- God tannhelse er knyttet til livskvalitet, også hos rusmiddelmisbrukere, påpeker forsker. Hun understreker at god tannhelse kan gi bedre selvtillit, ha betydning for inkludering i samfunnet og kan påvirke den enkeltes identitet. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Rusmisbrukere sliter med tannhelsa til tross for gratis behandling
De oppsøker tannlegen først ved akutt hjelp, for eksempel når de har mistet en fylling eller opplever sterke smerter.
VibekeAlmaaskommunikasjonsrådgiver
Tannhelsetjenestenskompetansesentre
Publisert
Siden 2005 har rusmisbrukere i Norge hatt tilbud om gratis nødvendig tannbehandling gjennom Den offentlige tannhelsetjenesten.
Ordningen gjelder for personer i statlig finansiert helseinstitusjon, i kommunal rusomsorg og personer under legemiddelassistert rehabilitering. Rusmiddelmisbrukere utgjør derfor en relativt ny pasientgruppe med foreløpig lite dokumentasjon om deres tannhelse.
Line Schrøder Karlsen ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TkØ) har ledet et forskningsprosjekt som skal kartlegge tannhelse og livskvalitet hos rusmisbrukere.
– Det er få nasjonale studier av rusmiddelmisbrukeres tannhelse, sier prosjektleder Karlsen og viser til at dette er den første norske studien som har undersøkt sammenhengen mellom rusmisbrukernes livskvalitet og munnhelse.
Klinisk undersøkelse og spørreskjema
Prosjektleder og tannpleier Line S. Karlsen, TkØ. (Foto: Terje Skåre. Opphavsrett: TkØ)
Studien ble gjennomført over en 14-dagers periode, ved to tannklinikker: en offentlig og en privat henholdsvis i Telemark og i Hedmark. I alt deltok 29 rusmisbrukere.
Kartleggingen innebar en klinisk undersøkelse og spørreundersøkelse til tannleger og rusmisbrukerne. Spørreskjema ble besvart i løpet av klinikkbesøket og omfattet blant annet rusvaner, tannbørstevaner, egne opplevelser av helse og tannhelse og livskvalitet knyttet til tannhelse.
Karlsen påpeker at denne pasientgruppen er kompleks og ulik med sammensatte behov:
– De har dårlig generell helse, flere sykdommer samtidig og/eller psykiske utfordringer, sier Karlsen. Hun legger til at denne pasientgruppen også kan være utfordrende å inkludere og følge opp, blant annet på grunn av tilgjengelighet, bopel og sykdom.
Likevel, påpeker Karlsen, viser prosjektet at det er fullt mulig å gjennomføre slike typer studier med denne pasientgruppen.
Et voksent menneske har til sammen 32 tenner. Funnene fra den kliniske studien viser at deltakerne i snitt hadde 17 funksjonelle tenner, hvor 2,7 tenner hadde karies. Deltakerne hadde også i snitt mistet 11 tenner.
Til sammenligning hadde den øvrige befolkningen i samme aldersgruppe i snitt 0,6 tenner med karies og mistet 1,3 tenner.
Når studien omfatter 29 deltakere, er det selvsagt en begrensning for å generalisere, men det kan gi en indikasjon, sier Karlsen.
Hun legger til at i en videreføring av studien bør det også legges til flere faktorer. Det kan for eksempel være undersøkelse av slimhinner, vurdering av eventuelle syreskader og/eller tannkjøttsykdommer for å gi et fullstendig bilde av rusmisbrukernes munnhelse.
Når velger rusmisbrukere å benytte seg av tannbehandlingstilbudet? Som oftest skjer det ved behov for akutt hjelp, for eksempel når de har vanskeligheter med å tygge, har mistet en fylling eller har sterke smerter.
Studien viser at når pasienten først oppsøker klinikken, planlegger tannlegen som oftest en nøktern tannbehandling, som for eksempel å legge fyllinger og/eller å sette inn proteser. Karlsen forklarer at det kan være ulike årsaker til det, for eksempel at pasienten selv ikke føler behov for eller ikke mestrer å gjennomføre en omfattende behandling.
Tannlegen kan også ha vurdert pasienten til ikke å være i stand til å vedlikeholde en omfattende behandling.
Resultatene fra prosjektet viser at god tannhelse har betydning for livskvaliteten. Smerter, ubehag, problemer med tenner, proteser eller andre forhold i munnen hadde en negativ effekt på deltakernes hverdag. Undersøkelsen viser at i gjennomsnitt opplevde deltakerne en lav livskvalitet på grunn av tannhelseforhold.
– God tannhelse er knyttet til livskvalitet, også hos rusmiddelmisbrukere, sier Karlsen. Hun legger til at 41 prosent av deltakerne ofte følte seg usikre og nesten halvparten sjenerte på grunn av tennene sine.
Karlsen understreker at god tannhelse kan gi bedre selvtillit, ha betydning for inkludering i samfunnet og kan påvirke den enkeltes identitet og egenfølelse. Flere studier har vist at god tannhelse kan bidra til at de fullfører rehabilitering og kommer seg ut av et rusmiddelmisbruk.
Hele 92 prosent av de spurte svarte at tilbudet om gratis tannbehandling hadde stor betydning. Flere andre studier viser til at rusmisbrukere som er under rehabilitering og er i rusfri periode mener at tannhelse er viktig, og at de oppgir et økt behov for tannbehandling sammenliknet med når de er i aktivt misbruk.
Studien til Karlsen viser at rusmisbrukerne generelt hadde dårlig tannhelse og at de opplevde selv at de hadde redusert livskvalitet på grunn av problemer med munn og tenner. Pasientene påpekte at de hadde stort tannbehandlingsbehov og ønsket mer tannbehandling.
– Å gi et godt tannbehandlingstilbud til denne pasientgruppen kan være utfordrende siden mange ikke alltid er i stand til å ta vare på egen helse eller tannhelse, har dårlig økonomi eller er uten fast bopel, sier Karlsen.
– Samtidig er det en gruppe som har sterkt behov for bedre tannhelse, både av helsemessig hensyn og med tanke på å forbedre livskvaliteten.
Tannhelse bør sees i sammenheng med øvrig rehabilitering, og informasjon om tannhelse og tannbehandling kan med fordel flettes mer inn i rusmiddelomsorgen. Ved at tannhelsetjenesten og rusomsorgen samarbeider tettere kan tannbehandling for denne pasientgruppen planlegges, og i større grad gjennomføres, avslutter Karlsen.
Tannbehandlingstilbud til og tannhelseforhold hos rusmiddelmisbrukere og personer med kvalifiseringsstønad fra NAV. Rapport fra Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst. 2015 [pdf.]
