Ny teknologi gjør jobben enklere, men å innføre nyhetene kan være utfordrende. (Illustrasjonsfoto: NEC Corporation of America)
Ny teknologi gjør jobben enklere, men å innføre nyhetene kan være utfordrende. (Illustrasjonsfoto: NEC Corporation of America)

Dette må til for at velferdsteknologi tas i bruk

Det hjelper ikke hvor god teknologien er om det ikke finnes en god plan for hvordan den skal innføres. 

Published

Tanken bak velferdsteknologi er at den skal gjøre livet litt enklere for brukerne. Men hvor godt fungerer egentlig slik teknologi? Blir den tatt i bruk?

Bodø kommune innførte i 2015 flere velferdsteknologiske løsninger i pleie- og omsorgstjenestene.

Nordlandsforskning fulgte prosessen, for å se hva som kreves for å innføre helt ny teknologi i en tradisjonelt vanetro sektor.

Vellykket

Det var til sammen tre ulike løsninger som skulle på plass:

  • Lifecare Mobil Pleie – de ansatte i omsorgstjenesten fører journal fortløpende på mobiltelefon og koordinerer oppdrag mellom seg og de andre i omsorgstjenesten.
  • Lifecare eLås – gir mulighet til å låse opp og igjen inngangsdører hjemme hos brukerne, via mobiltelefon.
  • Lifecare eRom – tilgjengelig journal via nettbrett. Gir mulighet til å innhente opplysninger og journalføre tiltak mens de er inne på rommet til brukerne.

Innføringen ble vellykket. Hvorfor?

Dobbel kompetanse

– Velferdsteknologien som ble innført, er spesifikk for helsesektoren. Å forstå den krever både IT-kunnskap og helsefaglig kunnskap, sier Ragnhild Holmen Waldahl, som utførte følgeforskningen sammen med Christian Lo.

– Bodø kommune satte ned et tverrfaglig team med både IT-kompetanse og helsefaglig kompetanse. Dette teamet hadde hovedansvaret for å implementere den nye teknologien, sier Holmen Waldahl.

Teamet besto av fagleder fra IKT-kontoret og fagpersonell. Faglederen hadde bred erfaringsbakgrunn, både fra ulike teknologiske selskaper, fra pleie‐ og omsorgssektoren og fra kommunens IKT‐kontor.

– Fagpersonellet i teamet hadde variert bakgrunn, men de fleste var sykepleiere, forteller Holmen Waldahl.

Selv om de fleste sykepleierne manglet formell IKT-utdannelse, hadde de arbeidet med IKT-fagsystemer fra før av. Teamet var altså godt utstyrt med både IT- og helsefaglig kompetanse.

Flere forandringer samtidig

Holmen Waldahl påpeker at endringene i pleie- og omsorgstjenestene i Bodø kommune ikke bare besto av teknologiske nyvinninger. Selve organisasjonen måtte også tilpasses og forandres for å fungere sammen med ny teknologi.

– Flere av våre informanter har sagt at implementeringen har bestått i 20 prosent teknologi og 80 prosent organisasjon. Det er nok en passende uttalelse.

– Den største innovasjonen er den som har skjedd med organisasjonen. For å lykkes med å implementere ny velferdsteknologi må teknologisk og organisatorisk innovasjon skje parallelt, understreker hun.

Referanse:

Lo, C. og Waldahl, R.H.: 20 prosent teknologi? - Digitalisering av pleie- og omsorgstjenestene i Bodø kommune. Rapport fra Nordlandsforskning. (2017) (Sammendrag)