Dagens katter stammer fra Afrika og Midtøsten. Men hvordan oppstod forholdet mellom katter og mennesker? (Illustrasjonsfoto: mishanik_210 / Shutterstock / NTB scanpix)
Slik erobret katten verden
Når pus drar seg majestetisk i vinduskarmen er det fordi han forventer å bil tilbedt som en gud. Katten din er nemlig etterkommer etter kattene fra det gamle Egypt.
Om lag 10 000 år før vår tidsregning begynte mennesket å dyrke korn. Åkrene og kornlagrene var svært forlokkende for rotter og mus. Et kornlager fullt av rotter og mus var i sin tur et paradis for katten.
Det tok neppe lang tid før bøndene så nytten av å ha katter i nærheten. Kattene var nok ikke kjæledyr, men de ble raskt tamme nok til at de valgte å holde seg i nærheten av mennesker. Slik skjedde trolig den første temmingen av katten.
Kattemumier ble starten på forskningen
Claudio Ottoni ved CEES (Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis), Instittut for biovitenskap ved Universitetet i Oslo, har studert domestisering – altså temming av ville dyr. Han ser på eldgamle DNA-rester fra tidlige bosettinger for å forstå hvordan temming av ville dyr har påvirket evolusjonen og utbredelsen av disse dyrene.
Det finnes mange mumifiserte katter og enkelte er godt bevart, slik som disse som er stilt ut i British Museum. (Foto: Claudio Ottoni)
Hans studier er også viktige for å forstå vår tidlige historie, og det kan ligge mye informasjon i en bitte liten beinrest så lenge det er DNA i den. Sammen med en kollega så han også på kattemumier fra Egypt.
Der ble kattene tilbedt som guder og det er rimelig å anta at denne tilbedelsen ville gjøre kattene populære også andre steder, men er det tilfellet? Hva var egypternes rolle i å temme katten?
– Det slo oss at vi egentlig ikke vet noe som helst om hvordan katten ble et husdyr. Det er rett og slett gjort veldig lite forskning på dette, forklarer Ottoni.
Siden dette øyeblikket har Ottoni jobbet for å samle inn og analysere prøver av eldgamle katter. De har sett på 350 katterester fra store deler av verden og over et tidsrom på flere tusen år.
Ikke alle prøvene er like godt bevart, så det var i overkant av 200 ur-katter som var i god nok stand til å gi gode data, men det kan likevel ligge mye informasjon i slike gamle beinrester.
Forskerne deler villkattene i fem stammer, og det er primært den afrikanske stammen og delvis stammen fra Midtøsten, som har gitt opphav til dagens huskatt.
Claodio Ottoni ser på en mumifisert katt for å hente ut DNA. (Foto: UiO)
Det første funnet som tyder på at vi elsker katter, kommer fra Kypros. Før dette funnet er det ingen spor av katter på Kypros, med andre ord: Noen har tatt dem med dit. Den første huskatten som vi vet om, ble begravet sammen med et menneske.
Graven er datert til 7500 år før vår tidsregning. Det er omtrent på dette tidspunktet at folket på Kypros begynte med jordbruk og det passer godt med teorien for hvorfor katten ble temmet.
Funnet er gammelt, men katten kan godt ha blitt et husdyr mye tidligere. Det er likevel de gamle egypterne som virkelig gjorde kattene populære.
– Første gang katten ble temmet skjedde i områder som vi i dag kaller Midtøsten. Det var den lokale kattetypen der som ble temmet, og spor av denne finnes i dagens huskatter. Når vi ser på DNA-materialet, ser vi at denne kattestammen vokser i utbredelse, og at det skjer samtidig med menneskers forflytning, sier Ottoni.
Den andre gangen katten blir temmet er det en annen kattestamme, den afrikanske. Det skjer i det gamle Egypt hvor kattene etter hvert blir tilbedt som guder. De tidligste funnene er fra graver fra om lag 3700 år før vår tidsregning. Jo nærmere vi kommer vår tid, dess flere ganger dukker kattene opp i kunst og bilder, eller i form av mumier.
