Bildet viser ødeleggelsen av kjemiske våpen som inneholdt nervegassen Sarin. Bildet er tatt ved Johnston Atoll Chemical Agent Disposal System på 1990-tallet. (Foto: U.S. Army Chemical Materials Agency/wikimedia commons)
– Kampen mot kjemiske våpen er ikke over
I år er det 20 år siden Kjemivåpenkonvensjonen ble underskrevet. Selv om den er den mest vellykkede nedrustingsavtalen vi har, er det er ingen grunn til å hvile på laurbærene, mener sjefsforsker Pål Aas.
Det er kun fem år igjen før stormaktene USA og Russland har destruert sine aller siste kjemiske våpen. Det kan vi takke Kjemivåpenkonvensjonen for. I år er det 20 år siden avtalen ble underskrevet.
I denne podcasten kan du høre Pål Aas prate mer om kjemiske våpen, og hvordan FFI jobber med temaet:
Overvåker kjemisk industri
Kjemivåpenkonvensjonen regulerer alt fra internasjonal handel med kjemiske produkter, til hva som er tillatt innenfor forskning og utvikling.
Konvensjonen forbyr utvikling, produksjon, lagring, besittelse og bruk av kjemiske våpen. Forbudet omfatter giftige kjemikalier som kan forårsake død, midlertidig uførhet eller varige skader på mennesker eller dyr, i tillegg til leveringsmidler for slike kjemikalier.
Aas har fulgt prosessen siden forhandlingene startet på 1980-tallet og er i dag medlem i det vitenskapelige rådet i OPCW – organisasjonen som skal overvåke at alle medlemslandene følger konvensjonen.
OPCW mottok Nobels fredspris i 2013 for å ha arbeidet med et internasjonalt forbud mot kjemiske våpen. I tillegg til å samarbeide med FN om inspeksjoner, slik tilfellet var i Syria, gjennomfører OPCW kontroll av medlemslandenes kjemiske industri, og de legger til rette for internasjonal forskning.
Det er kun Nord-Korea, Egypt, Israel og Sør-Sudan som ikke har forpliktet seg til avtalen. Men at de tradisjonelle militærmaktene kvitter seg med kjemiske våpen, betyr ikke at kampen mot slike våpen er over, ifølge Aas.
– OPCW har ikke utspilt sin rolle. Det er fortsatt viktig at de har kontroll på en globalisert kjemisk industri. De spiller også en viktig rolle i å etablere nasjonale lovverk for å forhindre brudd på konvensjonen. Kjemiske våpen må ikke gjenoppstå, sier Aas.
Den teknologiske terskelen for å produsere slike våpen er dessuten blitt lavere. At terrorgrupper eller andre tar i bruk kjemiske våpen, er ikke usannsynlig.
– I dag er det mulig å lage kjemikalier med biologiske metoder, og det er mulig å produsere virus ved hjelp av kjemiske metoder, understreker Aas.
– Derfor er det behov for nasjonale eksperter innen nye produksjonsmetoder og human toksikologi.
FFI forsker både på hvordan vi kan beskytte oss mot kjemiske angrep, men også hvordan vi kan oppdage farlige stoffer, finne ut hva slags stoffer som er tatt i bruk og hvordan vi kan behandle dem som er utsatt for angrep.
Annonse
– Vi trenger et arsenal av behandlinger, men det er fortsatt store huller i kunnskapen, og det settes ikke av store midler internasjonalt til å forske på temaet, advarer Aas.
I forbindelse med 20-års markeringen maner Aas at det er på sin plass med litt god gammeldags folkeopplysning.
– Det må gis opplæring slik at universiteter, høgskoler og forskningsinstitusjoner vet hva kjemivåpenkonvensjonen innebærer for dem. Vi må passe på at forskning og undervisning foregår i overensstemmelse med Norges internasjonale forpliktelser. Her har Kunnskapsdepartementet et ansvar, understreker Aas.
