Videoen over, fra National Geographic, viser en stor flokk med stærer i Nederland. Det er lett å la seg forundre – og imponere av synet.

– Det er jo et av de store naturfenomenene – en severdighet, sier Svein Dale. Han er professor ved NMBU og forsker selv på fugl og fugleatferd, spesielt truete arter.

Dale har selv sett fenomenet, men ikke de aller største flokkene.

– Men jeg har sett stærflokker på kanskje noen hundre tusen.

Hvorfor og hvordan stæren flyr i så vakre formasjoner – flokken nærmest danser i luften og gjør lynraske vendinger – er noe forskere har forsket på og fremdeles forsker på.

Forskere ved University of Warwick gjorde en studie i 2014 der de lagde en datasimulering av stærflokker som prøver å unngå en rovfugl.

Studien deres tyder på at formasjonene som flokkene lager i luften, forandrer seg for hele tiden å gi den enkelte fuglen optimal sikt til omgivelsene rundt den flyvende flokken. Her kan du se simuleringen:

En annen studie har tydet på at fuglene forholder seg til de syv nærmeste med-stærene når flokken utfører den imponerende raske og synkroniserte luftakrobatikken.

– Jeg tror det kan være en kombinasjon av begge, sier Svein Dale.

Ikke bare for å flykte fra rovfugl

Fugler, også stær, flyr altså i flokk blant annet som et forsvar mot fiender. Jo flere dyr i en flokk, jo mindre risiko for at den enkelte fugl blir tatt av rovfugler som for eksempel hauk. Men stærflokkene flyr også i slike bevegelser når det ikke er rovfugler til stede, ifølge Dale.

– Hvis jeg har skjønt det rett, kan de skje når flokken skal lande på en overnattingsplass. Men om det har en funksjon eller om de bare ikke får bestemt seg for å lande, vet jeg ikke.

– Man kan tenke seg at det innebærer en risiko for den som først setter kursen mot bakken, og at det blir litt frem og tilbake før flokken lander.

– Men det er altså ikke fugl i kunstnerisk utfoldelse vi ser her?

– Nei, stæren flyr nok ikke slik for at vi mennesker skal få noe fint å se på, ler Dale.

Og det er ikke sikkert at de raske vendingene vi kan se i en stor flokk med stærer som kaster seg i vakre formasjoner på himmelen, oppleves like halsbrekkende for fuglene selv.

– Det er verdt å huske på at små fugler har en reaksjonsevne som langt overgår menneskets. Det som for oss oppfattes som svært rask koordinering i en stærflokk er i mer rolig tempo for stæren selv, sier Dale.

Vanligere syn i Norge før

Det finnes flere steder i Danmark der det er mulig å få se store flokker av stærer, og du kan lese mer om dem på nettsidene til den danske Naturstyrelsen. Her kaller de fenomenet for sort sol. Mange naturfotografer kommer for å fange synet på film, ifølge Dale.

I Norge har derimot sjansen til å se stærfenomenet blitt mindre de siste tiårene. Stæren er på tilbakegang og har nå status som «nær truet» på rødlista, som Dale var med på å utarbeide.

– Tidligere var det flere steder at man, særlig på etter sommeren, kunne se stæren lande i store flokker på overnattingsplasser, for eksempel på Østensjøvannet i Oslo, sier Dale.

– Det kunne være så mange som 5000, men nå er det lenge siden det har vært rapportert om så store flokker. Det er flere tiår siden bekymringen for stæren begynte her i landet, og det har vært en jevn nedgang.

Målt ut ifra hvor mange stærer som hekker i Norge, har det vært omtrent 17 prosent nedgang på ti år, ifølge tall fra 2013. I Sverige har nedgangen av stær vært på rundt 30 prosent i omtrent samme periode.

«I og med at stær er en av flere arter knyttet til jordbrukslandskapet som det ser ut til å pågå en mer langsiktig bestandsnedgang for, og at slik nedgang også er registrert i våre naboland, anser vi det som mulig at nedgangen er del av en mer langsiktig bestandsnedgang.» heter det på den norske rødlista, der stæren er klassifisert som nær truet.

Færre fugler i Europa

Det kan også være at stærnedgangen er en del av et større bilde som viser at det generelt blir færre europeiske fugler.

– Europa generelt har mistet svært mange fugler, sier Svein Dale.

Antakelig har det vært en nedgang på 400 millioner individer de siste 30 årene.

Norsk stær overvintrer stort sett i Storbritannia, men en årsak til at det blir færre stærer generelt, kan ha å gjøre med at den har fått dårligere kår på overvintringsplassene sine i Sør-Europa, ifølge Dale.

Det kan også ha rammet norske fugler, mener han.

For eksempel har plagede olivenbønder brukt tøffe virkemidler for å bli kvitt stærproblemet. De har til og med forsøkt å sprenge hele kolonier med dynamitt, forteller han.

Ikke helt unikt for stær

Å fly i enorme flokker er ikke unikt for stæren. De aller største fugleflokkene som hekker i Norge, er det bjørkefinkene som står for.

– Når de samler seg på soveplasser i Sentral-Europa under overvintringen, kan det være så mange som flere millioner som lander i et skogsområde. Rekorden som ble observert i 1951–52, var en flokk på 70 millioner. Da kan man se litt av det samme som når store stærflokker flyr, sier Dale.

De fleste stærene i Norge har nå forlatt landet til fordel for varmere land. I Norge flyr de fleste av dem ut av landet i løpet av oktober, og de kommer som regel tilbake i løpet av mars. Noen overvintrer, særlig langs kysten.

Men i enkelte byer lenger sør i Europa, som den italienske hovedstaden, kan man gjennom vinteren se store flokker med stær. Så mange er det av dem at stedene der fuglene slår seg ned blir fullstendig nedgriset med stærbæsj.

Myndighetene i Roma gikk på et tidspunkt så langt som å hyre inn falker for å skremme vekk hordene med stærer i byen, ifølge The Guardian.

(Bilde på forsiden: En flokk stærer flyr over et jordbrukslandskap utenfor den israelske byen Netivot i februar 2014. Foto: REUTERS/Amir Cohen)

Referanse: 

R. Inger mfl: Common European birds are declining rapidly while less abundant species’ numbers are rising. Ecology Letters, januar 2015. Sammendrag.