- Man har lenge lett etter Synechococcus i Polhavet uten å finne nevneverdige forekomster. Det er dermed i seg selv interessant at vi fant store forekomster nord-vest for Svalbard, skriver forskerne.

Nye bakterier beveger seg inn i arktiske farvann

Forskeren forteller:

Kjempesmå bakterier som gjør en viktig jobb er i ferd med å bevege seg nordover.

3.3 2017 04:00

Blåskjell, makrell og atlanterhavstorsk har nådd Svalbard de siste årene, og er et tydelig tegn på en «atlantifisering» av våre nordligste farvann. Atlantisk vann har alltid strømmet inn i Polhavet, både gjennom Barentshavet og Framstredet vest for Svalbard. De siste årene har det innstrømmende vannet blitt varmere noe som medfører at varmeelskende organismer nå trives ved polare breddegrader og at torsken kan forekomme lengre nord enn før.

Blåskjell og ulike fiskearter er imidlertid ikke de eneste nykommerne. I en ny studie viser vi at varmeelskende mikrobielle organismer, som blågrønn-bakterien Synechococcus, sprer seg nordover og inn i arktiske farvann.

Kjempesmå bakterier som gjør en viktig jobb

Blågrønn-bakterier i slekten Synechococcus finnes i øvre vannlag i alle verdenshav. Det kan være opp til 1 til 4 milliarder av dem per liter med sjøvann. De store forekomstene gjør at Synechoccocus spiller en viktig rolle for CO2-opptaket i havet selv om selve bakterien er encellet og mindre enn to mikrometer i diameter . De er altså bare en brøkdel av størrelsen på sengemidden du sover sammen med hver natt.


Synechocccus er de oransje «dottene» på bildet, og de skiller seg fra de andre bakteriecellene nettopp ved at de har pigmenter i cellen, noe «vanlige» bakterier ikke har. Den store, lange cellen er en kiselalge. (Foto: Paulsen m.fl)

Denne bakterietypen er viktig fordi den driver fotosyntese slik planter og alger gjør. Halvparten av verdens totale primærproduksjon, det vil si fotosyntesens omdanning av uorganisk karbon (CO2) til organisk karbon, skjer i havet.Synechococcus alene bidrar trolig til en femtedel av denne produksjonen.

Kan ha endret seg for å tåle kulde

Man har lenge lett etter Synechococcus i Polhavet uten å finne nevneverdige forekomster. Det er dermed i seg selv interessant at vi fant store forekomster nord-vest for Svalbard. Ikke nok med det - vi fant også, ved hjelp av eksperimenter, at Synechococcus kan vokse i det kalde overflatevannet ved iskanten.

Det har tidligere vært antatt at Synechococcus ikke lever og formerer seg når temperaturen er under fire grader, mens vi kunne dokumentere vekst helt ned til to grader. En mulig forklaring på dette er at den Synechococcus-typen vi fant i dette området genetisk har tilpasset seg kalde omgivelser.

Vil de bli en viktig matkilde?

Den genetiske kartleggingen og eksperimentelle arbeidet vi utførte er ikke tilstrekkelig til å forutsi hvorvidt Synechococcus vil bli en betydelig del av næringsnettet i det sentrale Polhavet i fremtiden.  

Dataene viser at det fremdeles er mye høyere forekomster av Synechococcus i kjernen av det varme atlantiske vannet som strømmer inn til Polhavet langs vestkysten av Svalbard enn i de kalde arktiske farvannene nord for Svalbard. Dette kan tyde på at enn så lenge har Synechococcus ikke formet en lokal arktisk stamme i Polhavet og at den arktiske bestandene har opphav lenger sør, akkurat som tilfellet er for blåskjell og makrell.

Akkurat som for disse mer kjente havdyrene, er det også enda uvisst om, og i tilfelle hvordan, Synechococcus kommer til å forandre det arktiske næringsnettet slik vi kjenner det i dag. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Forskeren forteller

Denne spalten gir plass til forskere og studenter som med egne ord forteller om sin forskning.

Les mer om Synechoccocus

Her kan du lese tidsskriftsartikkelen denne teksten er bygget på: 

Maria L. Paulsen mfl.: Synechococcus in the Atlantic Gateway to the Arctic Ocean. Frontiers 2016. doi: 10.3389/fmars.2016.00191

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Universitetet i Oslo

Rørsangere på Malta har kjapt tilpasset seg et varmere klima og får flere unger. Dette er viktig for bevaring av naturområder også i Norge, sier Miljødirektoratet.

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Dette er den første store studien som samanliknar den laksearten vi har i norsk natur med norsk oppdrettslaks.

– Noen ganger «reparerte» økosystemet seg selv, mens andre ganger hadde tapet av arten en ytterligere negativ effekt, sier den danske forskeren bak studien.