Oksytocin – også kjent som «kjærlighetshormonet» eller «kosehormonet» – er et stoff som har en rekke viktige funksjoner i kroppen hos mennesker og andre pattedyr.

Hormonet produseres i hypothalamus i hjernen, blant annet under fødsler. Der bidrar det til å skape en emosjonell tilknytning mellom mor og barn. Sykehusene bruker ofte oksytocin for å starte rier eller amming når det er nødvendig.

Hos rotter har forskere også funnet ut at de som mangler oksytocin, kan komme til å spise sine egne barn. I kjølvannet av denne typen studier har det blitt populært å forske videre på hvilken effekt oksytocinet har på mennesker.

Forskere antar at stoffet øker empati og oppmerksomhet mot sosiale signaler fra andre. Et forsøk ved Universitetet i Oslo (UiO) viste blant annet at nesespray med oksytocin forbedrer menneskers evne til å tolke andres følelser. 

• Les også: Bedre menneskekjennere med nesespray?

– Vi vet dog ikke om oksytocin er nødvendig for emosjonell tilknytning til andre, da det ikke er mulig å blokkere oksytocin hos mennesker. Derfor er det veldig viktig å ha gode metoder for å måle hvor mye av stoffet som finnes hos hver enkelt, forteller forsker Siri Leknes ved Psykologisk institutt, UiO.

Men det har vært et stort problem at det har vært såpass vanskelig å måle nivåene av oksytocin på en presis måte.

– Derfor har det vært mange hete diskusjoner blant forskere de siste årene, og flere rapporter om sammenhenger mellom oksytocin og følelser har egentlig vært upålitelige, påpeker forsker Steven Ray Wilson ved Kjemisk institutt.

Det som derimot har vært mer pålitelig, er sammenhengene mellom oksytocin og adferd.

Presise målinger av oksytocin

Men nå er måleproblemet løst. En tverrfaglig forskergruppe med medlemmer fra Kjemisk institutt og Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo har nemlig samarbeidet om å utvikle og dokumentere en ny metode. 

Den nye målemetoden viser at det reelle innholdet av oksytocin i blodet hos mennesker er rundt 100 ganger høyere enn tidligere målinger har vist. 

– Oksytocin er et såkalt peptid – altså et kort protein – som har en veldig spesiell funksjon. Det fungerer som en nevrotransmitter i hjernen, det vil si at det overfører signaler mellom nerveceller. Det er oksytocin i hjernen som antas å forårsake for eksempel økt empati. Men når oksytocin er i blodet, fungerer det som et hormon som regulerer prosesser i kroppen, forteller Leknes.

Uten presise målemetoder har det tidligere vært vanskelig å vite om det er en klar sammenheng mellom oksytocin-mengden i blodet og hjernen.

Hvis du for eksempel gir oksytocin som nesespray eller i en sprøyte, kommer stoffet inn i blodet. Spørsmålet er hvor mye av dette som passerer blod-hjerne-barrieren og påvirker hjernen.

• Les også: Oksytocin hjelper menn holde avstand

– Vi tror at målemetoden vår vil bidra til å gi nye og mer presise svar om dette, sier Wilson.

Oksytocin har vært nesten usynlig

Initiativet til prosjektet kom fra Siri Leknes, som har gjort flere studier på oksytocin. Hun har imidlertid ikke vært fornøyd med at ulike målemetoder ga ulike svar på hvor mye oksytocin som fantes i blodet.

Hun tok derfor kontakt med kjemikeren Steven Ray Wilson, som er spesialist på måling av stoffer i kroppen.

– Etter mye arbeid fant vi ut at oksytocin i blodet binder seg veldig kraftig til flere proteiner, mens bare en liten andel har vært løst i blodplasma og serum. Det har gjort at mesteparten av stoffet har vært usynlig for mange måleteknikker, forteller Wilson.

Kunne bryte bindingen

Gjennombruddet kom da doktorgradsstudenten Ole Kristian Brandtzæg ved Kjemisk institutt fant en teknikk som kunne bryte bindingen mellom proteiner og oksytocin.

– Proteiner består av lange molekylkjeder som er foldet sammen til en spesiell tredimensjonal struktur. Teknikken vår går ut på å strekke ut proteinet slik at oksytocinet som er bundet til proteiner i blodet, løsner.

Dermed ble den totale mengden kjærlighetshormon i blodet tilgjengelig. Og slik kunne den bestemmes ved hjelp avmassespektrometri. Dette er en teknikk som gjør det mulig å bestemme nøyaktig hvilke stoffer, og hvor store mengder, som finnes i biologiske prøver.

– Da vi så at den totale mengden oksytocin i blodet var cirka 100 ganger høyere enn tidligere antatt, var det som å få et lite sjokk. Dette tyder på at mange tidligere funn bør vurderes på nytt, mener Wilson.

Flere spørsmål

Nå lurer forskerne på hvilken effekt oksytocin har når det er bundet til proteiner. Fører bindingen til at proteinene endrer funksjon, eller kanskje er det slik at protein/oksytocin-kompleksene fungerer som et reservoar som kjapt kan frigjøre oksytocin når behovet er der?

Og hvordan er sammenhengen mellom den mengden oksytocin som er bundet til proteiner, og den mengden som er oppløst i blodet? Øker for eksempel mengden bundet oksytocin proporsjonalt med det som er oppløst?

– Det vet vi ikke ennå, men underveis i forsøkene søkte vi råd hos Knut Fredrik Seip ved Farmasøytisk institutt. Da kom vi til at det beste er å måle den totale mengden oksytocin, ikke bare det som er oppløst, forteller Wilson.

Dette er en kortversjon av den opprinnelige saken fra universitetsavisen Titans nettsider. Les hele saken her, som også inneholder forskernes erfaringer med publisering i Open Access. 

Referanse: 

Ole Kristian Brandtzæg, Proteomics tools reveal startlingly high amounts of oxytocin in plasma and serum i Scientific Reports, nr. 6, august 2016.