– Det finnes mange kattemumier, men det skal mye til for at du får ta en prøve av dem, smiler Ottoni, før han fortsetter: Heldigvis for oss var noen av mumiene blitt ødelagt for noen år siden, så da fikk vi lov til å ta prøver av disse.
Og prøvene var nøyaktig det Ottoni trengte, og det gav også overraskende svar: Dagens huskatter er stort sett etterkommere etter den Egyptiske kattestammen.
Ottoni har tatt DNA-prøver av mumifiserte katter fra det gamle Egypt. (Foto: Claudio Ottoni)
Egypternes katter var populære utover i den romerske tidsepoken, og de har reist sammen med mennesker, enten som kjæledyr eller for å fange mus og rotter. Dermed finner man rester etter katter langs populære handelsruter.
Selv vikingene ser ut til ha hatt katter med egyptiske røtter. Det nordligste kattefunnet er nemlig gjort i det baltiske havet i vikingbyen Ralswiek i dagens Tyskland, og den hadde egyptisk avstamming.
Når vi ser på dagens katter er de stort sett etterkommere etter den første eller den andre temmingen. Noen av dem har også spor av andre kattestammer, men det er primært disse to.
Noe av grunnen til at vi kan finne spor etter andre stammer, er blant annet fordi kattene ikke har blitt avlet på samme måte som andre husdyr. De har kunnet pare seg med villkatter og ville bestander og dermed holde seg delvis ville.
De fleste dyr som blir temmet, blir raskt genetisk forskjellig fra sine ville stamfedre. Mennesker har drevet avl relativt tidlig på de fleste dyr, men kattene er unntaket.
– Når vi ser på katten er det liten forskjell på ville katter og tamme katter. Både genetisk og fysiologisk er de temmelig like. Det er faktisk ikke før i moderne tid at vi har fått spesialiserte katteraser som skiller seg utseendemessig fra hverandre, men dette er historisk veldig nytt. Trolig er det fordi katten hele veien har hatt den egenskapen vi har ønsket oss: Evnen til å jakte på mus og rotter. Hunder har derimot hatt flere sett med egenskaper som vi har avlet fram til spesialiserte formål slik som jakt, å dra en slede, eller være en gjeterhund.
Men det er en type gener som spesifikt skiller huskatten fra de ville kattene: De har endringer i genene for adferd. Det kan muligens forklare hvorfor to av kattestammene ble populære mens de andre har forblitt ville. Trolig kan denne gen-forandringen ha vært helt nødvendig for at katten skulle bli tam – eller tam nok.
Ottoni trekker også fram et annet trekk ved katten som har gjort det vanskelig å holde styr på den. Kanskje er det også derfor det er vanskelig å lære pus noe annet enn akkurat det den har lyst til?
– Katter er ikke flokkdyr. De jakter og lever alene. Dermed er de ikke enkle å gjøre til husdyr fra naturens side. Flokkdyr, som hunder, har allerede et instinkt for hierarki og for læring, og det gjør det lettere å temme dem, forklarer Ottoni.
Kattens erobring av verden
I dag finnes etterkommere av kattestammene fra Midøsten og Egypt på alle verdens kontinenter – unntatt Antarktis. Ottonis studier har avslørt at disse kattestammene har reist sammen med mennesker og det er vi som har ført til at de nå finnes overalt. Samtidig fant de også noen overraskelser i genmaterialet:
– En av de første prøvene vi så på ble funnet i Berenike i dagens Egypt. Det er en prøve fra oldtiden, men vi ble overrasket over å finne at akkurat denne katten hadde avstamming fra India. Vi forventet at dette skulle være fra den afrikanske kattestammen, men det var den altså ikke. Likevel passer det godt inn i teorien fordi denne byen hadde handelskontakt med nettopp India. Dermed bekrefter det at kattene har forflyttet seg sammen med mennesker. Når vi ser på genetisk forflytning av katter ser vi egentlig på forflytting av mennesker!
Annonse
Ottoni håper at denne typen studier vil bidra til en bedre forståelse av menneskets historie, men også å kartlegge hvordan vi påvirker evolusjonen og økologien rundt oss.
Her kan du se en engelskspråklig video fra Nature som forklarer kattens utvikling:
