Har menneskeheten vært i krig med seg selv så lenge det har vært sivilisasjon? Dette bildet fra 1965 viser amerikanske kamphelikoptre som gir dekningsild til sør-vietnamesiske tropper, som er på vei til å angripe en Viet Cong-leir nord for Tay Ninh.

Myter om krig og vold

Forskeren forteller:

Har vi virkelig bare hatt 292 år med fred i verden?

11.11 2016 04:00

«Beregninger utført av en tidligere preses i Det Norske Videnskaps-Akademi med hjelp av historikere fra en rekke land viser at vi siden år 3600 f Kr bare har hatt 292 år med fred i verden. Siden år 650 f.Kr. har det vært 1656 rustningskappløp. Seksten av dem endte i økonomisk kollaps, resten i krig.»

I litt ulike varianter har denne historien gått rundt i mediene i godt over 60 år.

Militære tidsskrifter, både i øst og vest, så vel som blad utgitt av fredsbevegelsen, har tatt denne historien for god fisk. Dette trass i at den opprinnelige forfatteren, Norman Cousins, i undertittelen på sin artikkel i en avis i St. Louis, refererte til et ‘tankeeksperiment’ og senere refererte til historien som ‘fantasi’.

Tallet for antall år med fred i verden ser ut til å være hentet fra noen forholdsvis løse antakelser fra europeiske historikere i annen halvdel av 1800-tallet, mens statistikken for rustningskappløp som endte i krig er ren diktning fra Cousins side – i likhet med referansen til Det Norske Videnskaps-Akademi. I den første artikkelen hans het den norske forskeren for sikkerhets skyld dr. Storhjerne.

Likevel vandret denne historien fra fantasiens verden inn i den populærfaglige litteraturen om krig og fred. Selv om opprinnelsen er blitt avslørt en rekke ganger, første gang allerede i 1962, har det vært vanskelig å få historien utradert. Den siste referansen jeg har funnet til den, er i en lærebok i årsaker til krig fra et velrenommert amerikansk fagbokforlag, utgitt i 2013, hvor den riktignok presenteres med en viss skepsis.

Det er utført seriøs forskning både om antall år med krig og fred og om sammenhengen mellom kapprustning og krig, og jeg har ikke noe ønske om å markere avstand fra den advarselen om kapprustningen som Norman Cousins ønsket å formidle. Problemet er det ikke er noen sammenheng mellom den seriøse forskningen og den populærfortellingen som har vandret verden rundt i to generasjoner.

Dette er kanskje den mest slitesterke myten om krig og fred fra vår tid. Men det er mange flere. Her er seks til.

Flere sivile enn militære dør i krig

«I gamle dager var 90 prosent av krigsofrene militær og bare 10 prosent sivile. I dag er det omvendt. Krig blir mer og mer ødeleggende for sivilbefolkningen.»

Det er ikke noe faglig grunnlag for disse tallene. Det er ikke noe nytt at krig har store skadevirkninger også for sivile. Noen nyvinninger i krigskunsten, sommasseødeleggelsesvåpen og teppebombing, innebærer åpenbart større risiko for sivile. Andre, som presisjonsvåpen, og sivilforsvar, virker i motsatt retning. Hvor disse tallene kommer fra, er ikke mulig å fastslå, selv om en kan identifisere noen publikasjoner som har en stor del av ansvaret for at slike tall har fått så stor spredning.

Krigen i Kongo var den største siden annen verdenskrig

«Krigen i Kongo (DRC) i slutten av 1990-årene krevde 5,4 millioner dødsofre og var den største krigen siden annen verdenskrig

Dette tallet stammer ikke fra noen telling av krigsofre, men fra en sammenlikning av dødeligheten førog etter krigen. Undersøkelsen tok utgangspunkt i et altfor lavt estimat for dødeligheten før krigen, og da blir den økte dødeligheten som følge av krigen naturligvis tilsvarende overvurdert.

Mange som har brukt dette tallet, har også gjort den feil at de har sammenliknet alle som døde som resultat av krigen i DRC (både de som falt i stridshandlinger og de som døde av sykdom, sult og nød i kjølvannet av krigen) med anslag for de døde i rene krigshandlinger i de to blodigste krigene etter annen verdenskrig, Korea og Vietnam. Men disse krigene førte også til tallrike indirekte dødsfall og krevde nesten helt sikkert flere menneskeliv totalt enn krigen i DRC.

Tre av fire kvinner ble voldtatt i Liberia

«75 prosent av kvinnene i Liberia ble voldtatt i løpet av borgerkrigen i 1990-årene.»

 De fleste av oss har ikke hørt noe på en stund om denne brutale borgerkrigen, men de mange voldtektene er det mange som har hørt om. Senest ble denne påstanden gjengitt uten motforestillinger i en rapport fra FNs høykommissaær for flyktninger i midten av oktober i år. 

