Blåskjell, makrell og atlanterhavstorsk har nådd Svalbard de siste årene, og er et tydelig tegn på en «atlantifisering» av våre nordligste farvann. Atlantisk vann har alltid strømmet inn i Polhavet, både gjennom Barentshavet og Framstredet vest for Svalbard. De siste årene har det innstrømmende vannet blitt varmere noe som medfører at varmeelskende organismer nå trives ved polare breddegrader og at torsken kan forekomme lengre nord enn før.

Blåskjell og ulike fiskearter er imidlertid ikke de eneste nykommerne. I en ny studie viser vi at varmeelskende mikrobielle organismer, som blågrønn-bakterien Synechococcus, sprer seg nordover og inn i arktiske farvann.

Kjempesmå bakterier som gjør en viktig jobb

Blågrønn-bakterier i slekten Synechococcus finnes i øvre vannlag i alle verdenshav. Det kan være opp til 1 til 4 milliarder av dem per liter med sjøvann. De store forekomstene gjør at Synechoccocus spiller en viktig rolle for CO₂-opptaket i havet selv om selve bakterien er encellet og mindre enn to mikrometer i diameter . De er altså bare en brøkdel av størrelsen på sengemidden du sover sammen med hver natt.

Denne bakterietypen er viktig fordi den driver fotosyntese slik planter og alger gjør. Halvparten av verdens totale primærproduksjon, det vil si fotosyntesens omdanning av uorganisk karbon (CO₂) til organisk karbon, skjer i havet.Synechococcus alene bidrar trolig til en femtedel av denne produksjonen.

Kan ha endret seg for å tåle kulde

Man har lenge lett etter Synechococcus i Polhavet uten å finne nevneverdige forekomster. Det er dermed i seg selv interessant at vi fant store forekomster nord-vest for Svalbard. Ikke nok med det - vi fant også, ved hjelp av eksperimenter, at Synechococcus kan vokse i det kalde overflatevannet ved iskanten.

Det har tidligere vært antatt at Synechococcus ikke lever og formerer seg når temperaturen er under fire grader, mens vi kunne dokumentere vekst helt ned til to grader. En mulig forklaring på dette er at den Synechococcus-typen vi fant i dette området genetisk har tilpasset seg kalde omgivelser.

Vil de bli en viktig matkilde?

Den genetiske kartleggingen og eksperimentelle arbeidet vi utførte er ikke tilstrekkelig til å forutsi hvorvidt Synechococcus vil bli en betydelig del av næringsnettet i det sentrale Polhavet i fremtiden.  

Dataene viser at det fremdeles er mye høyere forekomster av Synechococcus i kjernen av det varme atlantiske vannet som strømmer inn til Polhavet langs vestkysten av Svalbard enn i de kalde arktiske farvannene nord for Svalbard. Dette kan tyde på at enn så lenge har Synechococcus ikke formet en lokal arktisk stamme i Polhavet og at den arktiske bestandene har opphav lenger sør, akkurat som tilfellet er for blåskjell og makrell.

Akkurat som for disse mer kjente havdyrene, er det også enda uvisst om, og i tilfelle hvordan, Synechococcus kommer til å forandre det arktiske næringsnettet slik vi kjenner det i dag.