Saken er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt - Les mer
Flere av navnene i Dronning Maud Land har norske navn, slik som fjellrekka Skigarden i Fimbulheimen, som ligger rundt 70 km øst for den norske forskningsstasjonen Troll.

Anonyme breer og fjell i Antarktis får endelig navn

Nå ferdigstiller typografen det som skal bli det første norske oversiktskartet over Dronning Maud Land. 

1.11 2016 04:00

Ved Polarinstituttet ferdigstiller nå topograf Anders Skoglund kartet over Dronning Maud Land. Det er et nitidig arbeid som også omfatter å plassere stedsnavn på kartet.

Underveis har Skoglund kommet over flere navnløse isbreer, fjellområder og kystformasjoner.

Disse anonyme stedene var av såpass stor utstrekning at de burde være navngitt, og helst så raskt som mulig for å rekke å bli med i det nye kartet.


Anders Skoglund er opphavsmannen til 29 av de nye stedsnavnene i Antarktis. Alle navnene får plass på det første norske oversiktskartet over Dronning Maud Land som snart skal se dagens lys. (Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt)

Leter etter egenskaper i naturen

Topografen gikk dermed i gang med å lage navneforslag, som han sendte inn til komiteen som fastsetter navnene i de norske polarområdene. Forslagene var basert på landskapets utseende, beliggenheten og eksisterende navn i omgivelsene rundt. 29 av Skoglunds 38 navneforslag ble godkjent.

Av navnene som ble godkjent, var blant annet:

  • Utkantberga, en fjellgruppe lengst vest og ut mot havet.
  • Femtekollen, den siste av fem iskoller som ligger som perler på en snor ved kysten sentralt i Dronning Maud Land.
  • Svartbreen, etter Svartisen, en av Norges største isbreer (på fastland).
  • Tordenbreen, som ligger i Thorshammerhallet.
  • Kamelryggen, islagt rygg som ligger ved Kupol Verbljud, russisk navn på iskolle. Verbljud betyr Kamel.

Men hvorfor har ikke disse stedene fått navn tidligere?

– Vi har mer moderne kartteknologi og godt utvalg av satellittbilder og vitenskapelige datasett nå enn tidligere og som gjør det lettere å identifisere og skille ut landskaper som er tydelige nok til å få egne navn, sier Skoglund.

– I tillegg skyldes navnløsheten at det i enkelte områder har vært lav eller ingen menneskelig aktivitet.


Veståsen og Utkantberga er to av de nye stedsnavene som Skoglund laget. Veståsen ligger lengst vest, mens Utkantberga er fjellene lengst ut i Dronning Maud Land. (Illustrasjon: Anders Skoglund / Norsk Polarinstitutt)

Oppkalte kongelige og skipsfolk

I dag er det 1583 godkjente navn i Dronning Maud Land. Disse kommer i tillegg til de 29 navnene fra Anders Skoglund og syv øvrige nye stedsnavn som også skal inn i nykartet. Men navnehistorien i Antarktis er mye kortere enn i de nordlige polarområdene. 

Den starter med hvalfangeren «Jason» av Sandefjord som i 1893 kom med skipet inn til kysten av Den antarktiske halvøya, og folk ga navn til det de først så.

De oppkalte gjerne også etter kongelige, skippere og kjente hvalfangere. De første registrerte navnene er Oscar II Coast og Foyn Coast, etter den kjente hvalfangeren Sven Foyn. Deretter båten Jason Peninsula og skipperen C. A. Larsen, som også ble æret med stedsnavn.

– Det var den norske hvalfangstnæringen som både teknisk og økonomisk stod bak kartleggingen og navnsettingen i Antarktis. Næringa pressa også på politisk sånn at Norge etter hvert annekterte områdene i sør: Først Bouvetøya i 1928, så Peter I Øy i 1929 og til slutt Dronning Maud Land i 1939, forteller leder av navnekomiteen, kartograf Oddveig Øien Ørvoll fra Norsk Polarinstitutt.