Rapporten siterer en surveyundersøkelse fra Verdens helseorganisasjon (WHO) som fant at 77,4 prosent var blitt voldtatt og 64,1 prosent av disse igjen voldtatt av flere forskjellige. Men ingen må la seg lure av den tilsynelatende nøyaktigheten av disse tallene, siden WHOs undersøkelse spesielt studerte ofre for seksuell vold. Undersøkelsen er altså ikke på noen måte representativ for kvinner i Liberia i allmennhet. Igjen kan vi konstatere at et alvorlig problem, nemlig seksuell mishandling i krig, i økende grad er gjenstand for seriøs forskning, men at denne forskningen overskygges i nyhetsbildet av myter.

Teksten fortsetter under bildet.


Et barn bærer en kalasjnikovgevær i Afabat i Etiopia, den 23. april 1990, under krigen mellom etiopiske regjeringsstyrker og eritreiske opprørere. Eritrea løsrev seg fra Etiopia og ble en egen stat i 1991. (Foto: Shulz Eppers / AP Photo / NTB scanpix)

200.000 barnesoldater

«Det er 200.000 barnesoldater som deltar i kriger rundt om i verden.»

Slike tall ble spredd av en rekke humanitære organisasjoner for snaut et tiår siden. Men tallet savner et faglig grunnlag. Det er sannsynligvis altfor høyt, men ingen har noe pålitelig globalt estimat. Bruk av barnesoldater i mange konflikter er et dypt bekymringsfullt fenomen. Men barnesoldater er ikke noe nytt fenomen fra de siste tiårene. Vi finner dem allerede i Spartas krig mot Aten i 400 fKr.

Moderne krig krever flere liv

«Moderne krig blir stadig mer brutal og krever flere menneskeliv.»

I absolutte tall representerer første halvdel av det tjuende århundre et perverst høydepunkt når det gjelder menneskenes evne til å ta livet av hverandre i krig.  Bare vel et tiår senere satte Kina en liknende rekord i det som nå gjerne kalles ensidig vold, altså vold mot sivile som ikke er med i noe organisert opprør, da anslagsvis 45 millioner mennesker døde i ‘Det store spranget framover’ med kollektivisering av jordbruket og forsøk på forsert industrialisering.

Men etter annen verdenskrig har tallet på drepte i krig og borgerkrig falt dramatisk, og det samme gjelder statistikken for ensidig vold etter 1960. Enda mer dramatisk blir nedgangen om vi ser disse tallene i lys av den sterke befolkningsveksten i disse tiårene og fokuserer på sannsynligheten for at et tilfeldig menneske skal bli drept i krig eller ensidig vold.

Sivilisasjonen førte til krig

«Før sivilisasjonen gjorde sitt inntog, levde folk i fred med hverandre.»

Denne Rousseau-inspirerte tanken om ‘den edle villmann’ finner vi for eksempel i en fagartikkel fra 1965 av to norske fredsforskere og tanken er høyst levende i populærlitteraturen. Men de samfunn som vi for ikke mange tiår siden kalte ‘primitive’, hadde jevnt over enormt mye høyere rater av voldelige dødsfall enn i våre samfunn, selv om det fortsatt pågår en faglig debatt om hvor mye av dette som skal regnes som drap og hvor mye som krig. En oppsummering av arkeologen Lawrence Keeley fant at i gjennomsnitt var det vel en halv prosent av befolkningen i samfunn uten en organisert statsdannelse som døde i vold hvert år – mer enn ti ganger så mange som i vår tid dør hvert år i krig, borgerkrig, ensidig vold, mord, selvmord og trafikkulykker.

Har disse mytene noe til felles? De gir uttrykk for en utbredt pessimisme om at alt går til helvete og kanskje også for en moderne form for selvpisking – det er vår egen skyld! I sannhet, den moderne sivilisasjon skaper mange problemer, men vi kommer ikke videre ved å overdrive dem eller ved å se bort fra de framskritt vi har gjort underveis.

Endret 14.11.: I en tidligere versjon av teksten sto det at tallet for antall år med fred i verden var hentet fra fra europeiske historikere i annen halvdel av 1900-tallet. Det skulle være 1800-tallet.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Forskeren forteller

Denne spalten gir plass til forskere og studenter som med egne ord forteller om sin forskning.

Mer om artikkelforfatteren

Nils Petter Gleditsch er forsker ved Institutt for fredsforskning og professor emeritus i statsvitenskap ved NTNU. Han utgir i disse dager på Pax en bok med tittelen Mot en mer fredelig verden? der flere av disse mytene diskuteres mer utførlig.