– Musikalsk aktivitet kan bedre taleforståelse, sier overlege Ellen A. Andreassen Jaatun.

Med dette i mente har folk ved NTNU utforsket trivsel og mestring blant eldre korsangere med hørselshemming.

– Resultatene var slående. Tross hørselstapet hadde de eldre høy deltakelse, og trivselen ble rapportert enda større. Deltakerne påpekte følelsen av å inngå i et fellesskap, å oppleve mestring og selvrealisering som positive aspekter, sier Jaatun, som arbeider ved Institutt for nevromedisin og bevegelseskunnskap ved NTNU og ved ØNH-avdelingen ved St.Olavs Hospital.

Men dette var ikke de eneste virkningene.

– I vårt utvalg av eldre korsangere kunne vi se en tendens til at evnen til å oppfatte tale i støy var bevart, til tross for at våre korsangere hadde generelt noe dårligere hørsel enn kontrollgruppen, sier medisinstudent og utøvende musiker Sunniva Fossly.

Dette er gode nyheter, også for dem som ikke har problemer med hørselen.

– Dagens helsevesen er i stor grad sykdomsfokusert. Men for mange med kroniske lidelser stemmer ikke kartet med terrenget; for dem er mestring av helseproblemene viktigst, påpeker Jaatun. 

Større behov, mindre penger

Eldre utgjør en stadig større andel av befolkningen. Denne andelen vil bare øke de neste årene. Det betyr stadig større utgifter til helse. Stadig flere av oss har en form for hørselshemming.

– Tre av fem nordmenn over 65 år har antakelig en hørselshemming som påvirker evnen deres til å kommunisere, sier Jaatun.

Dette kan over tid bidra til at de faller ut av fellesskapet. Spesielt alvorlig er dette for dem som har andre medisinske tilstander som krever evne til å kommunisere for å mestre sykdommen. Hverdagsrehabilitering for å begrense fysisk forfall har fått mer oppmerksomhet. Helsevesenet har satt av lite ressurser til kognitiv rehabilitering av vansker med å oppfatte tale. Samtidig har forskning i feltet vist at hørselshemmede har et større potensial ved riktig trening.

Vi har kanskje alle et ansvar for at våre besteforeldre holder seg friske og velfungerende langt opp i alderdommen, funderer Fossly.

Helsebudsjettet krymper per hode når det generelle behovet i befolkningen øker. Både fastleger og tidligere ledere har i det siste påpekt at organiseringen av helsevesenet som det er i dag, ikke er bærekraftig.

Det blir ikke nok penger og andre ressurser for å dekke befolkningens behov om vi skal fortsette som nå. Flere enn de tradisjonelle organisasjonene må involveres.

– Fra organisasjoner utenfor helsevesenet tilbys i dag helsefremmende aktiviteter over hele landet for å støtte opp om en selvstendig og givende alderdom. Unge og gamle, flinke og mindre flinke, synger i kor over hele landet, sier Fossly.

• Les også: Derfor bør eldre prøve dataspill

Korsang en del av løsningen

Vi har mye å både tjene og spare på å finne løsninger som kan bedre hverdagen for folk med hørselshemming, og gjøre dem bedre i stand til å være en aktiv del av samfunnet.

Korsang kan være en slik løsning. Men hvorfor er akkurat korsang så bra for folk med hørselshemming?

– Korsang tilbyr et ordnet og tilgjengelig lydbilde. Dette er en kontrast til det lydbildet som vanligvis oppstår i sosiale anledninger. Bakgrunnsstøyen drukner stadig mer av det den hørselshemmede faktisk ønsker å høre, påpeker Fossly.

I kor er tekst, takt og tone nøye planlagt. Alt repeteres igjen og igjen i et volum som er mulig å oppfatte for de fleste. Om du ikke henger med, kan du ganske enkelt øve til neste gang.

– Dirigenten tilbyr rammer og struktur i tillegg til en audiovisuell kontekst der armer, ansiktsuttrykk og kroppsspråk gir impulser som gjør det lettere å orientere seg, forklarer Fossly.

Materialet gjøres mer tilgjengelig ved å gjøre enkle grep. Det kan dreie seg om å øke bruken av visuelle hjelpemidler, tilby lett anvendelig øvingsmateriale, også for dem som ikke kan noter, og å sikre god struktur.

– Sånn kan vi forbedre tilbudet slik at deltakerne lettere kan kompensere for tapt funksjon og få enda bedre nytte av aktiviteten, sier Jaatun.

• Les også: Gledelig musikk for demente

En selvstendig alderdom

– Kormiljøet drives utenfor helsebudsjettet. Våre deltakere forteller også om et inkluderende miljø åpent for de mange, orientert rundt den enkelte sangers innsats, mestring, motivasjon og entusiasme: Dette er viktige aspekter ved rehabilitering, mener Jaatun.

Korsang kan derfor ha en funksjon utover det rent sosiale. Det kan bidra til en kostnadseffektiv, selvstendig alderdom hos eldre med hørselshemming og interesse for musikk, mener folkene bak undersøkelsen.

Denne studien og tidligere dokumentasjon tyder på at innsatsen kor-Norge legger ned har en større betydning enn vi tenker i det daglige. Ut fra et helseperspektiv er det ønskelig at lokale og nasjonale myndigheter støtter opp og videre utforsker korsang som aktivitetstilbud for hørselshemmede, mener Jaatun og Fossly.

De mener dette kanskje kan bli en mal for andre helsefremmende aktiviteter. Det kan bidra til et helhetlig, kostnadseffektivt helsevesen som er tilpasset Norges aldrende befolkning.

Undersøkelsen ble gjort i form av dybdeintervjuer. Den var del av arbeidet med hovedoppgaven ved medisinstudiet til utøvende musiker Sunniva Fossly, som fikk toppvurdering. Gruppen arbeider nå med å gjøre om resultatene til en vitenskapelig publisering.