Hvem vil kristenfolket følge? Her er KrF-leder Knut Arild Hareide (t.v.), Tone Wilhelmsen Trøen (H) og innvandrings- og inntegreringsminister Sylvi Listhaug (FrP) under en debatt på Evangeliesenteret i Østfold tidligere i sommer. (Foto: Audun Braastad / NTB scanpix)
Hvem vinner kampen om de kristne velgerne?
I jakten på kristenvelgerne er det forskjell på aktive kristne og de som liker retorikken om kristne verdier.
I løpet av de siste månedenes opptrapping til valgkamp har det blitt tydelig at partiene har én ting til felles:
Frieriet til kristenvelgerne står høyt på agendaen. Politikere som Sylvi Listhaug, Knut Arild Hareide, Linda Hofstad Helleland og Ola Borten Moe har alle hevdet å tale de kristnes sak i media eller framhevet kristne verdier.
Jakten på kristenvelgerne: Hvem er de?
Forsker Johannes Bergh leder valgforskningsprogrammet ved Institutt for samfunnsforskning (ISF), der de forsker på velgere og hva de stemmer ved hvert valg.
Han påpeker at ordet kristenvelger kan bety ulike ting:
– I våre undersøkelser deler vi inn velgerne etter holdninger og aktivitet, sier Bergh. De relevante gruppene i denne sammenhengen er:
De som er enige i påstanden «Vi bør satse på et samfunn der kristne verdier spiller en større rolle»
Personer som er kirkegjengere og er på gudstjeneste én gang i måneden
Personer som betrakter seg selv som personlig kristen
De som er medlem av en religiøs eller kristelig forening eller organisasjon
Personer som oppgir tilhørighet til alle disse: Kristne verdier, kirkegjenger, personlig kristen og medlem
Figuren under viser at det er stor forskjell på hvilke kristne som stemmer hva.
Slik stemte de ulike kristenvelgerne i 2013. (Illustrasjon: ISF)
– Selv om Fremskrittspartiet får en del av stemmene fra de som ønsker å fremme kristne verdier i samfunnet, er Frp åpenbart det partiet som har færrest aktive kristne satt opp mot Høyre, Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, påpeker Bergh.
– For Frp og KrF innebærer ikke jakten på kristenvelgerne en kamp om de samme velgerne.
Selv om hele 40 prosent sier seg enige i at kristne verdier bør spille en større rolle i det norske samfunnet, er det langt færre som går i kirka eller er medlem av en kristelig organisasjon. Bergh framhever at vi den siste tiden heller kan snakke om en retorisk bruk av kristne verdier i valgkampen:
– Sylvi Listhaug er et eksempel på en politiker som bruker kristendommen retorisk. Debattene fra i sommer kan ses i denne konteksten: I lys av flyktningdebatten holder hun fram kristne verdier og norsk kultur, og dermed motstand mot kulturell endring, sier Bergh.
Tror du det er de som bruker kristne verdier i retorikken sin som vinner kristenvelgerne i valgkampen?
Annonse
– Når vi ser på stemmemønsteret over tid, viser det at de aktive kristne i størst grad holder seg til å stemme KrF. Samtidig har vi sett at Frp iblant har klart å vinne kristenvelgerne – i 2005-valget så vi for eksempel en del overgang av velgere fra KrF til Frp. Men det gjelder ikke nødvendigvis de mest aktive – KrFs kjernevelgere, sier Bergh.
Samtidig som de aktive kristne stadig stemmer KrF, er dette en gruppe det blir færre av.
– Innvandringen fra Øst-Europa kan bidra med en trend i motsatt retning, der mange er aktive katolikker. Disse er det foreløpig vanskelig å mobilisere, men for fremtiden kan de være en potensiell velgergruppe for KrF eller andre partier som appellerer til kristne verdier, sier Bergh.
Kilde:
Jonas Bergh holdt innledning under Arendalsuka mandag 14. august på møtet «Hvem er de kristne velgerne – og hvor ligger deres politiske sympatier?».