Troll-stasjonen er lokalisert om lag 235 km fra kysten, i Jutulsessen i Dronning Maud Land. (Foto: Stein Tronstad / Norsk Polarinstitutt)

Strategisk navnesetting

Da Norge tilegna seg Dronning Maud Land i 1939, ble området også gitt det første offisielle navnet i den norske sektoren av Antarktis. De neste årene kom flere navn til etter hvert som utenlandske og norske oppdagere og ekspedisjoner utforsket og kartla dette som inntil da var et uutforsket område.

Noen av de tidligste navnene stammer fra den tyske Schwabenland-ekspedisjonen som i 1939 kartla store områder av Dronning Maud Land fra lufta og satte navn på fjell og fjellrekker. Men dette ble senere problematisk.

– Det skulle vise seg vanskelig å identifisere nøyaktig mange av navneobjektene. Men myndighetene var redde for å underkjenne for mye av den tyske navnsettinga siden dette kunne få negative følger for den norske navnsettinga andre steder, sier Ørvoll. 

– Vi ser også eksempler på at andre land har akseptert flere tyske navn enn det Norge har: I området som vi kaller Jutulsessen, der forskningsstasjonen Troll ligger, har USA og Russland vedtatt å bruke det tyske navnet Bundermann Ketten og USA har i tillegg oversatt navnet til Bundermann Range.

Heimefrontfjella og Sør-Rondane

I årene 1949 til 1960 gjennomførte Polarinstituttet to store kartleggingsekspedisjoner i Dronning Maud Land, Maudheim-ekspedisjonen og Norway Station-ekspedisjonen, som begge resulterte i nye detaljerte kart og mange nye stedsnavn.

Det ble Norsk Polarinstitutt, i kraft av sin forvaltningsmyndighet i de norske bilandene i Antarktis, som fastsatte stedsnavnene gjennom instituttets navnekomite. Slik gikk det til at isbreer og fjell i Dronning Maud Land nå også fikk tydelige referanser til Norge i navnsettingen, slik som Heimefrontfjella og Sør-Rondane.

Men Antarktistraktaten slår fast at ingen nasjoner eier Antarktis, og mange land deltar i det vitenskapelige arbeidet på kontinentet. Dette samarbeidet omfatter også navnesaker. Stedsnavnene i Dronning Maud Land er derfor både nasjonale og internasjonale.

For eksempel: Når British Antarctic Survey trykker kart som omfatter Dronning Maud Land (altså norsk sektor), skriver de «Kronprins Olav Kyst» og «Maudheimvidda».

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Polare stedsnavn

Norsk Polarinstitutt er det offisielle organet for vedtak om stedsnavn i norske polarområder.

Navnekomiteen arbeider etter et sett med retningslinjer for navnsetting som er utarbeidet og godkjent av daværende Miljøverndepartementet i 1996.

Komiteen tar imot eksterne navneforslag, men i enkelte tilfeller må navnekomiteen også bruke forslag fra interne forslagsstillere ved Polarinstituttet.

Søk i databasen for polare stedsnavn

Antarktis

Antarktis er fellesbetegnelsen på land- og havområdene omkring jordens sørpol.

Dette består av et stort sentralkontinent, Det antarktiske kontinent, omgitt av Sørishavet.

Selve kontinentet har et areal på curja 14 millioner kvadratkilometer som utvider seg til det dobbelte om vinteren når havisen strekker seg innpå 1000 kilometer ut fra kysten.

Det er vanskelig å finne en veldefinert og naturlig grense for Antarktis mot nord. Ofte defineres Antarktis som området sør for 60° sørlig bredde, slik Antarktistraktaten definerer og avgrenser området.

Antarktis er det kaldeste, mest forblåste og tørreste kontinentet på jorda, og inneholder 90 prosent av all is på jordkloden. Sørishavet er biologisk rikt, mens bare et fåtall planter og dyr finnes i land- og ferskvannsmiljøet på kontinentet.

Kilde: Store norske leksikon