Utdanningssystemet i Norge kan være en viktig årsak til at arbeidsmarkedet vårt er så delt mellom menn og kvinner.

I Norge har vi kommet ganske langt med likestilling. Likevel velger unge ofte svært tradisjonelt når de skal bestemme seg for et yrke. Kvinner blir helsearbeidere og menn blir elektrikere og tømrere.

En årsak kan være at alle ungdommer som ikke begynner på studiespesialisering (allmennfag), må ta en viktig beslutning om framtidig yrke mens de fortsatt går på ungdomsskolen.

Lønn er ikke så viktig

I et eksperiment der 10.-klassingene ved fem ungdomsskoler i Oslo deltok, fikk forskere se hva gutter og jenter tenker om valg av utdanning og framtidig yrke.

– Vi ser blant annet at kjønn betyr mer for valg av typiske kvinneyrker enn for valg av typiske mannsyrker, sier Liza Reisel, forsker ved Institutt for samfunnsforskning (ISF).

Foreløpige funn fra undersøkelsen tyder på at lønn og økonomi spiller liten rolle når unge velger mellom mannsyrker og kvinneyrker. Andre forskere har hevdet at penger er viktigere for gutter enn for jenter. Men Reisel mener at ungdom vet for lite om framtidig lønn til at dette spiller noen vesentlig rolle.

I stedet blir de unges yrkesvalg påvirket av sårbare kjønnsidentiteter, tror forskerne bak denne studien.

Dette er delvis også påvist i internasjonalt forskning tidligere.

Sårbare ungdommer

Mye i ungdommen handler om ikke å stikke seg ut.

Viktige valg for framtiden blir tatt nettopp når ungdommer er i puberteten og ofte på det aller mest sårbare i livet sitt. Da er kjønn en vesentlig dimensjon i livet.

For sårbare 15-16-årige gutter blir det vanskelig å gjøre «jentevalg». Det er også vanskelig for jenter å ta typiske guttevalg.

Forskerne ser likevel at det er lettere å få aksept for å være guttejente enn det er for å være jentegutt.

Ga råd om yrkesvalg

I eksperimentet ble Oslo-ungdommene bedt om å gi råd til fiktive personer.

Ifølge Reisel brydde ungdommene seg mest om personens kjønn når de skulle gi råd til gutter. 

Om den fiktive personen hadde et jentenavn og ble presentert som interessert i tekniske ting og dataspill, så anbefalte elevene henne ganske ofte å søke en typisk gutteutdanning.

Men hadde personen et guttenavn og interessene gikk mer i tradisjonell jente-retning, så anbefalte 10.-klassingene han om å ta et typisk guttevalg.

– Ungdommene var tydeligere på at gutter ikke burde søke jenteutdanningene, sier Reisel.

Enklere for jenter

– Dette bekrefter noe vi hadde mistanke om, sier Reisel.

– Det er mer ok for jenter å velge utradisjonelt med tanke på kjønn, enn det er for gutter.

• Les også: Jenter velger mer utradisjonelt

I den samme undersøkelsen ser forskerne at barn av foreldre med høyere utdanning er mindre åpne for gjøre utradisjonelle valg i 10. klasse, enn barn av foreldre med lavere utdanning. Det kommer ikke overraskende på forskerne:

– Det handler særlig om at barn av foreldre med høyere utdanning mener at jenter ikke bør velge typiske guttedominerte yrkesfag som elektro, teknikk og industriell produksjon.

Vestlig ungdom velger tradisjonelt

I internasjonal forskning på kjønn og yrkesvalg, har forskere ofte pekt på den individualistiske kulturen i den vestlige verden som forklaring på hvorfor ungdommer gjør svært tradisjonelle valg.

– Her i Vesten realiserer vi oss selv gjennom yrkesvalgene våre.

– Idealet vårt er å velge utdanning og yrke etter hva du drømmer om eller brenner for. Du skal velge ut fra din egen identitet, ikke ut fra hva samfunnet eller familien din behøver, sier Reisel.

En konsekvens av dette er at mange norske ungdommer velger tradisjonelt ut fra kjønn. Ikke så rent få ungdommer med innvandrerbakgrunn fra land utenfor Vesten, velger mer utradisjonelt enn det ungdommer fra den norske majoritetsbefolkningen gjør.

– Få gutter til å velge helsefag

I Norge må ungdom altså velge yrke når de går i 10. klasse, så fremt de ikke velger studieforberedende på videregående og kan utsette valget i tre år.

Andre land har andre løsninger. Der kan framtidens yrkesvalg blir mindre påvirket av 15-16-åringers sårbare kjønnsidentiteter.

– Samtidig er det klare fordeler ved måten vi har organisert det norske skolesystemet, påpeker Reisel. Det gir oss både god og stabil yrkesfaglig arbeidskraft.

I stedet for å endre hele systemet, er hennes forslag i stedet å gå konkret til verks:

– Grip tak i gutter og få flere av dem til å velge helsefag, lyder forskerens råd.

• Les også: - Flere menn må velge kvinneyrker

Helse- og sosialsektoren er den aller største bransjen i norsk arbeidsliv. En tredel av alle kvinner i arbeidslivet har et helseyrke.

– Men her behøves det enda mange flere ansatte i framtiden. Får vi flere gutter til å velge helsefag, så kan vi få til mye.

Kjønnsdelingen har endret seg litt de siste årene. Reisel peker på den markerte økning i antallet menn som søker seg til jobber i barnehage, som et eksempel på en positiv endring. Menns økte interesse for barnehage mener hun henger sammen med at fars rolle som omsorgsperson har blitt mer anerkjent. 

Foreløpig er det ikke tegn til den samme utviklingen i andre typiske kvinneyrker.

Referanser:

Christian Imdorf, Kristinn Hegna og Liza Reisel: «Gender segregation in vocational education», Comparative Social Research, Emerald Group Publishing Limited, 2015 Sammendrag

Liza Reisel og  Mari Teigen: «Kontinuitet og endring - kjønnsdeling på arbeidsmarkedet. I: Myndighet og medborgerskap: Festskrift til Gro Hagemann på 70-årsdagen 3. september 2015», Novus Forlag, 2015