En ny doktorgrad viser at danske psykiatriske pasienter som gikk på egne folkehøgskoler hadde bedre livskvalitet enn norske pasienter. Forskeren kan ikke oppgi hvilke norske sykehus deltakerne har vært innlagt på. Bildet viser Gaustad sykehus i Oslo.

Dansk tilbud til psykisk syke får skryt

Alvorlig psykisk syke dansker skadet seg mindre, ruset seg mindre og var mindre ensomme enn nordmenn med samme lidelser. – Tilbudet som de danske pasientene får, bør vi få i Norge også, mener forsker. 

7.9 2017 05:00

Danske pasienter som går på folkehøyskoler for de som har psykiske lidelser, oppgir at de har bedre livskvalitet enn norske pasienter med samme lidelser.

Det kommer frem i en ny doktorgradsavhandling gjort ved Akershus universitetssykehus (Ahus).

Arnhild Lauveng har intervjuet 14 norske og 15 danske pasienter med de samme alvorlige psykiske diagnosene, som psykoser, schizofreni og depresjon.

Håpløshet

Pasientene og studentene beskrev livene sine helt ulikt. De danske deltakerne fortalte om bedre relasjoner, mindre ensomhet, at de var mer aktive og generelt hadde det bedre.

De norske pasientene beskrev derimot liten utvikling, dårlig livskvalitet, mye ensomhet, liten eller kortvarig endring i symptomene og håpløshet. En av dem beskrev livet slik:

«Det er et helvete. Natt til i går sov jeg ikke i det hele tatt. Jeg lever ikke, jeg bare eksisterer».


– Norske psykiatriske pasienter er offer for en svingdør-politikk, hvor de blir dårligere når de er utskrevet fra sykehus. De danske pasientene som gikk på egne folkehøgskoler for personer med slike lidelser, oppga bedre livskvalitet, sier forsker Arnhild Lauveng. (Foto: Universitetsforlaget)

Svingdørsbehandling

Nordmennene Lauveng har intervjuet, har vært innlagt gjentatte ganger ved to distriktspsykiatriske sentre (DPS) i Norge gjennom flere år.

– Norske pasienter synes de får god hjelp når de først blir innlagt og blir raskt bedre, men de oppgir at de fort blir dårligere igjen når de er blitt utskrevet, sier forskeren til forskning.no.

Så må de bli veldig syke igjen før de kan kvalifisere til å bli innlagt på nytt.

–  Det er en svingdørspolitikk, og det virker ikke særlig hensiktsmessig at de går hjemme uten å ha noe tilbud mellom hver gang de er innlagt, sier Lauveng.

Stemmene i hodet ble svakere

De danske pasientene hun intervjuet, gikk på to folkehøgskoler for folk med alvorlige psykiske lidelser.

I Danmark kan voksne pasienter nemlig få tilbud om å gå på egne folkehøgskoler på dagtid. Tilbudet heter minihøjskoler for voksne med psykiske vansker. Dette tilbudet finnes ikke i Norge.

–  De danske elevene oppga at de ruset seg mindre, drev med mindre selvskading og var mindre ensomme mens de benyttet seg av dette dagtilbudet. I tillegg opplevde de et roligere tankekaos, sier Lauveng.

Mange får hjelp fra de andre elevene til å overhøre «stemmer i hodet» som snakker nedsettende om dem selv.

– Eller de nevner for en medelev at stemmen sier at de ikke er noe verdt, men at de vet at det ikke er sant, beskriver Lauveng.

Ga mestringsfølelse og innhold

De opplevde en mestringsfølelse ved å gå på skolen. Skoledagen varer i fem timer, og elevene går ikke opp til eksamen, viser studien.

En av dem sa det slik:

«Skolen gir innhold i hverdagen i en ellers traurig hverdag, ellers ville man gått hjemme i sin egen leilighet, det gir innhold og mening med livet, det føler jeg at det gir».

En annen elev fortalte om endring til det bedre:

«Jeg har vært veldig negativ (…) men nå er jeg veldig livsglad og elsker å leve og med alle tingene som følger med».

Mange av de yngre elevene kommer seg etterhvert videre til høyere utdanning eller jobb, ifølge Lauveng. 

Får relasjoner

Danskene mente at skoleaktivitetene gjorde dem gladere. Mange fikk venner blant de andre pasientene, og et godt forhold til lærerne.

En sa det slik:

«Jeg er veldig glad for skolen, jeg er glad nesten hver dag, jeg gleder meg alltid over at neste dag skal jeg på skolen igjen. All den støtten jeg får, den gir meg mer overskudd. Jeg merker det fra lærerne, det der med overskudd, at jeg har lov til å være glad».

