning 2016/4.
Mósesdóttir, Lilja and Anne Lise Ellingsæter· «Ideational struggles over women’s part-time work in Norway: Destabilizing the gender contract», Economic and Industrial Democracy, 1-21, 2017.
