Da pasienter med generelle helseplager fikk fjernet amalgamfyllingene sine, opplevde de bedring. Men forskere er ikke sikre på om det skyldes fyllingene. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Fjernet amalgamfyllinger – fikk bedre helse
Pasienter opplevde at den generelle helsen forbedret seg etter de fikk fjernet amalgamfyllingene sine. Men kan vi være sikre på at det er en sammenheng?
Amalgamfyllinger
Amalgam består av kvikksølv og flere andre metaller.
Dette ble brukt som tannfyllinger på 1900-tallet.
Kvikksølv kan være svært helseskadelig. Derfor ble det i 2008 forbudt i Norge å lage nye amalgamfyllinger.
(Kilde: helsedirektoratet.no)
I fem år har forsker Therese T. Sjursen ved Universitetet i Bergen fulgt en gruppe på 20 pasienter for å finne ut om utskiftning av amalgamfyllinger har en positiv effekt på helsen deres.
Utgangspunktet for studien var pasienter som knyttet helseplager til nettopp amalgamfyllingene sine, uten at de hadde noe synlig allergiske reaksjoner i munnhulen eller andre objektive kriterier for å få dem fjernet.
Pasientene som fikk fjernet amalgamfyllingene sine, ble sammenlignet med 20 pasienter som ikke skiftet ut sine fyllinger.
– Plagene disse pasientene beskriver, er det vi karakteriserer som generelle helseplager, som hodepine, muskelsmerter, tretthet, magebesvær, altså plager som er nokså vanlige i store deler av befolkningen. Denne pasientgruppen scoret høyere i disse helseplagene enn befolkningen for øvrig, forteller Sjursen.
Reduserte plager
Fem år etter utskiftningen av fyllingene ble pasientene intervjuet. Forskerne samlet også kvantitative data om pasientenes helse gjennom hele femårsperioden. Undersøkelsene deres viser at pasientene opplevde en bedre helse etter at de fikk fjernet fyllingene.
– De opplevde nedgang i de generelle helseplagene, og i de kvantitative dataene peker spesielt på redusert magebesvær, muskelsmerter og tretthet seg ut, forteller Lars Björkman, som ledet forskergruppen.
– Da vi intervjuet pasientene, og de reflekterte over bedringen i helsen, understreket de at det var vanskelig konkret å si hva som var blitt bedre, legger Sjursen til.
Pasientene kunne ikke si for sikkert om det skyldes amalgamutskiftningene alene eller andre faktorer, som endret kosthold, endrede arbeidsforhold, livsstil eller andre endringer.
Mer oppmerksomhet fra helsepersonell
En av flere utfordringer for forskerne i denne undersøkelsen var at utvalget av pasienter var begrenset, og at de deltok i undersøkelsen fordi de opplevde problemer knyttet til sine amalgamfyllinger. Pasientene visste hvilken behandling de fikk. Derfor er det vanskelig for forskerne å si om opplevelsen av forbedret helse skyldes amalgamfyllingene alene eller andre forhold ved pasientene:
– Disse pasientene har plager som ikke kan kobles til en spesifikk medisinsk diagnose og knytter kanskje nettopp derfor disse helseplagene til amalgamfyllingene, forteller Sjursen.
– Gjennom deltagelsen i prosjektet har pasientene blitt møtt av helsepersonell som har tid og interesse for hvordan de har det og hvordan plagene har påvirket hverdagen deres. En slik pasientsentrert kommunikasjon kan i seg selv være medvirkende til opplevelse av bedring. Ved at fyllingene blir skiftet får pasienten også én bekymring ryddet av veien. Denne følelsen kan også gi bedre opplevd helse, sier Sjursen.
Mindre kvikksølv
Samtidig var det også objektive kriterier som endret seg hos pasientene: Konsentrasjonen av kvikksølv i urinen gikk, som forventet, ned hos de 13 pasientene som avla urinprøve.
Björkman forteller at etter hvert som konsentrasjonen av kvikksølv i urinen ble mindre, gikk intensiteten av generelle helseplager ned.
– Liknende funn er tidligere blitt rapportert i en tysk studie og har betydning for tolkningen av resultatene, sier Björkman.
Forskerne kan derfor ikke utelukke at forbedringen i disse pasientene var påvirket av at de var mindre eksponert for kvikksølv.
– Ikke spring til tannlegen for å få fjernet amalgamfyllingene!
Det er norske helsemyndigheter som har tatt initiativ til og finansierer forskningen. Målet har vært å finne ut om det kan være knyttet ukjente bivirkninger til amalgamfyllinger. Men å gi et entydig svar på dette spørsmålet er vanskelig, av flere årsaker.
For det første har de fleste voksne mennesker som har hatt karies amalgamfyllinger, noe som gjør det vanskelig å opprette en sammenlignbar referansegruppe uten amalgam.
For det andre er det nesten umulig å gjøre undersøkelsen blindet – det vil si at pasienten ikke vet hvilken behandling han eller hun får. Forskerne kan derfor ikke utelukke at en del av effekten kommer av at pasienten i utgangspunktet forventer en effekt.
Forskergruppen er nå, på oppdrag av helsemyndighetene, i gang med en ny studie, med en større pasientgruppe, som forhåpentligvis kan bidra til flere svar.
Til spørsmålet om alle som opplever uforklarte helseplager bør oppsøke en tannlege for å fjerne amalgamfyllingene, svarer Björkman:
– Har du problemer med helsen, gå til både lege og tannlege og få deg undersøkt. Det er viktig at du ikke bare springer av gårde til tannlegen for å få fjernet amalgamfyllingene, for plagene kan ha underliggende alvorlige årsaker, som må utredes først.
– For det andre kan det å fjerne amalgamfyllinger være et nokså omfattende inngrep, som ikke alltid er uten risiko. Dette må derfor vurderes nøye i hvert tilfelle, understreker han.
Referanse:.
Björkman, L. (m.fl) Long term changes in health complaints after removal of amalgam restorations. Acta Odontologica Scandinavica (2017) http://dx.doi.org/10.1080/00016357.2016.1278262
Helsedirektoratet: Retningsinjer for utredning og behandling ved mistanke om bivirkninger fra odontologiske biomaterialer. (2008)
