– Det handler om å få de polske barna engasjert i naturen, forteller Stan Nitak fra Maria Grzegorzewska Universitetet i Warszawa.

Han har deltatt som tolk og miljøekspert i prosjektet som skal få polske barn ut av klasserommet og barnehagen. Han er utdannet geolog og har tidligere bodd i Norge og snakker flytende norsk. 

Nitak brenner for at læring om naturen må tidlig på plass:

– Skal det komme en endring, må vi prøve å forandre utdanningsløpet for dem som skal bli lærere i Polen, sier han. 

– Vi kan ikke bare trykke på en knapp når barna blir 18 år og forvente at de skal begynne å ta ansvar for miljøet og naturen rundt seg, kommer det kontant fra Kirsti Vindal Halvorsen.

Hun er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder og er den norske teamlederen i prosjektet.

• Les også: Slik kan barnehagebarn bli miljøbevisste

Pioner i prosjektet

Halvorsen er en av få pionerer innen feltet barn og natur i Norge. Gjennom flere tiår har hun jobbet og forsket på denne tematikken.

Allerede i 1991 ga hun ut boken Barn oppdager naturen i samarbeid med Magnhild Mogstad Tveit. Det var akkurat denne utgivelsen som skulle bli starten på et internasjonalt samarbeid mer enn 20 år senere.

– En dag får jeg en telefon fra Polen. Stan tok kontakt og lurte på om boken fantes på engelsk. Han ville jobbe med miljøengasjement. En ide begynte å ta form. Tenk om vi kunne lage et prosjekt der jeg delte mine erfaringer fra Norge med Polen.  

Stan Nitak ønsket å lære av norske barnehager og skolemodeller for utelek og aktivitet. Håpet var å tenne engasjementet for natur tidlig hos barna.

– Det er avgjørende å inkludere barnehager og skoler i tett samarbeid med universiteter som utdanner lærere, forteller Nitak fra Warszawa.

Ideen skulle bli til samarbeidsprosjektet med polske lærerutdannere og forskere fra Maria Grzegorzewska Universitetet og Universitetet i Agder. Partnerskapet fikk navnet Miljøutdanning for bærekraftig utvikling i lærerutdanningen.

Norske barn får friere tøyler

– Å få barn til å bry seg om naturen og ta vare på den er ikke engang et tema mange steder i dag. Derfor må lærerstudentene ut i praksis for å se hvordan teorien og tankesettet fungerer, ifølge Halvorsen.

Da den polske delen av prosjektgruppen kom til Norge første gang, besøkte de en norsk utebarnehage og ble overrasket over hvor frie tøyler barna hadde.

– Det polske teamet var ikke vant til å se barnehagebarn spikke med kniv og klatre i trær. Og nettopp derfor skulle det bli så viktig med uteaktivitet og praktiske øvelser i vårt samarbeid.

• Les også: Elevar lærer meir med utforskande undervisning

Småkryp, mark og forstørrelsesglass

Universitetet i Agder arrangerte feltkurs på Randøya utenfor Kristiansand. Deltagerne var ansatte fra polske barnehager, lærere og rektor fra en småskole og lærerutdannere som underviser ved Maria Grzegorzewska universitetet samt teamet fra Universitetet i Agder.

De bodde sammen i militærbrakker og levde et primitivt øyliv i fire dager.

– Feltarbeid gir store fordeler. Du blir fort kjent når du både jobber og lager mat sammen. Gruppen opplevde at alle er avhengige av hverandre for å få det til. Og ikke minst så bryter man med tradisjoner med å være så mye ute i naturen og ikke inne på et møterom eller forelesningssal.

På Randøya fikk det polske teamet oppleve den norske naturen. Her ble det mange ulike praktiske øvelser for å fremme samarbeid, kreativitet og oppdage mangfold og sammenheng i naturen. 

I strandkanten fant de skjell, maneter, krabber og krepsdyr. Nitak forteller at alle små og store funn ble studert nøye med forstørrelsesglass.

– Det var en opplevelse! Det er ikke ofte vi får kontakt med så variert natur på så lite område, skog, fjell, planter, hav og livet rundt.

– Det var så mange oppfinnsomme øvelser som virkelig åpnet øynene for hvordan man kan lære om naturen til barn. Bare å holde en mark i hånden, se hvordan den beveger seg, hva den spiser, det gjorde noe med oss.

