Når folk kjenner at partneren deres engasjerer seg mindre i forholdet enn de gjør, øker nivået deres av hormonet som bidrar til tettere bånd mellom mennesker. (Illustrasjonsfoto: Masson / Shutterstock / NTB scanpix)
Kroppen skiller ut kjærlighetshormon når forholdet skranter
Hormonet utskilles under orgasmer, og bidrar ellers til tettere bånd mellom mennesker. Men det samme hormonet dukker også opp når forholdet er i krise.
Når du kjenner at partneren din er mindre interessert enn du er, skiller kroppen din ut et hormon som kan hjelpe deg til å jobbe med forholdet.
Egentlig er det kjent som «kosehormonet» eller «kjærlighetshormonet», men oksytocin kan like gjerne være et «krisehormon», har amerikanske og norske forskere funnet ut.
– Når folk kjenner at partneren deres engasjerer seg mindre i forholdet enn de gjør, øker nivået deres av hormonet som bidrar til tettere bånd mellom mennesker, forklarer Andreas Aarseth Kristoffersen, profesjonsstudent i psykologi ved NTNU.
Hormonet oksytocin har lenge vært forbundet med parforhold, på flere forskjellige måter. Oksytocin har i det hele tatt et godt rykte fordi det kan bidra til at vi føler oss bedre. Hormonet reduserer angst og kan kanskje få oss til å opptre mer sjenerøst. Samtidig skilles det ut under orgasmer. Det har også betydning for forholdet mellom mor og barn.
Men alt er ikke bare kos og kjærlighet.
To muligheter – eller flere
– To hovedteorier finnes. Noen mener at oksytocin først og fremst frigjøres når du er sammen med noen du er glad i, for å forsterke forhold og gjøre dem sterkere, forklarer Aarseth Kristoffersen.
Men andre mener oksytocinnivået først og fremst øker når vi er i vanskelige eller endatil truende situasjoner. I så fall skal det først og fremst hjelpe oss til å søke nye sosiale relasjoner.
Men det er jo ikke sikkert at det er enten-eller.
Økt hormonnivå når bra og når trøbbel
Sammen med forskere fra University of New Mexico, Albuquerque, har Aarseth Kristoffersen og kolleger ved NTNU sett på sammenhengen mellom oksytocin og investering i parforhold.
De har undersøkt 75 amerikanske par og 148 enkeltpersoner i Norge som var i parforhold.
– De som deltok i studien, ble bedt om å tenke på partneren sin og hvordan de ønsket at partneren deres skulle opptre i forholdet, forklarer Trond Viggo Grøntvedt, som er rådgiver ved Institutt for psykologi. Han er en av forskerne bak studien.
Dette var oppgaven
«Vennligst tenk på kjæresten din de neste minuttene. Totalt har du omtrent 10 minutter på denne oppgaven. Du har derfor litt tid til å samle tankene før du begynner å skrive.
Deretter vil vi at du skriver om måter som kjæresten din reagerer på deg på, måter som du viser at han/hun virkelig aksepterer, støtter og kjenner et følelsesmessig bånd med deg eller du skulle ønske kjæresten din ville vise måter han/hun aksepterte, støttet og kjenner et følelsesmessig bånd med deg.»
Oksytocinnivået ble målt både før og under utspørringen. I forhold der begge var engasjert, fikk også begge partene forhøyet nivå når de tenkte på den andre. Her kan oksytocin med rette kalles et «kosehormon».
– Ja, oksytocin har en sammenheng med hvor involvert du er i et forhold, men denne sammenhengen er spesielt sterk når du føler deg mer involvert i forholdet enn partneren er, sier stipendiat Nicholas M. Grebe. Han er studiens førsteforfatter.
Men i forhold der den ene var mer engasjert enn den andre, var det en markant forskjell mellom de to.
De som følte at de engasjerte seg mest i et parforhold, utskilte mer oksytocin når de tenkte på forholdet sitt enn det de minst engasjerte i forholdet gjorde. Her fungerer oksytocin kanskje mer som et «krisehormon».
– Det høres motstridende ut at du skiller ut mer oksytocin både når det går bra og når det går dårlig, men sånn er det, sier Aarseth Kristoffersen.
Men hvorfor er det nå egentlig sånn?
Skal legge mer arbeid i forholdet
– Dette kan være fordi de som er i et forhold der partneren vakler, skal engasjere seg mer, spekulerer Aarseth Kristoffersen, men dette er ikke undersøkt denne gangen.
– Ideen bak er at oksytocin kan trigge oppmerksomhet og motivasjon i forholdet både når det er viktig og truet, sier professor Steven W. Gangestad. Han er Grebes veileder og medforfatter av studien.
Det kan for eksempel bidra til at partneren som engasjerer seg mest i forholdet, skal legge enda mer arbeid i å få det til å fungere, slik at den mest skeptiske parten igjen engasjerer seg mer også.
– Dette forteller noe om hva oksytocin gjør. Kanskje øker det oppmerksomheten rundt forholdet og motiverer til å «ta seg av» det, sier Gangestad.
Stopper når alt er tapt
Men det går, heldigvis vil noen si, tilsynelatende en grense. Det gjelder for folk i forhold der alt synes tapt, og det helt klart går mot brudd. Der finner du ikke den samme økningen i oksytocinnivå hos den mest engasjerte parten.
– Det er ingen mening i å engasjere seg mer i tapte saker, supplerer professor Leif Edward Ottesen Kennair ved Institutt for psykologi ved NTNU.
Tilsynelatende finnes det altså en grense for hvor lenge du skal bruke energi og ressurser på et forhold der alt egentlig er over.
Men dette er også foreløpig mest spekulasjoner.
Det du tror er det som betyr noe
Forskerne fant ingen signifikant forskjell på resultatene fra USA og Norge. Dette ser altså ut til å gjelde på tvers av kulturelle forhold. Dette forsterker en teori om at den underliggende forklaringen er biologisk.
Fremgangsmåten var også noe ulik. De amerikanske parene ble spurt direkte om hvor engasjert de var i forholdet sitt. De norske enkeltpersonene ble spurt om hvor engasjert de trodde partneren deres var i forholdet. Dette gjorde ingen som helst forskjell for resultatene.
Det holder altså at du selv tror at forholdet skranter på grunn av partnerens sviktende interesse. Da vil kroppen din skille ut ekstra oksytocin.
– Jeg kan understreke at det ikke nødvendigvis er dårlig eller bra for noen å skille ut oksytocin. Ja, det kan motivere oppmerksomhet som hjelper til med å opprettholde et forhold, men som artikkelen hinter, er ikke det nødvendigvis en fordel. Men det kan være det! Det som er biologisk funksjonelt og det som er sosialt ønskelig, er to forskjellige ting, sier Grebe.
– Vi tror at det å se på oksytocin på denne måten kan hjelpe oss til å forstå hvorfor det spiller en rolle i andre sosiale forhold mellom mennesker, som nye romantiske forhold eller forholdet mellom mor og barn. Tanken bak er at viktige forhold setter i gang utskillelsen av oksytocin, spesielt når disse forholdene er sårbare, konkluderer Grebe.
Referanse:
Grebe, N.M., Kristoffersen, A.A., Grøntvedt, T.V., Thompson, M.E., Kennair, L.E. og Gangestad, S.W. (2017): Oxytocin and vulnerable romantic relationships. Hormones and Behavior vol. 90. (Sammendrag.)
