Selv om barn med astma kan få pustevansker ved fysisk aktivitet, burde de ikke avstå fra å være aktive, mener forsker. Med tilrettelagt aktivitet og riktig medisin, kan de også være med på leken. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Barn kan være aktive selv om de har astma

Riktig medisinering og tilrettelagte aktiviteter kan gi barn og unge med astma helsegevinst og glede av fysisk aktivitet. Det kommer frem i en ny doktoravhandling.

– Astma er en kronisk sykdom som snører sammen og gjør at du puster dårligere. Dermed ligger det også en forventning om at begrenset pust fører til begrenset aktivitet, men det er ikke alltid riktig, sier Thomas Westergren.

Han er utdannet sykepleier og er i disse dager ferdig med en avhandling om hva som hemmer og fremmer fysisk aktivitet hos barn og unge med astma. 

– Barn med astma kan ha begrensninger i lungekapasiteten på grunn av sykdommen, men det er sjelden grunn til avstå fra fysisk aktivitet, sier Westergren.

Ikke konstant pustebesvær

Han viser til at pustevanskene stort sett kan behandles med medisiner. Dessuten er ikke pustebesværet konstant hos en med astmadiagnose.

– Astma er en såkalt heterogen sykdom, det vil si at den kan opptre ulik, og symptomene varierer over tid. Sykdommen kan også påvirkes av kald luft, pollensesongen og forurensning, sier Westergren.

Fysisk aktivitet hos barn og unge er bra for helsen, og deltakelse i ulike aktiviteter innebærer sosialt samvær og inkludering.

– Vi vet at det er lettere å holde seg aktiv som voksen hvis man har lært å holde seg fysisk aktiv i barne- og ungdomsårene, sier Westergren.

Mellom 11 og 20 prosent av barn og unge i Norge har astma. Ved fysisk aktivitet kan anstrengelsen utløse akutt bronkokonstriksjon, det vil si at barnet puster dårligere. Dette forekommer hos 37 prosent av tiåringer med astma.

Minsker symptomer

Westergren mener likevel at barn og unge med astma bør leve et aktivt liv.

–  Fysisk aktivitet kan minske symptomene ved astma. Bedre fysisk form kan redusere bronkial hyperreaktivitet, som kort sagt betyr færre anfall med tett pust. Fysisk aktive barn med astma opplever mer glede og livskvalitet, sier Westergren.

Han mener de fleste med astma kan leve et aktivt liv med optimal medisinsk behandling. Problemet er at noen barn og foreldre velger bort fysisk aktivitet for å unngå symptomer. I klartekst innebærer det at astmadiagnosen kan bli en hemsko.

– Alvorlig astma begrenser deltakelse i fysisk aktivitet av nærmest åpenbare fysiologiske grunner. Men det er også psykososiale og miljømessige grunner til at fysisk aktivitet velges bort. Våre funn kan tyde på at diagnosen i seg selv, særlig ved overvekt, oppleves begrensende på den fysiske aktiviteten, sier Westergren.

Barnas opplevelser

Westergren har gjennomført to kvantitative undersøkelser. Den ene med vekt på barnas egne opplevelser av i hvilken grad astma begrenser fysisk aktivitet. Den andre satte søkelyset på sammenhengen mellom fysisk aktivitet og psykososiale faktorer.

– Med psykososiale faktorer menes i denne sammenheng selvrapporterte personlige, mellommenneskelige og miljømessige faktorer, sier han.

Den tredje delen av doktoravhandlingen er en gjennomgang av den litteraturen som finnes om sammenhenger mellom fysisk aktivitet og psykososiale og sosioøkonomiske faktorer.

Testet barn

Funnene er nokså samstemte om at det er mer enn fysiologi som virker inn på den fysiske aktiviteten til de med astmadiagnose.

For å teste hvordan barn med astma kan stimuleres til økt fysisk aktivitet og bedre fysisk form, gjennomførte Westergren og hans kolleger et eksperiment. Seks barn i alderen ti til tolv år med astma deltok i et seksukers opplegg med aktiv lek. Aktiviteten var tilrettelagt for barna og bekreftet at astma ikke trenger å hemme fysisk aktivitet.

– Eksperimentet bekreftet at medisinsk behandling og psykososial tilrettelegging kan bidra til høy intensitet og glede ved fysisk aktivitet for barn og unge med astma. Min konklusjon er at medisin og tilrettelagte aktiviteter kan gjøre barn med astma i stand til å være fysisk aktive i likhet med sine jevnaldrende, sier Westergren.

Voksnes ansvar

Han mener ansvaret for å legge til rette for aktivitet på barnas premisser ligger hos lærere, helsesøster, leger, annet helsepersonell og foreldre.

– I Kristiansand finnes det for eksempel tilbud til kolspasienter som vil holde seg i fysisk aktivitet. Barn og unge med astma henvises til Geilomo barnesykehus for et opphold på flere uker for å få tilsvarende hjelp, sier Westergren.

Sammen med kolleger i Kristiansand og Oslo er han i gang med å lage et aktivitetsopplegg tilpasset barn og unge med astma. Westergren ser for seg et lavterskelprogram som kan gjennomføres lokalt.

– Gevinsten vil være friskere barn og etter hvert friskere voksne. Er du fysisk aktiv som ung, har du bedre helse. Og det vil du få igjen for når du blir voksen, sier Westergren. 

Referanse:

Westergren, T.: Pushing myself is easier when physical activity is fun - Children and adolescents with asthma and their perceptions of participation in physical activity. Doktoravhandling ved UiA (2017)

Avhandlingen er gjennomført i samarbeid med forskergruppene ORAACLE (the Oslo Research Group of Asthma and Allergy; the Lung and Environment) ved Oslo Universitetssykehus.

Powered by Labrador CMS