Storm, og kulde ned mot minus 35 grader om natten, men også solvarme dager og vanvittig vakker natur. Slik ble det internasjonale forskerteamet på 11 personer rammet inn i Øst-Antarktis sist vinter.

– Vi arbeidet i en fjellkjede 300–500 kilometer inn fra kysten av Dronning Maud Land på opp mot 3000 meters høyde. Der tok vi en lang rekke prøver av flyttblokker rundt nunatakkene, de spisse fjellene som stikker opp over isdekket, forteller prosjektleder og forsker Ola Fredin ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

• Les også: Ingen eier Antarktis – ennå

Sikkerheten i høysetet

Med seks tonn utstyr landet de med et Dakota-fly på den norske Troll-stasjonen i Antarktis, fem–seks timers flytur fra Cape Town i Sør-Afrika, før de ble fraktet videre til den svenske Wasa-basen.

Derfra tok de seg ut til fjellene i digre firehjulsdrevne kjøretøy, og bodde i telt i en til to uker av gangen.

– Vi hadde med både fjellfører, lege og tekniker. Sikkerheten ble svært høyt prioritert. Ingen fikk løpe eller hoppe, her skulle vi bevege oss kontrollert. Et beinbrudd langt ute i dette isødet, kunne ha blitt katastrofalt, sier Fredin.

Klimahistorien i fokus

I to måneder holdt de det gående med å ta prøver av det isen hadde avsatt fra ulike nivå på nunatakkene.

– Alt gikk uten alvorlige uhell. Ekspedisjonen var vellykket, konstaterer Fredin.

Han forklarer målet med arbeidet på denne måten:

– Vi skal avdekke variasjoner i isvolum gjennom noen millioner år. Vi vet at den antarktiske isen har variert i volum avhengig av klimavariasjoner, men vi vet fortsatt ikke når og hvordan.

• Les også: Anonyme breer og fjell i Antarktis får endelig navn

Bruker dateringer og bilder

Forskerne skal sette prøvene sammen med høyoppløselige satellittbilder, som gir meget gode bilder av landskapet, topografien, avsetninger og brebevegelser.

Samtidig skal steinprøvene dateres med en metode som måler konsentrasjonen av kjemiske isotoper som dannes når stein og sediment eksponeres for stråling fra verdensrommet.

Slik kan forskerne så å si avsløre når fjellet så dagens lys - og når det ble dekket av is igjen - og dermed fortelle klimahistorien for området.

– Vi vet allerede at iskappen over Dronning Maud Land har vært tykkere enn i dag. Med de metodene vi nå har tatt i bruk kan vi avdekke komplekse geologiske historier. Det betyr at vi kan prøve å forstå hvordan isen i Antarktis reagerer på klimasvingninger og samtidig sammenligne det med siste istid i Skandinavia, sier Fredin.

Prosjektet er drevet av en internasjonal forskergruppe med både glasiologer og geologer fra Norge, Sverige, USA, Storbritannia og Tyskland.

[gallery:1]