På havbunnen kan dyr erstatte hverandre hvis noen arter forsvinner ut av økosystemet. Derfor betyr det kanskje ikke så mye for økosystemet som helhet hvis en art forsvinner. (Foto: Seaphotoart / Shutterstock / NTB scanpix)
Når en art dør, kan andre arter overta jobben deres
– Noen ganger «reparerte» økosystemet seg selv, mens andre ganger hadde tapet av arten en ytterligere negativ effekt, sier den danske forskeren bak studien.
Når dyrearter dør, kan andre dyr overta rollen de har i miljøet, viser ny forskning.
For eksempel kan reker, muslinger og ormer overta jobben med å vende rundt på havbunnen hvis den ene arten forsvinner.
Det innebærer at konsekvensen for miljøet kan være mer eller mindre alvorlig enn antatt. Modeller som beregner konsekvensene av tap av dyrearter må derfor justeres, forteller den danske forskeren bak studien.
– Hittil har vi forskere antatt at når en art dør, forsvinner rollen dens i økosystemet. Forskningen vår viser at det ikke nødvendigvis er slik, og at andre arter kan overta rollen og enten forsterke eller forminske det avtrykket som arten hadde på omgivelsene, sier doktorgradsstudent Matthias Schmidt Thomsen fra Ocean and Earth Science ved University of Southampton.
– Det må vi ta med i de modellene som beregner konsekvensene av artstap.
Den nye studien er offentliggjort i det vitenskapelige tidsskriftet Scientific Reports.
Gir innsikt i biologisk mangfold
Stefan Neuenfeldt er seniorforsker ved DTU AQUA, Institut for Akvatiske Ressourcer, ved Danmarks Tekniske Universitet og forsker på nettopp dynamikk i økosystemer.
Han har ikke deltatt i det nye forskningsarbeidet, men han har lest artikkelen og er begeistret.
Neuenfeldt forteller at det i forskningskretser lenge har vært en diskusjon om hvordan man skal betrakte tap av arter fra et økosystem.
Tradisjonelt ser forskere på tap av artene i seg selv, mens det har vært for lite fokus på tap av funksjonalitet i økosystemet, altså det de forskjellige artene utfører. Det skyldes delvis at det har vært vanskelig å måle.
– Jeg liker studien fordi den bidrar til en bedre forståelse av det funksjonelle biologisk mangfoldet i økosystemer. Det leder oss et skritt videre i forståelsen av hvorfor det er viktig å bevare bestemte arter i et økosystem: De kan kompensere for tap av andre arter. Det er viktig å forstå at når det skjer endringer i biologisk mangfold i et økosystem, må noe kompensere for tapt funksjonalitet, og her kommer forskerne med en mekanistisk forståelse av hvordan det skjer, sier Neuenfeldt.
Snur opp-ned på konvensjonell forståelse
Blant forskere har det lenge vært en generell forståelse av at når en art forsvinner fra et gitt miljø, mister miljøet den funksjonen som arten utførte.
Som eksempel kan man betrakte muslinger, som snur på sanden i havbunnen og dermed frigir masse næringsstoffer som ulike mikroorganismer lever av.
Når muslingene forsvinner, får ikke mikroorganismene noe å leve av.
Mikroorganismer befinner seg nederst i næringskjeden, så det sender en sjokkeffekt gjennom hele systemet.
Plankton spiser vanligvis mikroorganismer, og fisk spiser plankton. Så når mikroorganismene forsvinner, blir det mindre fisk i havet.
Dermed kan det bli en dyr affære når muslingene forsvinner.
Andre organismer kan overta
Det er imidlertid et «men» i ligningen, og det er det Matthias Schmidt Thomsen og hans kolleger har beskrevet.
Når muslingene dør, kan andre dyr overta. Det kan for eksempel være reker eller ormer.
Kanskje blir det flere reker, som inntar nisjen som muslingene har etterlatt. Kanskje rekene er flinkere til å snu på havbunnen, så funksjonen i miljøet kan til og med bli forsterket.
Det er selvfølgelig også en mulighet at funksjonen forsvinner helt, eller at rekene bare kan å opprette en del av funksjonen. Men bildet er ikke enten-eller
Må implementeres i modeller
Den nye innsikten kan bli viktig for de modellene som skal beregne konsekvensene av at dyr forsvinner.
Det gjelder ikke bare i havet, men også på land, der forskere allerede har observert at noen fuglearter kan overta etter hverandre. Det gjelder også for trær og planter.
Forskere forsøker hele tiden å finne ut hvordan naturen vil se ut i fremtiden. Særlig tatt i betraktning av at vi mennesker hele tiden endrer på det fundamentet for livet på jorden.
Vi vet at utslipp av nitrogen i havet påvirker dyrelivet, og derfor vil forskerne vite hva som skjer når ulike arter bukker under for presset.
Ofte har det en sosioøkonomisk interesse å finne ut hva det vil bety for fiskeyngel at muslinger forsvinner.
– Når politikere og miljøforvaltere skal ta beslutninger, trenger de et klart bilde av konsekvensene, sier Matthias Schmidt Thomsen.
Data fra den virkelige verden
I den nye studien har forskerne tatt for seg havbunnen utenfor irskekysten.
I alt lever det 139 arter i samspill med hverandre i havbunnen, og hver av dem eksisterer i forskjellig antall, har forskjellige innflytelse på økosystemet, beveger seg forskjellig, spiser forskjellig og så videre.
Alt sammen er dokumentert i mange hundre vitenskapelige studier som Matthias Schmidt Thomsen har dykket ned i.
Ved hjelp av en datamodell kunne forskerne beregne hva som ville skje hvis de fjernet en bestemt art.
I noen av simuleringene fjernet forskerne sjeldne arter andre ganger de største artene, som ofte bukker raskest under for klimaendringer.
Dermed kunne de se at når noen arter forsvant, overtok andre arter ofte funksjonen i miljøet.
– Noen ganger «reparerte» økosystemet seg selv, mens andre ganger hadde tapet av arten en ytterligere negativ effekt. Bildet er mye mer nyansert og komplekst enn vi hadde forestilt oss, forklarer Matthias Schmidt Thomsen.
Referanse
Matthias S. Thomsen mfl: Consequences of biodiversity loss diverge from expectation due to post-extinction compensatory responses, Scientific Reports (2017), doi: 10.1038/srep43695
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
