Viktoria Røsjø er en av mange jenter som bidrar til at det norske arbeidsmarkedet blir mindre kjønnsdelt. Hun er snart ferdig utdannet ingeniør.

Jenter velger mer utradisjonelt

Norge har hatt et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i Europa. Slik er det ikke lenger. 

8.3 2016 04:00

Det hevdes ofte at Norge har et mer kjønnsdelt arbeidsmarked enn de fleste andre vestlige land, til tross for at vi er et av de mest likestilte landene.

Hvorfor er det slik? Dette har forskere, politikere og andre i flere år prøv å finne svar på.

Spørsmålet er fortsatt høyaktuelt. Norske jenter og gutter velger fortsatt svært tradisjonelt. Men den gode nyheten er at det nå ser ut til å skje noe. Vi beveger vi oss raskt mot et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked, i likhet med Sverige og Danmark.

– I Europa ligger Norge nå sånn omtrent på midten med hensyn til kjønnsdeling i arbeidsmarkedet. Vi ligger fortsatt høyere enn land som vi ser på som mindre likestilte enn oss, men er ikke lenger blant de som velger mest tradisjonelt, forteller Liza Reisel.


Liza Reisel er en av redaktørene av en ny bok som viser at Norge ikke lenger har et så sterkt kjønnsdelt arbeidsmarked som vi har hatt tidligere. (Foto: ISF)

Hun er forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning og er sammen med forskerne Kristin Hegna og Christian Imdorf redaktør for en ny bok som sammenligner kjønnsdelingen i europeiske land. USA, Canada og Russland er også med i noen av analysene. 

Jentene driver utviklingen

De siste årene har kvinner i større grad beveget seg inn i mannsdominerte yrker som krever høyere utdanning, forteller Reisel.

– Innenfor legeyrket og tannlegeyrket, som har vært dominert av menn, har det nå skjedd en liten revolusjon. Det er en nå stor overvekt av jenter på disse studiene. Dette drar ganske mye i statistikken.

Det som bremser utviklingen er at det fortsatt oppleves som ganske uaktuelt for de fleste gutter og menn å jobbe innenfor de kvinnedominerte yrkene, for eksempel i helse- og omsorgssektoren. Disse sektorene utgjør en stor del av det norske arbeidsmarkedet og slår derfor sterkt ut.

Yrkesfagene henger etter

Mens kjønnsdelingen i høyere utdanning ser ut til jevnes ut, ser det ikke like lyst ut for fag- og yrkesopplæringene. Disse holder seg forbausende stabile over tid. Det er nettopp dette boka Gender Segregation in Vocational Education tar for seg.

Nå i mars søker ungdomsskoleelever seg inn på videregående skole. I lys av oljekrisen tar stadig flere ungdommer tryggere – og mer tradisjonelle – yrkesvalg.

Søkertallene preges av tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Særlig gjelder dette yrkesfagutdanningene. Og særlig gjelder dette gutta.

Norske menn med yrkesfagutdanning har, sammen med finske, aller høyest tilbøyelighet i Europa til samle seg i mannsdominerte yrker.

Dette viser boka, som i flere artikler sammenlikner 20 europeiske land.

Ulik organisering av utdanningene

Yrkesfagutdanningene er organisert forskjellig i de ulike europeiske landene. Dette mener forskerne kan være noe av forklaringen på hvorfor noen land får et mer kjønnsdelt arbeidsmarked enn andre.

I noen land, som i Norge, velger ungdommene utdanningsretning tidlig. Allerede som 16-åringer skal de bestemme seg for et yrke hvis de velger yrkesfag.

Særlig for gutter som velger yrkesfaglige utdanninger, for eksempel bygg og anlegg eller elektrofag, er det en kultur for lærlingeplasser i bedrift. Dette leder rett ut til i arbeidsmarkedet. Selv om mulighetene for videreutdanning er til stede også i disse yrkene, er det mindre vanlig enn i de tradisjonelle jenteyrkene.

I Sverige har yrkesfagelevene et treårig skoleløp hvor elevene kan kvalifisere seg til høyere utdanning når de er ferdige. Yrkessporet er ikke så tydelig.

Norge og Canada svært forskjellig

I en av artiklene i boka sammenlikner forskerne Norge med Canada. Den canadiske utdanningsmodellen er svært ulik den norske. Her tar de fleste elever en generell videregående utdanning som er teoretisk og ligner på vår studiespesialisering. Deretter velger de en yrkesutdanningen eller går ut i lære.

