Den knyttede neven kan spille en viktig rolle for motivasjonen i et idrettsoppgjør. (Foto: arek_malang / Shutterstock / NTB scanpix)
Spør en forsker: Hvorfor knytter vi neven når vi vinner?
Når idrettsstjerner vinner et poeng eller en kamp, markeres det ofte med en knyttet neve. Men hvorfor?
Knytter alle idrettsmenn neven?
Janne Mortensen mener at den knyttede neven er populær i de fleste idrettsgreiner fordi den er lett å utføre – uansett om det er tennis eller svømming.
Det er Jørn Hansen uenig i:
– Det er sjeldent at en individuell friidrettsutøver knytter neven ved seier, det skjer som regel i tvekamper eller lagidretter. De som vinner i for eksempel svømming eller høydehopp, jubler mer. Den knyttede neven er mer utbredt når utøvere har vunnet direkte over en motstander eller et lag. Da er maktdemonstrasjonen tydeligere.
Fotballspilleren Lionel Messi, tennisspilleren Serena Williams.
To verdenskjente idrettsstjerner med mange seiere bak seg. Tross ulike idrettsgrener, nasjonaliteter, temperament og kjønn har de minst én ting til felles: De knytter neven når de vinner.
Det er de ikke alene om. Idrettsutøvere overalt på kloden, på alle nivåer og i alle typer idrettsgrener, løfter ofte en knyttet neve i været når de scorer et poeng eller vinner en kamp.
Men hvorfor er det slik?
Det lurer en leser på. Han har blant annet sett på atferden til sin en av sine idoler, tennisspilleren Rafael Nadal.
«Hvorfor knytter idrettsstjerner neven når de vinner? Kommer det «bare» av at de etterligner andre idrettsfolk, eller har det også et fysiologisk aspekt i seg?», spør han.
Antikkens idrettsstjerner knyttet ikke neven
Vi ringer Jørn Hansen, som er professor ved Institut for Idræt og Biomekanik ved Syddansk Universitet i Danmark.
Hansen tar oss helt tilbake til idrettens tidlige år i antikkens Hellas. Hadde leseren sett en konkurranse den gangen, for flere tusen år siden, hadde han sannsynligvis ikke sett knyttede nevner hos den seirende parten, forteller Hansen.
– Jeg kjenner ikke til eksempler på knyttede never som seiersritual i antikken, selv om jeg ikke kan utelukke det. På de antikke keramikkvasene som viser forskjellige disipliner, har jeg ikke sett knyttede never, sier han.
Men neven var ikke helt fraværende.
– Det fantes nevekamp. Det foregikk uten boksehansker, men med lærstrimler rundt den knyttede neven. Å slåss med bare never ble altså allerede i antikken forbundet med en maktdemonstrasjon, forteller Hansen.
Ville ikke ha straffespark
Heller ikke den moderne idrettens inntog på 1800-tallet introduserte en knyttet seiersneve, forteller Hansen. Moderniseringen av idretten var særlig kjennetegnet av at idrett ble organisert i lokale foreninger med organiserte konkurranser.
– Den gangen var oppfatningen av idrett mye mer dannet enn i dag. Den gang ville man ikke «terrorisere» motstanderen. Det var viktig med stil, eleganse og gentlemanstil i idrettsgrener som badminton, tennis og fotball. For eksempel var et kjent engelsk amatørfotballag fra den borgerlige overklassen mot innføringen av straffespark – for ekte gentlemen unngår overtredelser foran mål, sier han.
– Neven som seiersritual har nok blitt mer vanlig etter at det har blitt mer prestisje knyttet til å vinne.
Politisk symbol
Men det er ikke bare utviklingen i idretten som kan forklare dette ritualet.
– Den knyttede neven og makten kom til å henge sammen da neven ble kjent som et maktsymbol innen politiske bevegelser slik som arbeiderbevegelsen. Da to svarte utøvere vant medaljer i sprint til OL i Mexico i 1968, knyttet de også neven på seierspallen for å markere «black power». Den knyttede neven er altså en maktdemonstrasjon i hele samfunnet, forklarer Hansen.
Sammenhengen med politikken får støtte av Janne Mortensen, som har en mastergrad i idrettspsykologi og er tidligere forsker. I dag er hun utøvende idrettspsykolog.
– Idrett stammer historisk sett fra kamp. Så jeg tenker på den knyttede neven som en levning fra den gang vi kjempet mot hverandre fysisk. Det er altså både historikk og symbolikk forbundet med en knyttet neve: Den er et uttrykk for overskudd, å ha makt og være i støtet. Det er et overtak når idrettsstjerner knytter neven – slik de ville gjøre hvis de var i kamp, sier Mortensen.
Roping – men ikke knyttneve – kan forbedre prestasjoner
Det er altså en markering av styrke. Spørsmålet er om knyttneven også gir bedre prestasjoner. Vi spør Ulrik Dalgas, som er førsteamanuensis ved Institut for Folkesundhed og Idrett ved Aarhus Universitet i Danmark.
Han kan ikke se noen slik sammenheng.
– Det gir ikke umiddelbart fysiologisk mening at en knyttet neve skulle forbedre en idrettsutøvers prestasjoner. Jeg tror mer på at det er noe kulturelt eller historisk, noe som er tillært, sier han.
Han kjenner imidlertid til eksempler på at andre ritualer kan forbedre prestasjoner.
– Studier viser at noen tennisspillere kan slå hardere, og spydkastere kan kaste lenger, hvis de roper, sier han.
– Men de roper jo mens de er i gang med prestasjonen. Den knyttede neven kommer først etterpå. Derfor har jeg problemer med å se at den skulle hjelpe.
Kan hjelpe psykologisk
Den knyttede neven kan fortsatt spille en viktig rolle for innsatsen, understreker Janne Mortensen.
– Den knyttede neven kan være et uttrykk for den indre psykologiske kampen utøvere gjennomgår. Et tegn på at «jeg tror, jeg kjemper, jeg legger meg ikke ned». Men den er også en styrkemarkering overfor motstandere, trenere og tilskuere, sier hun.
Det er derfor idrettsstjerner ofte knytter neven når de innhenter motstanderen etter å ha ligget under, utdyper hun.
Den motivasjonen som den knyttede neven skal hjelpe til med å finne eller bevare, er ifølge Mortensen helt sentral for utfallet.
– Motivasjon er avgjørende i idrett. Vi unngår vanligvis press, så idrettsutøvere må takle motarbeidende tanker og ubehag. Det krever enormt overskudd å stå imot de følelsene, og det letteste er å gi opp, sier hun.
– Derfor må utøvere tåle ubehaget. Akkurat når det gjør mest vondt og er aller mest ubehagelig. Her kan konkrete symboler være en stor hjelp. Den knyttede neven vil kognitivt minne utøveren om at det er verdt det. At vedkommende er en person som fortsetter og kjemper.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
