For kvinner under 50 år er det dem med lav utdanning som har høyest risiko for å dø av brystkreft. Grunnen til det kan være at unge kvinner ikke er en del av mammografiprogrammet, mener forsker. (Foto: Eric Gaillard / Reuters)
For kvinner under 50 år er det dem med lav utdanning som har høyest risiko for å dø av brystkreft. Grunnen til det kan være at unge kvinner ikke er en del av mammografiprogrammet, mener forsker. (Foto: Eric Gaillard / Reuters)

Kvinner med lav utdanning dør oftere av brystkreft

Det norske helsevesenet skal ha lik behandling for alle. Men bedre diagnostikk og behandling har kommet kvinner med høy utdanning mest til gode, mener forsker.

Published

Å være høyt utdannet gir større risiko for å dø av brystkreft. Det har i hvert fall vært tallenes tale i Norge siden 70-tallet. Forklaringen har blant annet vært at høyt utdannede får barn sent, som er forbundet med høyere risiko for å få brystkreft.

Men nå har tallene snudd.

Norske kvinner under 50 år med lav utdanning har nemlig større risiko for å dø av brystkreft enn de med høy utdanning, viser en ny studie fra Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse ved Oslo universitetssykehus, Kreftregisteret og Folkehelseinstituttet.

– Det er tankevekkende at dette skjer i Norge, hvor det er stort fokus på lik behandling for alle, mener Cassia Trewin, en av forskerne bak studien.

Forbedring har slått skjevt ut

Trewin forteller at det generelt er færre kvinner som dør av brystkreft enn før. Men at denne forbedringen har slått skjevt ut.

– Bedre diagnostikk og behandling ser ut til å ha kommet kvinnene med høyere utdanning mer til gode enn de med lav utdanning.

Cassia Bree Trewin. (Foto: Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse)
Cassia Bree Trewin. (Foto: Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse)

Undersøkte endringer over tid

For å undersøke sammenhengen mellom brystkreft og utdanning i perioden 1971-2009, hentet forskerne relevant informasjon om over to millioner kvinner som var eldre enn 35 år. Til dette brukte de flere forskjellige nasjonale registre.

I løpet av disse årene fikk 69 380 av kvinnene brystkreft og 25 630 døde av sykdommen.

Dette er første gang noen har undersøkt endringer i sammenhengen mellom brystkreft og utdanningsnivå over tid.

Størst forskjell før mammografi

For kvinner i alle aldre, var det ikke lenger noen sammenheng mellom utdanning og det å dø av brystkreft på 2000-talllet.

Og for de under 50 år var det altså en ny sammenheng, nemlig at lavt utdannede hadde høyest risiko for å dø av brystkreft.

Trewin tror grunnen til at endringen er størst for kvinner under 50 år er at de ikke er en del av mammografiprogrammet.

– Det kan hende at kvinner med lav utdanning venter lenger med å oppsøke legen etter at de har fått symptomer. Det er også mulig det går lenger tid fra de oppsøker lege til de faktisk får diagnosen.

Hun mener derfor det er viktig med bedre informasjon til alle kvinner om symptomer for brystkreft.

– I Norge skal helsetilbudet være likt for alle. Tidlig diagnose har mye å si for sjansen til å overleve.

Lavt utdannede får barn senere enn før

Brystkreft har blitt regnet som en av de få sykdommene hvor høy utdanning er en ulempe. Noe av forklaringen har altså vært at høyt utdannede kvinner venter lenger med å få barn enn lavt utdannede.

Men å få barn sent er en trend i hele befolkningen.

– Kvinner med lav utdanning utsetter også å få barn. Alder for førstefødte øker for begge grupper, men mest for de med lav utdanning, forteller Trewin, som jobber med en doktorgrad ved Nasjonal kompetansetjeneste for Kvinnehelse og Universitetet i Oslo.

Hun mener at dette kan være med på å forklare hvorfor høy utdanning ikke lenger er en ulempe.

Mangler informasjon om behandling

For å virkelig kunne svare på hvorfor lav utdanning nå gir høyere risiko for brystkreft, trenger forskerne informasjon om livsstil og medisinsk behandling.

– Vi skulle gjerne hatt informasjon om hvor lang tid det tar fra kvinnen oppsøker legen til hun får diagnose og hvor lang tid det tar til hun får behandling, forteller Trewin.

I mangel av denne informasjonen vil Trewin og kollegaene hennes bruke tilgjengelig kunnskap om brystkreften til kvinnene, nemlig hvilket stadium kreften har nådd.

– Vi skal bruke stadium av brystkreften til å se om det er forskjell på hvor avansert kreften er når den oppdages.

Hvis kreften til de lavt utdannede har blitt mer alvorlig før de får diagnose, kan det tyde på at de oppsøker lege senere – Eller at det har tatt lenger tid før de har fått en diagnose.

Referanse:

C.B. Trewin m.fl: Changing patterns of breast cancer incidence and mortality by education level over four decades in Norway, 1971–2009, European Journal of Public Health, Vol. 27, 2017. Sammendrag.