– Dette bidrar til at kjønnsdelingen innen yrkesfagene ikke er så sterk i Canada som i Norge, sier Reisel.

Det at ungdom i Norge tar valget relativt tidlig i livet og utdanningene er så praktiske, bidrar til et mer kjønnsdelt arbeidsmarked. Men i land som har en sterk yrkesfagutdanning er samtidig ungdom i mindre grad arbeidsledige, viser forskerne.

– Yrkesfagutdanningen beskytter mot utenforskap, men kostnaden er altså et mer kjønnsdelt arbeidsmarked, sier Reisel. 

Fikk en kjempegod realfagslærer 

Viktoria Røsjø er en av mange jenter som bidrar til at det norske arbeidsmarkedet blir mindre kjønnsdelt. Hun er snart ferdig utdannet ingeniør. Men det var ingen selvfølge at det var den veien det skulle gå.

– Jeg begynte først på sykepleierutdanningen. Etter å ha jobbet som vikar i helsevesenet noen år føltes det bare naturlig å starte der. Men etter et år følte jeg at det var noe som manglet. Jeg klarte rett og slett ikke å engasjere meg så mye for faget. Jeg måtte tenke nytt.

På ungdomsskolen likte hun godt matematikk. Både moren og faren oppfordret henne til å fortsette med realfag. Likevel valgte hun medier og kommunikasjon på videregående. Det stengte veien for mange yrkesvalg som etter hvert føltes mer aktuelle for henne.

– Da jeg begynte å ta realfag på privatgymnaset Sonans, fikk jeg en kjempeflink lærer i matte og fysikk. Han var veldig engasjert og klarte å sette fagene inn i en sammenheng, sånn at jeg forsto hvordan de kunne brukes. Han ble en katalysator for meg.

Ikke flere jenter for enhver pris

Etter å ha fått solide realfagskarakterer, sto veien videre mer åpen. Først gikk turen innom fysikkfaget ved Universitetet i Oslo. Men etter hvert falt valget på en ingeniørutdanning med elektronikk og informasjonsteknologi ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Her er jentene i like stort mindretall som de var på fysikk. Men det betyr ikke noe, mener Røsjø.

– Miljøet er kjempegodt. Jeg tenker ikke på at det er en stor overvekt av gutter i klassen. Det hadde vært fint med flere jenter, men ikke for enhver pris. Hvis jenter ikke er interessert i det vi gjør her, så bør de ikke søke.

Vil jobbe med noe som betyr noe

Viktoria Røsjø er ferdig utdannet til våren og kommer rett fra jobbintervju når forskning.no møter henne i Oslo. Hun ser lyst på framtiden.

– Jeg tror jeg har god mulighet for å få meg en allsidig jobb hvor jeg både kan bruke realfagshodet mitt og mine kreative evner. Samtidig som jeg kommer til å tjene godt. Jeg vet at det ikke er helt stuerent for en jente å si det, men lønn betyr faktisk også noe.

Som mange andre jenter ønsker Viktoria Røsjø å jobbe med ting som virkelig betyr noe i samfunnet.

– Det som er synd er at mange jenter ikke tenker på at de kan gjøre det, selv om de studerer realfag. Men det er jo ingen som sier det til dem!

Røsjøs drøm er å jobbe med fornybar energi eller medisinsk teknologi. 

– Jobben jeg har søkt er innen energisparing. Jeg ønsker å være med på å jobbe for å få et mer bærekraftig samfunn.

Må få gode råd

Røsjø tror at årsaken til at Norge fortsatt har et såpass kjønnsdelt arbeidsmarked handler mest om at jenter og gutter gjør det alle andre gjør. For å tenke nytt må de få gode råd.

 – Vi hadde ikke spesielt god rådgiving på videregående skole. Jeg tror ofte ikke en rådgiver med ansvar for massevis av elever kan gi så gode råd heller. Kontaktlæreren er mye nærmere deg og kan si hva du er flink til.

– Jeg møtte nettopp kontaktlæreren min fra ungdomsskolen. Hun sa at hun ikke var noe overrasket over at jeg endte opp med realfag. Det var jo hyggelig. Men det hadde vært fint om hun hadde grepet fatt i meg den gang og sagt det. Det hadde kanskje gjort at jeg hadde gjort et riktigere valg tidligere.

Kilde: 

Christian Imdorf, Kristinn Hegna, Liza Reisel: Gender Segregation in Vocational Education,Emerald Group Publishing Limited (2015)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse