Annonse
Jo Bjørn Skatval driver et Kattehotell i Nord-Trøndelag, og mener han forstår mye av det kattene kommuniserer. (Foto: Mari Svenning.)

Hva prøver katten å fortelle oss?

I løpet av de neste fem årene skal svenske forskere prøve å finne svaret. De skal også undersøke om katter har dialekt.

Publisert

I samarbeid med NRK

 

Jo Bjørn Skatval driver et kattehotell i Nord-Trøndelag, og mener han forstår mye av det kattene kommuniserer.

Døren åpnes inn til et avlangt, lyst rom og hotelleieren går forsiktig inn og lukker døren bak seg. En blanding av grønnsåpe og syrlig lukt fyller rommet. Langs den ene siden av veggen er det små vinduer med utsikt mot to hester og en gjeng reflekskledde, små barn. På motsatt side står små, kvadratiske bokser, tett i tett langs veggen.

Her bor de firbente hotellgjestene: Chilli, Mons, Prince, Rigmor, Kyrre og Joker. I løpet av noen sekunder har de samlet seg rundt hotelleierens føtter.

– Nå hilser de på oss, hører du det? sier Anne Brit Skatval, og kommenterer lyden som kommer ut av snutepartiet til en hvit og brun katt.

Hilser?

– De sier hei. Jeg har lært meg å forstå gjestene mine. Du må lære det når du driver et kattehotell, sier Skatval.

Et kattehotell

Katteelskerne – og ekteparet – startet hotelldriften på Skatval gård i 2010, og siden den gang har tusenvis av katter sjekket inn i det gamle fjøset.

– Vi har satt en maksgrense på 70 katter. I påsken var det venteliste, slik det ofte er i feriene, sier Anne Britt.

Jo Bjørn og Anne Britt Skatval, har drevet kattehotellet i mange år. Her i prat med katten Chili. (Foto: Mari Svenning.)

Gjestene velger mellom vanlige rom, eller suiter. Sistnevnte har en privat liten luftegård, kall det gjerne en balkong.

– Suitene er nok mest populære, men vi har bare 12 rom, sier ekteparet Skatval.

Med en fulltidsjobb som kattepassere, har de fått god erfaring med å kommunisere med de små firbente.

– Vi leser mye på nettet og i bøker, og holder oss oppdatert på det som forskes på. Kattene har ulik personlighet, og det tar tid å lære kattene å kjenne. Men vi mennesker er nok fortsatt på et tidlig stadium når det gjelder kommunikasjon med katter, sier Jo Bjørn.

Femårig kattestudie

Forskere i Sverige har en plan om å endre på dette. I løpet av de neste fem årene skal Susanne Schötz og to kolleger prøve å finne ut hvordan mennesker og katter kan kommunisere bedre, og et av målene er å skape en større forståelse for hva kattene prøver å fortelle oss.

– Vår hypotese er at det virker som om kattene kan variere melodien i mjauelydene som brukes for å kommunisere med oss mennesker. Vi tror katten kan forandre denne melodien for å signalisere et bestemt budskap. For eksempel: Jeg er sulten, jeg er utslitt eller jeg vil leke, sier Schötz.

Hun tror ikke alle katter snakker på samme måte, og forskningsteamet vil undersøke om katter har en dialekt.

– Kanskje tilpasser katten melodien, slik at den er lik språket eller dialekten menneskene rundt bruker. Lever en katt med et menneske, oppstår ofte en egen måte å kommunisere på, som begge forstår, sier hun.

Susanne Schötz begynte å filme og gjøre opptak av sine egne katter. Hun har et studio hvor hun spiller inn kattens lyder i ulike situasjoner. (Foto: Lars Gustafsson.)

I tillegg til å være katteentusiast, er Schötz dosent i fonetikk og spesialist på språklyder. Denne kombinasjonen gjorde at hun begynte å fundere på hvordan hun kommuniserer med sine egne katter. Det gjør hun nemlig når det gjelder enkle ting, som å få mat, eller at de vil ut. Tidligere har hun forsket på menneskers tale og melodi, og kunnskapen fra dette ville hun ta med seg over til kattenes språk.

Men hvordan intervjuer man en katt?

– Vi kan ikke sette opp en mikrofon fremfor en katt å be den svare på et spørsmål, dessverre. Vi skal dra hjem til kattene, slik at de er i sitt trygge miljø. Vi gir alle eierne et kamera med god lyd, og følger kommunikasjonen mellom eier og katt over tid, forteller Schötz.

