Nanojern renser forurenset jord ved å bryte de sterke bindingene mellom klor og karbon, som finnes i mange av de farligste miljøgiftene. Denne teknologien blir allerede tatt i bruk i USA, og stadig flere europeiske land følger etter. (Foto: Erik Joner)

Nanopartikler kan også ha en positiv miljøeffekt

De er knøttsmå og blir ofte uglesett, men ikke alle er farlige for miljøet.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - Les mer

Fact: Click to add text

Nanorem

Nanorem er et europeisk forskningsprosjekt med en rekke partnere fra forskning og industri. Målet har vært å implementere teknologien med nanopartikler for rensing av forurenset jord i Europa. NIBIO har blant annet ledet en arbeidspakke som har tatt for seg potensielle negative effekter på miljøet knyttet til dette. Prosjektet ble avsluttet vinteren 2017. Les mer om forskningsresultatene her.

Finansiering: EU FP7

Nanopartikler er kunstig skapte partikler av mikroskopisk størrelse som finnes i kosmetikk, maling og en rekke andre forbruksvarer. Ikke rent sjelden får de negativ oppmerksomhet, og deres ufordelaktige helse- og miljøeffekter har vært gjenstand for en rekke studier de siste årene.

Forskere ved NIBIO har nå undersøkt om bruk av nanopartikler for rensing av jord kan være uheldig for miljøet.

De konkluderer med at nanopartikler av jern som blir sprøytet inn i jord, slett ikke er så ille som mange har fryktet – faktisk viser det seg at nanojern utelukkende har positive miljøeffekter.

Bruker opp oksygen

NIBIO-forskerne Erik Joner og Claire Coutris har funnet ut at nanopartikler av jern har en utelukkende positiv effekt på miljøet. (Foto: Kathrine Torday Gulden)

Utgangspunktet for forskningsarbeidet er at enkelte nanopartikler, som jern, klarer å spalte sterke bindinger mellom klor og karbon som kjennetegner mange av de farligste miljøgiftene.

– I motsetning til nanopartikler av sølv er ikke nanojern i seg selv giftig. Det de imidlertid kan gjøre, er å bruke opp oksygenet i miljøet de befinner seg i, forteller Erik Joner, som har utført forsøkene sammen med kollega Claire Coutris.

Fenomenet han snakker om skjer fordi jernpartikler i møte med oksygen gjennomgår en kjemisk reaksjon som kalles oksidasjon. Oksidering kan føre til at bakterier og andre organismer i jord blir kvalt ved at partiklene bruker opp oksygenet fra omgivelsene de befinner seg i.

Det er imidlertid ikke like ille som det høres ut. Når nanojern blir sprøytet ned i jord, skjer det nemlig via dype brønner som slipper ut partiklene under grunnvannsnivå der det uansett er oksygenfritt. Og det er nettopp det at nanopartiklene oksiderer, som gjør dem så nyttige for rensing av jord.

Frigjør energi

– Når jernpartiklene kommer i kontakt med oksygen og oksiderer, frigjør de energi som ødelegger klorbaserte miljøgifter som DDT og PCB, forteller Joner videre.

– Denne energien er den samme som metallisk jern gir fra seg når det ruster. Den er kraftig, noe som er helt nødvendig for å bryte ned de sterke klorbindingene i giften, legger han til.

Når kloret i miljøgiften ikke er bundet til organisk stoff lenger, er det for vanlig bordsalt å regne – altså helt ufarlig for omgivelsene det befinner seg i.

Vil rense ti ganger så mange områder

Nanopartikler for rensing av forurenset jord er allerede mye brukt i USA. Stadig flere europeiske land følger etter, særlig nå som forskningsprosjektet Nanorem, som dette arbeidet har inngått i, er avsluttet med overveiende positive resultater.

– Vår tanke i Nanorem har vært at hvis vi finner en renseteknologi som koster en tiendedel av det det ellers ville kostet å få bukt med miljøgifter i jord, ja, da kan vi behandle ti ganger så mange forurensede områder for de midlene som er avsatt til slike formål, sier Joner.

Takket være nanojernets mange positive egenskaper bør dette ifølge forskerne være mulig å oppnå, i hvert fall for å få bukt med de klorholdige miljøgiftene som finnes i jord i flere europeiske land.

– Så gjenstår det å se om vi finner egnede nanopartikler som klarer å ødelegge andre typer miljøgifter også, for eksempel fluorbaserte. Til det trengs det mye mer forskning, sier Joner til slutt.

Powered by Labrador CMS