– Vi vet ikke om det er aktivitetene på skolen som gjør at de har en bedre livskvalitet. Det kan også være det at de får spist god mat hver dag, eller at de kan snakke med andre i samme situasjon, i motsetning til de norske pasientene, sier Lauveng.

Skolen tilbyr en rekke aktiviteter elevene var interessert på dagtid, og elevene bor hjemme. 

Fungerer dårlig når de utskrives

De norske pasientene forteller at de pleier å bli bedre når de kommer inn til behandling, men at de savnet oppfølging når de blir skrevet ut igjen.

Slik beskriver en pasient sin situasjon:

«Resten av oppholdet var jo veldig greit. Men så fikk jeg ikke noe etterbehandling. Så er det på`n igjen vet du.»

En annen beskriver tiden utenfor distriktpsykiatrisk senter slik:

«Jeg hadde det all right fra jeg dro herfra tredje desember til andre juledag, og så har jeg vært mye deprimert siden det. Sovet mye og sånt no`.»

Mangler ettervern

En tredje som har deltatt i en mestringsgruppe, forklarer effekten som kortvarig:

«…mestringsgruppen tar for seg kognitiv terapi, lære hvordan du mestrer hverdagen, mestrer vanskelige ting, gjøre deg mer bevisst på dine tanker og handlinger. Ja litt sånn. Nei, det setter jo i gang en del prosesser inni meg, men jeg klarer ikke å få, få det til å fungere ute. Det har jeg problem med».

Typisk var de norske pasientene innlagt i tre uker, før de måtte ut i det virkelige liv.

Lauveng presiserer at det neppe er bra for pasientene å være innlagt i lengre tid enn det som er praksis i Norge nå.

– Men det burde vært satset mer på ettervern for denne norske pasientgruppen, fastslår forskeren.

Bør få lignende tilbud i Norge

Hun har også intervjuet 28 ansatte i hvert land. I Danmark snakket hun med rektorer, lærere og assistenter, og i Norge med psykologer, sykepleiere og hjelpepleiere.

– Det norske helsepersonellet beskrev behandlingen som kortvarig og med lite rom for individuell tilpasning, sier hun.

De danske lærerne beskrev hverdagen som fleksibel, med god tid til å bli kjent med hver elev og en organisering med utgangspunkt i elevens behov.

–  Mener du at avhandlingen din viser at Norge bør ta lærdom av Danmark?

– Ja, absolutt. Det bør opprettes lignende tilbud med folkehøgskoler for psykisk syke voksne i Norge også, slår hun fast.

Hun føyer til at alt ikke er like rosenrødt i Danmark:

– I Danmark er det svært vanskelig å få psykiatrisk behandling. Det er en grunn til at de har dette tilbudet i noen danske byer.

Kan være skjevheter i utvalget

Hun understreker at dette riktignok er en studie som tar for seg forholdsvis få pasienter. Den er dermed ikke nødvendigvis representativ for alle psykiatriske pasienter med disse diagnosene i Norge og Danmark.

– Kan de som var elever i Danmark generelt ha vært friskere enn de norske pasientene?

– Ja, det kan jo tenkes at jeg fikk tak i de som var friske nok til å fortsette på skolen og at de som var sykere ikke greide å fortsette, men hadde sluttet, vedgår forskeren.

Likevel mener forskeren at studien tyder på at det er bedre for denne gruppen å ha skolen som et fast holdepunkt i hverdagen.  

– Mine studier påviser en systematisk bedre helse blant de danske psykiatriske pasientene enn blant de norske i utvalget, sier Lauveng.

Hun jobber nå som seniorrådgiver ved Nasjonalt senter for Erfaringskompetanse ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo. Lauveng tok doktorgraden ved Ahus, finansiert med penger fra Extrastiftelsen via Rådet for psykisk helse.

Referanse: 

Arnhild Lauveng mf: Same diagnosis, different lives. A qualitative study of adults with severe mental illness, in treatment and education. Sammendrag. Psychosis. 23. april 2015 http://dx.doi.org/10.1080/17522439.2015.1024715

Arnhild Lauveng mf: Treating symptoms or assisting human development: Can different environmental conditions affect personal development for patients with severe mental illness? A qualitative study. International Journal of Mental Health Systems. 18. februar 2016. https://doi.org/10.1186/s13033-016-0041-2

Arnhild Lauveng mf: How can context and discourse affect teachers’ and mental health professionals’ interactions with adults with mental illness? Sammendrag. Social Work in Mental Health. 8. september 2016. http://dx.doi.org/10.1080/15332985.2016.1231155

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.