Dead mouse-pedagogikk

Halvorsen la vekt på mer opplevelser og mindre planlegging, struktur og lærerorientert pedagogikk.

– I partnerskapet er vi opptatt av medvirkning. I Norge er det lovpålagt at barn skal få medvirke i undervisningen. Dette er en demokratisk tenkemåte som skal ivareta både elever og lærere.

Særlig noe som kalles Dead Mouse-pedagogikk, gjorde inntrykk på det polske prosjektteamet.

– Det er en historie om en lærer som har planlagt at barna skal gå ut og finne blader fra fem ulike trær og lære seg navnet på disse. Mens de ser etter blader, finner plutselig barna en død mus, noe som vekker et stort engasjement hos barna. Læreren har ikke planlagt å finne en døde mus og ber dem se bort fra musen og presser videre på for å få barna til å finne de fem ulike trærne. 

– Vi må ha mindre Dead Mouse-pedagogikk. Vi må i stedet la barna selv medvirke til deres egne opplevelser og læring. Hva finner de der ute på sin oppdagelsesferd? Det kan fremme barns engasjement og forståelse fordi det er deres oppdagelser som settes i sentrum, understreker Halvorsen og legger til:

– Det er egentlig dét dette prosjektet handler om: å delta og erfare selv. Direkte naturopplevelser er viktig. 

• Les også: Slik kan elevar bli betre i naturfag

Håp for mer utendørs undervisning

Adamina Korwin-Szymanovska underviser ved Maria Grzegorzewska Universitetet og var med i den polske prosjektgruppen både som lærerutdanner, oversetter og organisator.

– Prosjektet var som å åpne en ny bok. Jeg har lært at naturen er den beste læreren. Vi har forandret måten vår å tenke på når det gjelder å lære utenfor klasserommet.   

– Dead Mouse-pedagogikken gjorde at jeg forstod hvor viktig utendørs aktiviteter er i læreprosessen. Jeg har selv sett og erfart at det fungerer.

Korwin-Szymanoswska bruker prosjektet aktivt i sin undervisning og er særlig opptatt av at barnehager og førskoler skal lære barna å ta ansvar for seg selv i naturen.

– Pedagogikken som setter søkelyset på barnet, er både mer humanistisk og demokratisk, og det ga resultater. Tiden i barnehagen og tidlig barneskole et av de viktigste stadiene i et barns liv. Derfor må vi bruke vår kunnskap om undervisning klokt så vi på beste måte kan utvikle barnas kapasiteter.

Nå håper hun at det blir en varig endring i det polske utdanningssystemet:

– Jeg vil fortsette å jobbe for mer utendørs aktiviteter for barn i barnehager og forskolen. Jeg har i løpet av partnerskapet forandret måten jeg jobber med mine lærerstudenter på og jeg lærer dem å bygge holdninger som fremmer utendørs aktiviteter.

Resultater og stor produksjon

Partnerskapet har resultert i fem publikasjoner fra den polske prosjektgruppen. Bøkene dokumenterer arbeidet som ble gjort og funn i forbindelse med partnerskapet. Utgivelsene brukes også i undervisningen av lærerstudentene ved Maria Grzegorzewska Universitetet.

I dag er barn fra fem barnehager og førskoler i Warszawa utendørs minst en dag i uken sammen med en forsker fra Maria Grzegorzewska universitetet. Og flere skal det bli. Både Stan Nitak fra miljøorganisasjonen Gap Polska og Adamina Korwin-Szymanowska har håp for fremtiden, tross utfordringer for prosjektet:

– En av de største utfordringene i hverdagen er nok å få med en ekstra lærer når barna skal ut, siden dette er obligatorisk i Polen. En annen utfordring er at enkelte foreldre er skeptiske til at barna er så mye ute i all slags vær. Men den største utfordringen er nok å bryte mønstre hos lærere, forteller Stan Nitak.

– Jeg håper flere polske lærere vil utvikle en bærekraftig måte å tenke på. I et lengre løp vil det gjøre livene våre og neste generasjon mer bærekraftig, sier Korwin-Szymanowska.

• Les også: Etterlyser mer bruk av skolebibliotekene i undervisningen