Her forlater Solo redet. Se video lenger ned i saken.

Hva gjør havørnungen Solo nå?

Solo har forlatt reiret, men det tar fire-fem år før han blir kjønnsmoden. Hva gjør han i mellomtiden?

13.7 2017 15:30

Denne uken lettet havørnungen Solo og fløy ut av reiret på Smøla i Møre og Romsdal. Hundrevis fulgte dette øyeblikket, og Solo har ikke dukket opp igjen.

Det kan være at han sitter på bakken og prøver å bli bedre på å fly, mens foreldrene mater han der han er. Etter hvert kommer han til å bli bedre, og kan kanskje komme seg opp i trærne etter hvert. Du kan lese mer om den første tiden i denne saken.

Men havørner bruker lang tid på å bli kjønnsmodne. Nå er Solo rundt 12 uker gammel, men han kan ikke finne seg en make og hekke før han er fire-fem år gammel.

Hvorfor er det sånn, og hva driver han med i mellomtiden? Vi har snakket med Torgeir Nygård, som er havørnforsker og seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Fram og tilbake til Nord-Norge

Når havørnungen har lært seg å fly, vil den begynne å jakte, både alene og sammen med foreldrene.

– Den henger etter foreldrene og tigger etter mat, sier Nygård til forskning.no.

– Den lærer nok litt ved å se på foreldrene, men det er også en genetisk komponent til jakten. Han er avhengig av foreldrene en god stund til.

Men når Solo og andre havørnunger har blitt store nok til å bli selvstendige, vil de sannsynligvis legge ut på langtur.

– Omstreifende liv

– Da begynner et omstreifende liv, sier Nygård.

Han forteller at mange unge havørner på Smøla har blitt satellittmerket, og mange følger noe av det samme mønsteret.

– De henger rundt Smøla den første sommeren og vinteren, men så kommer det en periode med utfartstrang.

Sommeren etter drar de nordover, og flyr til Lofoten, Vesterålen og Finnmark. Dette kan fortsette i flere år, hvor den alltid drar tilbake til samme område den kommer fra: Smøla, Hitra og Frøya.

– Det er litt vanskelig å forstå hvorfor de tar denne turen nordover, men det vi tror det henger sammen med rike forekomster av mat i disse områdene.

– Men hvordan dette mønsteret har oppstått er ikke godt å si. Det kan være at det er noe genetisk i atferden, slik at de individene med en bestemt type atferd har større sjanse for å overleve.  

Det kan også være noe læring involvert. Nygård forteller at unge havørner er ganske så sosiale, og at 30-40 havørner kan samles på overnattingsplasser

Men så skjer det noe når den blir kjønnsmoden, rundt fireårsalderen.

Her forlater Solo redet:

Kamp om plassen

– Etter tre år opphører disse reisene, og den vil forsøke å finne en make i sitt eget territorium hvor den kom fra.

Havørnene er veldig territorielle når de hekker, og par holder seg på sitt eget område, som for eksempel Baron Blå og Baronesse Barfot, som fikk Solo i år. Men de unge havørnene som kommer tilbake har et problem: Det er så mange havørn at det er fullt, det er rett og slett ikke plass til dem.

– Dermed kan den måtte vente helt til den er ni-ti år før den finner en make og et territorium.

Havørnen er så lojal mot stedet den vokste opp at den ikke flyr av gårde og slår seg ned et nytt sted, ifølge Nygård.

Men hvorfor går det så lang tid fra den er selvstendig til den er kjønnsmoden? Ville det ikke vært bedre å sette i gang umiddelbart?

Levealder

Dette har blant annet å gjøre med hvor lenge ørnen lever, forklarer Nygård. En havørn kan bli ganske gammel. Forskerne vet om merkede ørn i Norge som har blitt 30 år gamle.

– Men den amerikanske hvithodehavørnen, som er en nær slektning, kan bli over 40 år gammel i villmarken.

– Et individ vil erstatte seg selv i en populasjon, og selv om man ikke kan hekke før de er ti år gamle, har de fortsatt 15-20 år igjen på å gjøre det.

Havørnen venter lenge, og får få unger som har større sjanse for å overleve. Nygård bruker ryper som sammenligning.

– De har helt motsatt strategi. En rypehunn kan legge 10-12 egg allerede året etter den er klekket, men dødeligheten er høy. Hvis det ikke var det, hadde det vært ryper overalt.

Men hekking og turer til Nord-Norge er fortsatt langt inn i framtiden for Solo. Nå er spørsmålet om vi kommer til å se han igjen på strømmen nedenfor. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.