Når kvinner slutter å amme babyen, begynner en merkelig prosess i brystenes melkekjertler. Brystene endres på få dager fra å være fulltids, melkeproduserende fabrikker til å bli vanlige vedheng på kroppen. 

Men hva gjør at melkekjertlene går fra å skille ut melk til å bli kannibal-aktige? Britiske forskere har identifisert et protein som virker som en bryter. Det slår på prosessen som får cellene til å spise opp sine døende naboer.

Studien er publisert i tidsskriftet Developmental Cell.  

Hormoner setter igang melken

Kvinnebryster inneholder et nettverk av kanaler, innpakket i en polstring av fett. Når kvinner blir gravide, sørger hormonsignaler for at epitelcellene rundt kanalene sprer seg og former kule-lignende alveoler, som lager melk når barnet blir født.

Men når kvinner slutter å amme, begynner disse strukturene å ødelegge seg selv. 

Omfattende omforming i brystene

– De form-messige endringene som skjer med brystvev mellom perioder med melkeproduksjon og amming og perioder uten amming er omfattende og har vært kjent i en årrekke, sier Kristian Prydz ved Universitetet i Oslo til forskning.no. 

Han er professor ved seksjon for fysiologi og cellebiologi ved Institutt for biovitenskap.

• Les også: Amming beskytter mot brystkreft

Smertefri ryddejobb

– Etter en viss tid uten amming vil mange av epitelcellene starte en kontrollert selvmordsprosess kalt apoptose, dette er også kjent for hvite blodceller som har utspilt sin rolle i kroppen, forklarer Prydz. 

Kroppens immunceller fjerner vanligvis døde og døende celler gjennom en prosess som kalles fagosytose.

Men mengden avfall i brystene etter amming er så stor at man kunne forvente en alvorlig betennelse, smerter eller vevsskader.

Likevel går nedbrytingen vanligvis udramatisk og smertefritt for seg. 

Enorm ryddejobb har vært et mysterium 

Men hvordan kan overflødig melk og store mengden døde celler bli fraktet bort fra brystkjertlene uten at det utløser en aktivering av immunapparatet?

– Dette har til nå vært en nøtt for forskerne, sier Matthew Naylor, som er kreftbiolog ved Universitetet i Sydney. 

Proteinet Rac1 er essensielt for å få igang normal melkeproduksjon. Men kan proteinet også være involvert i prosessen med å omdanne brystene etter amming? Det lurte Nasreen Akhtar ved Universitetet i Sheffield på. For å påvise dette ut, fjernet hun dette hormonet fra drektige mus.

– I stedet for at cellene løsner og forsvinner ut i kanalene og skaper betennelse, sørger Rac1 for at de døende cellene blir sittende fast i vevet og spises av nabo-epitelceller, som kalles fagocytose, sier Prydz.

En egen form for hvite blodceller gjør vanligvis dette, men de ser ut til å spille en ubetydelig rolle her. Det er kanskje overraskende, kommenterer Prydz. 

Musunger døde da forskeren fjernet protein

– Forskerne fjernet genet som koder for proteinet Rac1 hos musene lokalt i bryst-epitelcellene midtveis i svangerskapet, ikke i alle vev, forklarer Prydz. Dette er et protein som er viktig i mange vev. 

– Hadde de slått ut genet i alle celler, ville musene trolig ikke overlevd til fødselen, sier han. 

Musenes første kull overlevde, men de var mindre i størrelse enn normalt. Trolig fordi melken de lagde inneholdt mindre fett og protein. De neste kullene med musunger døde.

– De døde trolig av underernæring, forklarer Prydz, og sier videre at dette må skyldes at Rac1 krevet for viktige trinn i tilbakedannelse og reaktivering av brystvevet og dets melkeproduksjon. 

Forskerne observerte at musene fikk en kraftig reduksjon i utskillelse av melkefett og melkeproteiner.

Kanalene var betydelig utvidet.

– Både melkeproteiner, fettstoffer og døde epitelceller var i kanalene, som førte til en form for oversvømmelse, forteller Prydz.

Musene hadde en kronisk betennelse i brystvevet, på grunn av opphopning av døde celler og gammel melk. 

De døde cellene var utenfor rekkevidde for nabocellene som ellers hadde spis dem opp.

Musenes evne til å omdanne brystvevet og produsere melk ved senere drektighet var redusert. 

Dette viser for første gang at Rac1 fremmer oppryddingen og bortfraktingen av avfall, som igjen er avgjørende for at vevet kan fungere senere.  

Kan proteinet ha en rolle i kreftutvikling?

Den enorme mengden av overflødig vev og melk må bort raskt etter melkeproduksjonen, men immuncellene kan ikke fjerne dette alene. Dermed ender det i en kronisk betennelse og vevskader.

– Proteinet ser ut til å spille en viktig rolle i å hjelpe til med ryddejobben, sier Charles Streuli, som var veileder på studien.

Funnet kan være et nytt skritt på veien mot å forstå utviklingen av brystkreft, tror kreftbiolog Naylor.

Han mener at siden Rac1 spiller en viktig rolle i å fjerne døde celler og unngå betennelse, kan proteinet Rac1 kanskje også spille en rolle i utviklingen av brystkreft.

Økt risiko rett etter graviditet

Forskerne mener studien kan gi ny innsikt i hva som går galt når noen kvinner får brystkreft. For selv om amming beskytter mot brystkreft på lang sikt, har kvinner også økt risiko for å utvikle brystkreft de første fem til ti årene etter graviditet. Da har kreften også en tendens til å være mer aggressiv.

En av teoriene er at brystbetennelse i perioden etter amming kan fyre opp kreft.

Men det kreves mer forskning for å påvise dette.

Prydz kjenner ikke til statisikk om brystkreft i forhold til tiden etter amming:

– Men immunapparatet er viktig i mange sammenhenger som har med kreft å gjøre, noen ganger mer direkte enn andre ganger, sier han.

Viktige forbehold 

Prydz mener at man må ta et viktig forbehold siden studien er gjort på mus. 

– Det er grunn til å tro at mekanismene er like eller svært beslektet hos mennesker, men noen nyanser kan ofte variere, sier Prydz. 

Han er også skeptisk til at Naylor påstår at melkeproduksjonen stenges av etter 72 timer uten amming. 

– Jeg vil tro dette gjelder for mus, uten at jeg kan se det bekreftet noe sted, sier han. 

Prydz er også skeptisk til at Rac1 forklarer hele omdanningen. 

Referanse:

Akhtar mf: Rac1 Controls both the secretory function of the mammary gland and its remodeling for successive gestations. Developmental Cell, DOI: 10.1016/j.devcel.2016.08.005