– Mamma! Er du en lystløgner? spurte datteren til Manuela Ramin-Osmundsen etter å ha kommet hjem fra skolen en dag mens stormen herjet. Under skandalen slet hun tungt på skolen.

Snakker ut om skandalen

Ramin-Osmundsen var statsråden som til slutt måtte forlate sin post etter å ha nektet for å være venninne av Barneombudet hun nettopp hadde ansatt. Det symboliserte det endelige utfallet av en medieprosess som drev statsråden tilbake, fra skanse til skanse, mens hun prøvde å forsvare sin beslutning.

– Min autoritet som forelder falt som en stein. I avisene stod det at jeg var en skurk. Det ble brukt mot min datter. Et show på YouTube hermet etter meg. Det var en forferdelig belastning for en ungdom som søkte sin egen identitet og anerkjennelse blant venner, sier Ramin-Osmundsen i den aktuelle boken «I medienes søkelys». Boken er skrevet av psykologiprofessor Fanny Duckert og psykologspesialist Kim Edgar Karlsen.

Boken er full av slike personlige historier til profilerte mennesker som er blitt kjørt i media. Forfatterne har intervjuet mer enn 60 kjente personer. De går tett på deres personlige erfaringer.

Dumpet av arbeidsgiver

Et interessant funn er arbeidsgivers rolle. Arbeidsgiver har en nøkkelrolle i håndteringen av en medieskandale, men også som sosial og faglig støttespiller for personen som svarer i mikrofonene.

– Blir du dumpet av arbeidsgiver og utstøtt på arbeidsplassen, står du alene mot pressekorpset. Det blir fort en følelse av deg mot alle. Noe som er svært belastende og for noen av deltakerne i prosjektet vårt var det direkte helseskadelig og traumatiserende. De følte seg sviktet og forlatt og har brukt lang tid på å reise seg igjen, sier professor Fanny Duckert.

Men arbeidsplassen kan også være en positiv støtte. Deltakerne som fikk intern oppbakking av styreleder, styret og ledergrupper gikk det bedre med. Opplevelsen av støtte er særdeles viktig, at du ikke står alene, men kan diskutere faglige spørsmål.

– De aller fleste medieskandaler handler om noe som har skjedd på jobben, eller i en eller annen profesjonell sammenheng. Da blir arbeidsplassen, kollegene og sjefene viktigst, legger Duckert til.

Når det blir personlig

I mediestormen trår familien ofte frem som den aller viktigste støttespilleren, men de kan også øke belastningen.

– Alle mennesker trenger noen omkring seg, som de kan rådføre seg med og som gir anerkjennelse. Vi mennesker er svært sårbare om vi blir stående alene i slike situasjoner. Det blir for eksempel vanskelig å sortere viktig fra uviktig informasjon, sier Duckert.

Dreier journalistene derimot vinklingen fra sak til person og blåser opp artikler og reportasjer der kilder står frem og kritiserer personlighet og persontrekk ved den anklagde, samt blander inn familien, kan det gå riktig ille.

– Blir dine handlinger, motiver og verdier kritisert og personlig svikt eller tilkortkommenhet blir gjort til hovedsak, kan det oppleves som et smertefullt personangrep, understreker hun.

Personlige faktorer teller mest

Skolebarn er også veldig sårbare. De får høre det av venner og venninner i klassen, i skolegården, på vei til og fra skolen, samt fritidsaktiviteter.

–  Det er en helt håpløs situasjon når du blir kritisert som person i mediene og attpåtil skal være forelder og omsorgsperson for et barn som blir mobbet og ikke tør å gå ut av huset på grunn av din håndtering av skandalen.

Faktorer som hadde forbausende lite å si under dybdeintervjuene, var sakens alvorsgrad og størrelse, og om det var lokale, regionale eller nasjonale medier som dekket skandalen.

– Dette underbygger bare betydningen av de psykologiske mekanismene. Det som betyr mest, når du blir fremstilt som offentlig syndebukk, er personlige faktorer; din fremtoning, hva andre sier om deg og kvaliteten på dine nærmeste relasjoner, inklusive arbeidsplassen, sier Duckert.