I etterkant skal de analysere opptakene, for å se om de finner et mønster relatert til ulike situasjoner. Dette har hun selv undersøkt på sine tre katter. 538 innspilte kattelyder senere, var det tydelig at det finnes mange måter å si mjau på, og at lydene betyr forskjellige ting.

– Jeg fant ut at mine katter varierte lyden mye mer enn jeg forventet, ikke minst i melodien. Dessuten var det en kompleks vokalisering av to forskjellige lyder. Kurr og meow var den vanligste, og jeg tolker dette som en vennlig måte for katter å si: «Hei, jeg vil gjerne ha noe nå, for eksempel oppmerksomhet eller mat.» Det var ved denne studien jeg fikk opp øyne, og ørene, for dette, og ble interessert i å undersøke nærmere .

Støttes med millionbeløp

Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom Universitetene i Lund og Linkøping, og starter for fullt i juli. Schötz og forskerkollegene, Robert Eklund og Joost Van De Weijer skal jobbe deltid med prosjektet, som blant annet har fått støtte på fire millioner svenske kroner fra stiftelsen Marcus og Amalia Wallenbergs minnefond.

Sammen med vetrinærer, zoologer, biologer og dyreatferdsforskere skal teamet studere katters atferd, og prøve å finne ut om det faktisk ligger noe bak denne mjaue-melodien.

Kyrre er den eldste gjesten på Kattehotellet på Skatval. Den trives best i sitt eget selskap, forteller hotelleieren. (Foto: Mari Svenning.)

Katter som terapi

Prosjektet har fått navnet Meowsic. Noen vil vel kanskje på hvorfor noen skal bruke så mye ressurser på å forstå kattekommunikasjon. Det er Schötz fullstendig klar over. Likevel mener hun dette er viktig.

– Katter brukes mer og mer som terapi- og selskapsdyr, for eksempel på eldrehjem. Vi har mindre penger å bruke på personer med problemer, depresjoner og ensomhet i dag, og katter er billigere. Skal man sende inn en katt for å hjelpe ensomhet, må vi også kunne forstå hverandre bedre, sier Schötz.

Lykkes prosjektet tror hun veterinærer og andre som jobber med dyr, kan få et nytt verktøy for å lettere tolke katters lyder. I tillegg vil metoden kunne brukes for å analysere kommunikasjonen med andre dyr, som hester, griser og hunder, mener hun. Den svenske forskeren har et håp om at dette skal bli noe stort, som spre seg.

– Og kanskje får katter høyere status i mennersker øyne, når vi lærer oss å forstå dem bedre, forteller hun.

– Kattene er flinke til å late som de er friske

Iselin Elvedahl Solnes er veterinær ved Evidensia Trondheim Dyrehospital. Hun ser positivt på å få et system som gjør det lettere å tolke kattene.

– Om man utfører studier i stor skala, med reproduserbare konklusjoner som blir satt i system, er det ingen tvil om at det kan bidra til at flere syke katter vil kunne motta behandling, sier Solnes.

Hun forteller at det i enkelte tilfeller kan være vanskelig for dyreeiere å vurdere om katter er syke basert bare på atferden, og at adferdstolkning av katt er et lite kjent tema for de fleste.

– Kattene er flinke til å late som de er friske, selv om de ikke er det. Hundene viser ofte mer tydelige tegn til sykdom, og det har jo generelt sett alltid vært et større fokus på hundeatferd, forteller Solnes.

- Det er ofte de samme kattene som kommer tilbake, forteller hotelleierne. I dag skal to av kattene reise hjem til matmor og matfar. (Foto: Mari Svenning.)

Tid for hjemreise

På Skatval er hotelloppholdet snart over for brødrene Prince og Joker. Om noen timer kommer matmor og matfar for å hente dem, etter å ha vært på ferie i seks uker. Kattene må si hadet til sine nye venner, både dyr og mennesker.

– Men jeg tror jeg ser de igjen. Jeg har fått hint om at de kommer tilbake, smiler hotelleier Anne Britt.

– Det er veldig artig når kattene blir hentet. De virker som om de vil vise frem for foreldrene hva de har gjort under oppholdet her, på samme måte som vi forteller hverandre om en ferie. De går liksom rundt å viser at her har jeg bodd, dette har jeg spist, denne har jeg lekt med… De kommuniserer nok mer enn vi tenker over, sier Anne Britt.

Når morgenen kommer er de ledige rommene vasket og gjort klar for nye gjester. Weekend-kattene er klar for å sjekke inn.

Powered by Labrador CMS