Webkamera og streaming er naturforskernes nye hjelpemiddel. Men hvordan kan de være sikre på at dyrene de filmer, oppfører seg naturlig?

Når det er havørner som er stjernene, er spørsmålet først og fremst hvordan du skal klare å montere kamera og utstyr uten å forstyrre.

– Alle kan gå inn på et reir og sette opp et kamera, men da stikker fuglene, forklarer Svein Junge. Han har bakgrunn som redaktør for levende bilder i Tidens Krav. Nå eier og driver han Streambird Pro, som står for den tekniske produksjonen av livesendingene fra havørnreiret på Smøla. Der har du kunnet følge Baron Blå, Baronesse Barfot og årets tilskudd til familien, havørnungen Solo.

Tre sesonger

De fuglene som ikke blir borte med en gang kamerautstyret kommer opp, flytter i hvert fall før neste hekkesesong.

– Men her har havørnparet fått frem unger tre år på rad etter at vi satte opp utstyret. Det viser at vi har klart å kamuflere det godt, sier Junge.

Reiret til akkurat paret som har fått navnene Baronesse Barfot og Baron Blå, ble valgt ut fordi de nøyer seg med bare én bolig. Mange av havørnene på Smøla bytter reir fra år til år. Dessuten: Baronen og baronessen hadde fått og fostret opp unger hvert år siden de ble kjønnsmodne.

Kjendisfugler

Den første sesongen ble havørnparet kjendiser på Tidens Krav. De sørget for at Kristiansund-avisen hadde mer trafikk på videoene sine enn alle de andre avisene i Amedia-konsernet til sammen, forteller han.

De to siste sesongene er det Zooom.no som har vist dagliglivet i havørnreiret – sammen med livesendinger fra hegrekolonien og havgapet på Smøla, fra nordlyset på Senja og fra «fuglerestauranten» på Nesodden. Fra i år kan du også se direktesendingene på forskning.no.

Pakket inn

Da kameraet ved reiret til havørnparet ble montert opp, var det så godt kamuflert at det nesten ikke kunne filme.

– Vi la på bark og annen kamuflasje. Så har den blåst av litt etter hvert, forklarer Svein Junge.

Han tar med seg forskning.no ut i båt, til en liten øy som var uten strøm og nett da han og kollegene monterte opp kamera og mikrofoner. Viser frem en kasse der alt det tekniske utstyret ligger, kamuflert under kvist og kvas. Forklarer hvordan kablene opp til kameraene ble lagt opp langs trestammer før de ble dekket av et ekstra lag med bark. Peker ut hovedkameraet, som nå er fullt synlig.

Produserte strøm selv

– Vi lagde en enhet som produserer egen strøm med en kombinasjon av sol og vind, forteller han. Strømproduksjonen er en nyvinning i seg selv, støttet av Innovasjon Norge. Smøla er et godt sted å eksperimentere med nye kraftløsninger. Her finnes ikke bare verdens tettest befolkede havørnbestand, men også Nasjonalt Vindenergisenter.

– Etter første sesong har Neas, Nordmøre Energiverk, lagt fiber og trefasestrøm på havbunnen ut til havørnøya. Til en øde øy! sier Svein Junge.

Hva som vises på livesendingen på nett, styrer han fra mobiltelefonen. Den kan zoome inn og ut, og den kan skifte mellom forskjellige kameraer.

Seerne hjelper

I praksis er det umulig å følge med til enhver tid bare på det ene kameraet som overfører direkte, for ikke å snakke om å få sett på alle de andre opptakene som ligger der. Da er det godt å ha seerne på lag. Døgnet rundt er det noen som følger med på sendingene, stiller spørsmål, diskuterer – og ikke minst sier fra når det skjer noe spesielt. Havørnene har fått titusenvis av kommentarer siden starten, og nettroll finnes nesten ikke.

– Det er helt fantastisk hvordan de følger med og hjelper hverandre. Seerne er blitt veldig flinke, sier Svein Junge.

Havørn-doktor

Flinkest av alle er Espen Lie Dahl. Han har vokst opp på Smøla, tråkket i naturen der hele livet og tatt doktorgrad på havørn. Nå driver han Smøla Naturopplevelser og viser frem den lokale naturen til turistene.

– Etter at jeg har levd sammen med verdens tetteste bestand i mange år, trodde jeg at jeg kjente den veldig godt. Men det er stadig ting som overrasker. Med sendingene får vi et overblikk som du ikke hadde mulighet til tidligere, sier han.

Spiste tvillingen sin

Overføringene har vist at han hadde rett i én ting han alltid har sagt: Ingen hekkesesonger er like, selv ikke for ett og samme par.

– I fjor døde den ene av de to ungene. Tvillingen begynte å spise på den før den var helt død. Det er kjent fra kongeørn at den største ungen spiser den minste.

– Jeg har hatt mistanke til at det kunne skje blant havørn, også, men her fikk vi til gagns bekreftet det, sier han.

Ruger like mye

Espen Lie Dahl er klar over at det er begrenset hvor stor forskningsverdi det har å overvåke ett enkelt par. Han mener likevel det er mulig å lære mye om adferden til havørn av prosjektet:

– At hannen ser ut til å bruke like mye tid til ruging som hunnen, for eksempel. Hvor mye tid de tilbringer på reiret vinterstid. Hvilke byttedyr de spiser, ramser han opp.

– Vi vet at havørn i hovedsak spiser fisk og at den i tillegg er åtseleter. Det har vi fått bekreftet til gagns. Det eneste som spreller når det kommer til reiret, er fisk og noen fugleunger, sier Dahl.

– En annen ting vi har fått bekreftet, er rugetiden. Faglitteraturen sier at den er fra 38 til 42 døgn. Vi vet at det er 38 døgn, nærmest på timen. Det har vi fått bekreftet hvert år.

Klekking endrer foreldrene

Direktesendingene har også vist hvordan de ferske foreldrene endrer adferd med én gang eggene klekkes.

– Det er som å slå på en bryter. Da hamstrer de bytte et par døgn. Så roer det seg igjen, forteller Espen Lie Dahl.

Det har vært diskusjon om havørn tar levende lam. På mange av småøyene og holmene på Smøla går det sauer hele sommeren. Men det er bare de første dagene etter klekking at foreldrene har kommet med lammeskrotter, og de ser stort sett ikke ut til å være bytte som ørnen har tatt levende.

– Det er akkurat når eggene klekkes at de kommer med hele skrotter. Ellers er det lettere å ta en makrell. Så spiser de mye flyndre og rognkjeks. Dessuten har vi fått bekreftet at det er et tett forhold mellom havørn og oter: Ørnene stjeler fisken som oteren har fanget, sier Dahl.

Kan brukes i forskning

Han mener at opptakene som nå finnes, er gode nok til at det går an å bruke dem til å lære mer. Seniorforsker Torgeir Nygård på NINA, Norsk institutt for naturforskning, er ikke uenig:

– Dette er jo ikke bygd opp for forskningen. Det er en interessant webportal der det går an å følge med på familielivet til ett ørnepar gjennom hele sesongen. Veldig artig, og god opplysning for folk som er interessert i rovfugler. Men sånne teknikker kan også brukes i forskning, konstaterer han.

Lærer om byttedyr

Nygård nevner adferdsstudier som et eksempel. Selv om kameraene bare følger ett enkelt par, er det mulig å lære noe.

– Det er så god oppløsning på dette kameraet at vi kunne fått gode data på byttedyr og preferanser. For eksempel ble det observert at det til og med kom ett eller to små lam til reiret. Vi vet selvfølgelig ikke om det er ørnen som har drept dem, men  uansett strider det litt mot den rådende oppfatningen om at havørn ikke tar lam.

– Her kunne vi gått videre, mener han: – Så lammet ferskt ut, eller så det ut som det hadde ligget lenge? Og hva med stor fisk og liten fisk? Pattedyr? Hvor mye hare og pinnsvin tar de, for eksempel?

Forskere med webkamera

Trond Nygård sammenligner muligheten til å forske på prosjektet med den utstrakte bruken av viltkamera for å studere gauper på Østlandet.

– Webkamera blir mer og mer brukt i forskningen. Det griper jo ikke direkte inn i dyrets liv. Kameraet er bare en nøytral observatør. På den måten kan vi få frem veldig mye nyttige data, sier han, og roser oppsettet på Smøla:

– Det er gjort profesjonelt og på riktig måte. Utstyret er satt opp slik at det ikke forstyrrer ørnene og planlagt så det ikke er nødvendig å gå ut i løpet av hekkesesongen for å skifte batteri.

Nå er hekkesesongen over, men havørnfamilien holder seg rundt reiret overraskende mye også vinterstid. Her kan du følge havørnreiret direkte.