Det første aktivt oppsøkende behandlingsteamet ble etablert i Norge i 2007. Målet var å bedre tjenestetilbudet til personer med alvorlige psykiske lidelser som schizofreni.

– Dette er pasienter som trenger hjelp fra flere deler av helse- og sosialtjenesten, men som ikke har hatt tilstrekkelig nytte av det ordinære hjelpeapparatet, forklarer Hanne K. Clausen, som har tatt doktorgrad på temaet. 

Hun har forsket på slike tverrfaglige behandlingsteam og hvordan det har gått med pasienter som har fått dette tilbudet på tolv steder i Norge. Så langt tyder mye på at teamene er et godt tilbud til målgruppen.

Hjelper dem å fungere i nærmiljøet

Slike team består av personer med ulik kompetanse og de kommer hjem til pasienten. Teamene kan bestå av psykiatere, psykologer, vernepleiere, psykiatriske sykepleiere og spesialister på rusbehandling.

– De kommer på besøk, hjelper pasientene med praktiske ting og vurderer sykdomstilstanden, forklarer Clausen, som til daglig jobber ved Akershus universitetssykehus, Ahus. 

Modellen for slike team kommer fra USA. Der ble de opprettet som en erstatning for de psykiatriske sykehusene, som ble bygd ned. Her i Norge ble teamene startet opp i planleggingen av samhandlingsreformen. 

• Les også: Dansk tilbud til psykisk syke får skryt

Undersøkt 12 steder i Norge

Modellen er prøvd ut både i tettbygde og på mer landlige steder. Clausen har undersøkt det første teamet som ble startet opp i Moss og team i Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø og Kristiansand. I tillegg har hun også sett team på flere mindre steder.

Teamene har som mål gjøre pasientene trygge i hverdagslivet, og styrke ferdighetene de trenger for å slå rot i lokalmiljøet.

– Behandlerne hjelper brukerne til å bli integrert i lokalmiljøet. De bygger tillit, og er med dem rundt for å handle mat, søke om bostøtte og be om tjenester hos Nav. I tillegg gir de dem kunnskapsbasert behandling for den psykiske lidelsen og eventuelt rusmisbruk, sier hun.

I stedet for at pasienten selv skal oppsøke hjelp på vidt forskjellige steder i kommunen, skal teamene koordinere eller gi hjelpen.

– Å søke om hjelp på ulike kontorer kan jo være en utfordring selv om man er frisk, påpeker Clausen.

• Les også denne saken fra På Høyden: Stemmene i hodet finnes ikke, så hvordan kan de da ties?

Middels fornøyd

Clausen undersøkte hvordan pasientene opplevde sin livskvalitet på det tidspunktet de fikk hjelp fra teamene.

– Vi hadde et spesielt fokus på hvordan de mente de fungerte sosialt og praktisk i hverdagen, forklarer hun.

Pasientene var middels fornøyd med livskvaliteten da oppfølgingen startet.

• Les også: Mange med schizofreni klarer seg uten medisiner

Mer kortvarige innleggelser

Clausen registrerte hvor ofte pasientene ble innlagt de to første årene med oppfølging av slike team, sammenlignet med de siste to årene før inntak. Hver enkelt pasient ble sammenlignet med seg selv, og forskerne hadde ingen kontrollgruppe.

Antall innleggelser før og etter var det samme.

Hun registrerte også hvor mange døgn brukerne var innlagt før og etter at de fikk et team på jevnlig besøk.

– Antall døgn de var innlagt, ble nesten halvert. Dette gjaldt både frivillige innleggelser og tvangsinnleggelser, forteller Clausen.  

I snitt var pasientene innlagt i 120 døgn over de to årene før de fikk hjelp av teamet.

Dette tilsvarer to måneders innleggelse per år.

Etter at de fikk kontakt med behandlingsteamet, var de innlagt i drøyt 60 døgn i gjennomsnitt over to år, eller en måned per år.

Innlagt tidligere?

Forskerne tror at årsaken til kortere liggetid er tettere oppfølging, og at pasientene ble innlagt tidligere eller fikk riktigere oppfølging ute slik at de ikke ble så syke og derfor klarte seg med kortere innleggelser.

–  Er det et mål i seg selv for disse pasientene å være kortest mulig tid innlagt på psykisk helsevern?

– Det kan være på godt og vondt at de blir skrevet ut tidlig. I utgangspunktet kan det være positivt, hvis det skyldes at pasienten er mindre syk ved innleggelse, og dermed kan skrives ut raskere, sier Clausen.  

Men kortere liggetid kan også skyldes at sykehusavdelingene stolte på teamenes tette oppfølging, og at dette gjorde at de kunne skrive ut pasientene tidligere enn før.

Kortere tvangsinnleggelser for rus

Mange av pasientene med psykoselidelser som schizofreni sliter også med alvorlig rusmisbruk. Om lag seks av ti i utvalget hadde alvorlige rusproblemer i tillegg.

– I vårt utvalg gjaldt det særlig bruk av alkohol, cannabis og amfetamin, forteller Clausen. 

Det er kjent fra tidligere at rus er en sterk risikofaktor for å bli tvangsinnlagt.

– Særlig de med rusproblemer var innlagt færre døgn på tvang, etter at de fikk hjelp fra behandlingsteam.

Dette gjaldt ikke for pasienter som ikke hadde problematisk rusmiddelbruk, sier Clausen.

Noen ble innlagt mer

En gruppe pasienter skilte seg ut. Hos disse var det en liten økning i innleggelser enn tidligere. Dette var de som i liten grad hadde vært innlagt tidligere. Dette avtok riktignok i det andre året med oppfølging fra teamet. 

– Dette kan være personer som ikke tidligere har blitt innlagt selv om de kanskje har hatt behov for de. Det kan skyldes at de har hatt store utfordringer som ikke har blitt oppdaget av mindre intensive tjenester, sier Clausen.

Hun mener dette kan tyde på at behandlingsteamet har klart å fange opp behov for å bli innlagt som ikke før hadde blitt sett.

– De kan ta tak i problemer tidligere, og få lagt dem inn på et tidligere tidspunkt.

Dermed kan de raskere bli klare til å bo hjemme igjen.

Erfaringene så langt kan tyde på at teamene får til en riktigere bruk av døgnplasser for denne gruppen, mener Clausen.

Clausens studier inngår i hennes doktorgrad ved Institutt for klinisk medisin på Universitetet i Oslo. De går også inn i den forskningsbaserte, nasjonale evalueringene av denne tjenesten. Clausen arbeider også deltid ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (Rop-tjenesten).

Ifølge Clausen er det en stor satsing nasjonalt om å videreføre disse og lignende team, med statlige tilskuddsmidler. 

Referanse: 

Hanne Kristin Clausen: «Patients in Norwegian Assertive Community Treatment teams: subjective quality of life and inpatient service use», doktorgrad, Universitetet i Oslo, 2017. Sammendrag